2 Mosebok 16:32
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
Moses said, "This is what the LORD has commanded: 'Let an omer of it be kept for future generations so that they can see the bread I gave you to eat in the wilderness when I brought you out of the land of Egypt.'"
Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’
Og Mose sagde: Dette er det Ord, som Herren befoel: Fyld en Omer deraf, at forvares til eders Efterkommere, paa det de maae see det Brød, som jeg bespiste eder med i Ørken, der jeg udførte eder af Ægypti Land.
And Moses said, This is the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Og Moses sa: «Dette er hva Herren befaler: 'Fyll en omer av det og behold det for dine etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»
And Moses said, This is the thing which the LORD commands: Fill an omer of it to be kept for your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you out of the land of Egypt.
Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.'"
Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.'
Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: La en omers mengde bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
Og Moses sa: Dette er ordren som Herren har gitt: La en omer av det bli bevart for fremtidige generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenlandet da jeg førte dere ut av Egypt.
And Moses{H4872} said,{H559} This is the thing{H1697} which Jehovah{H3068} hath commanded,{H6680} Let{H4393} an omerful{H6016} of it be kept{H4931} throughout your generations,{H1755} that they may see{H7200} the bread{H3899} wherewith I fed{H398} you in the wilderness,{H4057} when I brought you forth{H3318} from the land{H776} of Egypt.{H4714}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)}, This is the thing{H1697} which the LORD{H3068} commandeth{H6680}{(H8765)}, Fill{H4393} an omer{H6016} of it to be kept{H4931} for your generations{H1755}; that they may see{H7200}{(H8799)} the bread{H3899} wherewith I have fed{H398}{(H8689)} you in the wilderness{H4057}, when I brought you forth{H3318}{(H8687)} from the land{H776} of Egypt{H4714}.
And Moses sayde: this is that which the Lorde commaundeth: fyll a Gomor of it, that it maye be kepte for youre childern after you: that they maye se the bred wherewith he fedd you in wyldernesse, when he had broughte you out of the lande of Egipte.
And Moses sayde: This is it that ye LORDE hath commaunded: Fill a Gomor therof to be kepte for youre posterities, yt they maye se the bred, wherwith I fed you, whan I brought you out of ye lande of Egipte.
And Moses said, This is that which the Lord hath commanded, Fill an Omer of it, to keepe it for your posteritie: that they may see the bread wherewith I haue fed you in wildernesse, when I brought you out of the land of Egypt.
And Moyses sayd: this is that which the Lorde commaundeth, fill a gomer of it, whiche may be kept for your chyldren after you, that they may see the bread wherwith I haue fed you in the wyldernesse when I brought you out of the lande of Egypt.
¶ And Moses said, This [is] the thing which the LORD commandeth, Fill an omer of it to be kept for your generations; that they may see the bread wherewith I have fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt."
And Moses saith, `This `is' the thing which Jehovah hath commanded: Fill the omer with it, for a charge for your generations, so that they see the bread which I have caused you to eat in the wilderness, in My bringing you out from the land of Egypt.'
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the thing which Jehovah hath commanded, Let an omerful of it be kept throughout your generations, that they may see the bread wherewith I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.
And Moses said, This is the order which the Lord has given: Let one omer of it be kept for future generations, so that they may see the bread which I gave you for your food in the waste land, when I took you out from the land of Egypt.
Moses said, "This is the thing which Yahweh has commanded, 'Let an omer-full of it be kept throughout your generations, that they may see the bread with which I fed you in the wilderness, when I brought you forth from the land of Egypt.'"
Moses said,“This is what the LORD has commanded:‘Fill an omer with it to be kept for generations to come, so that they may see the food I fed you in the wilderness when I brought you out from the land of Egypt.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll en omer med manna i den, og legg den framfor Herren for å oppbevares gjennom generasjonene.
34 Som Herren befalte Moses, slik la Aron det framfor vitnesbyrdet, for å oppbevares.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
36 En omer er en tiendedel av en efa.
14 Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
17 Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mye, noen lite.
18 Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.
19 Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.
5 På den sjette dagen skal de forberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler til daglig.
6 Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egypts land.
21 De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver, og hele menighetens ledere kom og fortalte Moses.
23 Han sa til dem: Dette er hva Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbat for Herren. Bak det som skal bakes, og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side for å holdes til morgenen.
24 De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
25 Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken.
31 Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
32 Da svarte Jesus dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen; men det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen.
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
11 Herren talte til Moses og sa:
12 Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
3 Og Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere dro ut fra Egypt, fra trellehusets tid, for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet. Det skal ikke spises surdeigsbrød.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
17 Dere skal holde usyrets brøds høytid, for på denne dagen har jeg ført deres hær ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle generasjoner som en evig ordning.
6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
16 Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
40 Og Moses fortalte Israels barn alt det Herren hadde befalt ham.
17 Og Herren talte til Moses og sa,
18 Si til Israels barn og fortell dem: Når dere kommer inn i landet jeg bringer dere til,
8 Folket gikk omkring og samlet det, malte det i kverner eller knuste det i mortere, kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av frisk olje.
9 Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
3 Du skal ikke spise syret brød med det; i syv dager skal du spise usyret brød, nødens brød, for du dro ut av Egyptens land i hast, slik at du kan huske den dagen du dro ut av Egyptens land alle ditt livs dager.
28 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
29 Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.
21 Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
23 Og han la brødet i orden på det for Herrens åsyn, som Herren hadde befalt Moses.
18 Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, i måneden Abib, for det var i måneden Abib du dro ut av Egypt.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
6 Og Moses sa: Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.
4 Og Moses talte til hele menigheten av Israels barn og sa: Dette er det HERREN har befalt, og han sa:
3 Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
14 Denne dagen skal dere holde som en minnedag, og dere skal feire den som en fest for Herren gjennom alle generasjoner. Dere skal feire den som en evig bestemmelse.
5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.