5 Mosebok 8:3
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre, og han mettet deg med manna, som hverken du eller dine fedre kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
He humbled you and allowed you to hunger, then fed you with manna, which neither you nor your fathers knew, to teach you that man does not live on bread alone, but on every word that comes from the mouth of the Lord.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og så ga han deg manna å spise, en mat som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmygede dig og lod dig hungre, og gav dig Man at æde, hvilket du ikke kjendte, og ei dine Fædre kjendte; at han vilde lade dig vide, at Mennesket lever ikke ved Brødet alene, men Mennesket lever ved alt det, som udgaaer af Herrens Mund.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceeth out of the mouth of the LORD doth man live.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og deretter ga han deg manna å spise, noe du ikke kjente til, heller ikke dine fedre, for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you did not know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by every word that comes out of the mouth of the LORD does man live.
Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han mettet deg med manna, som du ikke kjente og som dine fedre ikke kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe ukjent for deg og dine fedre, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled{H6031} thee, and suffered thee to hunger,{H7456} and fed{H398} thee with manna,{H4478} which thou knewest{H3045} not, neither did thy fathers{H1} know;{H3045} that he might make thee know{H3045} that man{H120} doth not live{H2421} by bread{H3899} only,{H905} but by everything that proceedeth{H4161} out of the mouth{H6310} of Jehovah{H3068} doth man{H120} live.{H2421}
And he humbled{H6031}{(H8762)} thee, and suffered thee to hunger{H7456}{(H8686)}, and fed{H398}{(H8686)} thee with manna{H4478}, which thou knewest{H3045}{(H8804)} not, neither did thy fathers{H1} know{H3045}{(H8804)}; that he might make thee know{H3045}{(H8687)} that man{H120} doth not live{H2421}{(H8799)} by bread{H3899} only{H905}, but by every word that proceedeth{H4161} out of the mouth{H6310} of the LORD{H3068} doth man{H120} live{H2421}{(H8799)}.
He humbled the and made the hongre and fed the with man which nether thou nor thy father knewe of. to make the know that a man must not lyue by bred only: but by al that procedeth out of the mouth of the Lorde must a man lyue.
He chastened the, and let the hunger, and fed the with Manna (which thou and thy fathers knewe not) to make the knowe, that man lyueth not by bred onely, but by all that proceadeth out of the mouth of the LORDE.
Therefore he humbled thee, and made thee hungry, and fed thee with MAN, which thou knewest not, neither did thy fathers know it, that he might teache thee that man liueth not by bread onely, but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lord, doth a man liue.
He humbled thee, and suffered thee to hunger, & fed thee with Manna, which neither thou nor thy fathers knewe of, to make thee knowe that a man doth not lyue by bread only: but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lorde, doth a man lyue.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every [word] that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.
`And He doth humble thee, and cause thee to hunger and doth cause thee to eat the manna (which thou hast not known, even thy fathers have not known), in order to cause thee to know that not by bread alone doth man live, but by every produce of the mouth of Jehovah man doth live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he made low your pride and let you be without food and gave you manna for your food, a thing new to you, which your fathers never saw; so that he might make it clear to you that bread is not man's only need, but his life is in every word which comes out of the mouth of the Lord.
He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.
So he humbled you by making you hungry and then feeding you with unfamiliar manna. He did this to teach you that humankind cannot live by bread alone, but also by everything that comes from the LORD’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 At da ditt hjerte blir hovmodig, og du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land, fra slavehusets lenker;
15 Som ledet deg gjennom den store og forferdelige ørkenen med brennende slanger og skorpioner og med tørke, der det ikke var vann; som hentet vann til deg fra klippen av flint;
16 Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
4 Men han svarte og sa: «Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.»
1 Alle budene som jeg gir deg i dag, skal dere følge, så dere kan leve, bli tallrike og gå inn og ta landet i eie som Herren sverget til deres fedre.
2 Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
4 Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord fra Gud.»
4 Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
5 Du skal forstå i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrar Herren din Gud deg.
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
32 Da svarte Jesus dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen; men det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen.
33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt du har gjort med dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres er ikke blitt utslitte, og skoene dine er ikke slitt på foten din.
6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at Jeg er Herren, deres Gud.
6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
32 Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
9 Et land der du kan spise brød uten knapphet, og der du ikke mangler noe; et land med jernmalm i sine steiner, og hvor du kan utvinne kobber fra fjellene.
10 Når du har spist og er mett, skal du prise Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
49 Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at den som spiser av det, ikke skal dø.
31 Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke som mannaen deres fedre spiste og døde. Den som spiser av dette brødet, skal leve evig.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.
24 og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.
25 Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle.
12 Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
18 Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom, slik at han kan stadfeste sin pakt som han sverget til dine fedre, slik det er denne dag.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
17 For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.
3 Du skal ikke spise syret brød med det; i syv dager skal du spise usyret brød, nødens brød, for du dro ut av Egyptens land i hast, slik at du kan huske den dagen du dro ut av Egyptens land alle ditt livs dager.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
2 Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, og la deres sjel fryde seg i overflod.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land: åpne din munn vidt, og jeg vil fylle den.
9 For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.
35 Jesus svarte dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri sulte, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa: Ikke spis brød og drikk ikke vann, så skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.
13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere av.
11 Og hus fulle av alle gode ting, som du ikke fylte, uthugde brønner, som du ikke hogget ut, vinmarker og oliventrær, som du ikke plantet; når du har spist og blitt mett,
20 For at du kan elske Herren din Gud, lytte til hans røst, og holde deg til ham; for han er ditt liv, og dine dagers lengde: så du kan bo i det landet som Herren sverget å gi dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob, å gi dem.