5 Mosebok 4:36
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre hans stemme for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord fra midten av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.
Ut av himmelen fikk han deg til å høre sin stemme, for å kunne instruere deg; og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord midt fra ilden.
Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og du har hørt hans ord ut fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å undervise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
From heaven He caused you to hear His voice to teach you, and on earth He showed you His great fire, and you heard His words out of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Af Himmelen haver han ladet dig høre sin Røst, for at undervise dig, og paa Jorden haver han ladet dig see sin den store Ild, og du haver hørt hans Ord midt af Ilden.
Out of heaven he ma thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he shewed thee his great fire; and thou hearst his words out of the midst of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and upon earth he showed you his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å gi deg kunnskap, og på jorden viste han deg sin store ild, og hans ord hørte du midt ut av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden.
Fra himmelen selv kom hans stemme til dere, lærte dere; og på jorden lot han dere se sin store ild; og hans ord kom til deres ører ut av ildens hjerte.
Out of heaven{H8064} he made thee to hear{H8085} his voice,{H6963} that he might instruct{H3256} thee: and upon earth{H776} he made thee to see{H7200} his great{H1419} fire;{H784} and thou heardest{H8085} his words{H1697} out of the midst{H8432} of the fire.{H784}
Out of heaven{H8064} he made thee to hear{H8085}{(H8689)} his voice{H6963}, that he might instruct{H3256}{(H8763)} thee: and upon earth{H776} he shewed{H7200}{(H8689)} thee his great{H1419} fire{H784}; and thou heardest{H8085}{(H8804)} his words{H1697} out of the midst{H8432} of the fire{H784}.
Out of heauen he made the heare his voyce to nurter the, and vppon erth he shewed the his greate fyre, and thou hardest his wordes out of the fyre.
Out of heauen made he the to heare his voyce, that he might nurtoure the: and vpon earth he shewed the his greate feare, & out of ye fyre thou herdest his wordes:
Out of heauen hee made thee heare his voyce to instruct thee, and vpon earth he shewed thee his great fire, and thou heardest his voyce out of the middes of the fire.
Out of heauen he made thee heare his voyce, that he might instruct thee: & vpon earth he shewed thee his great fire, and thou heardest his worde out of the middes of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he shewed thee his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and on earth he made you to see his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
`From the heavens He hath caused thee to hear His voice, to instruct thee, and on earth He hath shewed thee His great fire, and His words thou hast heard out of the midst of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he made thee to see his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he made thee to see his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven itself his voice came to you, teaching you; and on earth he let you see his great fire; and his words came to your ears out of the heart of the fire.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and on earth he made you to see his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
From heaven he spoke to you in order to teach you, and on earth he showed you his great fire from which you also heard his words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Spesielt den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: 'Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle dager de lever på jorden, og lære sine barn.'
11 Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
12 Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
13 Og han erklærte for dere sin pakt, som han befalte dere å holde, nemlig de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
14 Og Herrens påbud til meg på den tiden var å lære dere regler og dommer, så dere skulle følge dem i det landet dere skulle gå over og ta i eie.
15 Pass derfor godt på dere selv, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere ved Horeb ut av ildens midte,
32 Spør nå om de dager som har vært, fra den dag da Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe slikt stort noen gang har skjedd eller har blitt hørt?
33 Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
35 Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren, han er Gud; det finnes ingen annen ved siden av ham.
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
5 Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa:
37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem, og førte deg ut med sin store kraft fra Egypt;
38 For å drive ut større og sterkere nasjoner for ditt ansikt, for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
22 Disse ordene talte Herren til hele fellesskapet deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og det tykke mørket, med høy røst, og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket.
25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.
26 For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
27 Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si, og så skal du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
19 Og verken løft dine øyne mot himmelen, og når du ser solen, månen og stjernene, hele himmelens hær, bli fristet til å tilbe dem og tjene dem, som Herren din Gud har delt ut til alle folk under hele himmelen.
20 Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.
22 Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
16 I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
4 som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Lyd min røst, og gjør etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud,
13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og gav dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
2 Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
3 Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4 Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
5 Du skal forstå i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrar Herren din Gud deg.
7 Herrens stemme deler ildens flammer.
16 Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
4 Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:
13 Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.
36 Men Herren, som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og ham skal dere tilbe, og til ham skal dere ofre.
18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
19 Og for å sette deg høyt over alle nasjoner han har skapt, til pris, navn og ære, slik at du kan være et hellig folk for Herren din Gud, som han har sagt.
31 Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
4 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.
1 Og Gud talte alle disse ordene og sa:
18 Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
2 Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.