2 Mosebok 3:2

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:30-35 : 30 Og da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flammende ild i en tornebusk i ødemarken ved fjellet Sinai. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa: 32 «Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp. 33 Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn. 34 Jeg har klart sett mitt folks nød i Egypt og hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å utfri dem. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt!» 35 Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer? - Ham sendte Gud som hersker og befrier ved engelen som viste seg for ham i busken.
  • 5 Mos 33:16 : 16 og for de kostelige tingene på jorden og dens fylde, og for den gode vilje til han som bodde i busken: la velsignelsen komme over Josefs hode og over hodet til ham som var utvalgt blant sine brødre.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
  • Mark 12:26 : 26 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest i Moses bok, hvordan Gud talte til ham i tornebusken, da han sa: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?
  • Luk 20:37 : 37 Men også Moses viste at de døde oppstår, i fortellingen om tornebusken, da han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
  • Joh 1:14 : 14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet. 9 Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde. 10 Han som har fridd oss fra så stor en dødsfare, og ennå frir oss; til Ham setter vi vår lit, Han skal også heretter fri oss.
  • Dan 3:27 : 27 Fyrstene, stattholderne, høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne deres var ikke skadet, og det var ingen lukt av ild på dem.
  • Hos 12:4-5 : 4 Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der talte han med oss. 5 Selv Herren, hærskarenes Gud, Herren er hans minne.
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot den mann som er min nærstående, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal bli spredt. Jeg vil rette min hånd mot de små.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg vil sende min budbringer, og han skal rydde vei foran meg: og Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel, ja, paktens budbringer, han som dere gleder dere over: se, han skal komme, sier Herren over hærskarene.
  • Rom 8:3 : 3 For det som loven ikke maktet fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld fordømte han synden i kjødet,
  • Jes 53:10-11 : 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd. 11 Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker kjøre over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
  • 1 Mos 15:13-17 : 13 Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år. 14 Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme, og deretter skal de dra ut med stor rikdom. 15 Men du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alder. 16 I den fjerde generasjon skal de komme tilbake hit, for amorittenes synd er ennå ikke fullkommen. 17 Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
  • 1 Mos 16:7-9 : 7 Og Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur. 8 Og han sa: Hagar, Sarais tjenestekvinne, hvor kommer du fra? Og hvor vil du gå? Hun svarte: Jeg flykter fra min frue Sarai. 9 Og Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din frue, og underkast deg hennes myndighet. 10 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt meget tallrik, så den ikke kan telles for sin mengde. 11 Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød. 12 Han skal bli som et villesel av et menneske; hans hånd vil være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo blant alle sine brødre. 13 Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
  • 1 Mos 22:15-16 : 15 Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen en gang til, 16 og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
  • 1 Mos 48:16 : 16 Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet.
  • 2 Mos 3:4-9 : 4 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg. 5 Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn. 6 Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud. 7 Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser. 8 Jeg har kommet ned for å fri dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet hvor kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor. 9 Nå, se, nødropet fra Israels barn har kommet opp til meg, og jeg har også sett undertrykkelsen som egypterne utsetter dem for. 10 Kom nå, så sender jeg deg til farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
  • 2 Mos 3:16 : 16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Sannelig, jeg har besøkt dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.'
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se på dette underlige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.

    4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.

    5Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.

    6Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 85%

    30Og da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flammende ild i en tornebusk i ødemarken ved fjellet Sinai.

    31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:

    32«Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp.

    33Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 1Moses gjette flokken til Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. Han ledet flokken til den borterste delen av ørkenen og kom til Guds berg, Horeb.

  • 73%

    16Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte han på Moses ut fra skyens midte.

    17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.

    18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:

  • 72%

    2Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.

    3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.

  • 71%

    21Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.

    22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»

  • 5For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.

  • 24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.

  • 70%

    4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.

    5Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa:

  • 70%

    1Og Herren viste seg for ham i Mamres eikelund, mens han satt ved inngangen til teltet sitt i dagens hete.

    2Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.

  • 16Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Sannelig, jeg har besøkt dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.'

  • 36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.

  • 29for vår Gud er en fortærende ild.

  • 13Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.

  • 3En ild går foran ham, og brenner opp hans fiender rundt omkring.

  • 33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.

  • 12Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.

  • 38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.

  • 36Herren talte til Moses og sa:

  • 69%

    1Moses svarte og sa: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg."

    2Da sa Herren til ham: "Hva er det du har i hånden?" Og han svarte: "En stav."

  • 3Foran dem fortærer en ild; og bak dem brenner en flamme: landet er som Edens hage foran dem, og bak dem er det en øde ørken; ja, ingenting skal unnslippe dem.

  • 27Jeg så noe som fargen av rav, som utseendet av ild rundt det, fra hoftene hans og oppover, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet utseendet av ild, og det hadde lysglans rundt seg.

  • 20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.

  • 14Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn, 'Jeg er har sendt meg til dere.'

  • 12Da sa han: Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.

  • 14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.

  • 1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra åpenbaringsteltet, og sa:

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»

  • 19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem.

  • 21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå dag og natt.

  • 15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over inngangen til teltet.

  • 6Og Moses sa: Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.

  • 17Israels lys skal bli en ild, og hans hellige til en flamme; og den skal brenne opp og fortære hans tornekratt og tistler på én dag.