2 Mosebok 3:2
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt.
Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. Moses saw that the bush was burning with fire, but it was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens Engel aabenbaredes for ham i en Ildslue, midt af en Tornebusk; og han saae, og see, Tornebusken brændte i Ilden, dog blev Tornebusken ikke fortæret.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
And the angel of the LORD appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, but the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
And the angell of the Lorde apeared vnto hi in a flame of fyre out of a bush. And he perceaued that the bush burned with fyre and consumed not.
And the angell of ye LORDE appeared vnto him in a flame of fyre out of the bush. And he sawe that ye bush brent wt fyre, and yet was not consumed,
Then the Angel of the Lord appeared vnto him in a flame of fire, out of the middes of a bush: and he looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angell of the Lorde appeared vnto hym in a flambe of fire out of the middes of a busshe: And he loked, and beholde the busshe burned with fire, and the busshe was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush [was] not consumed.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
and there appeareth unto him a messenger of Jehovah in a flame of fire, out of the midst of the bush, and he seeth, and lo, the bush is burning with fire, and the bush is not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of the Lord was seen by him in a flame of fire coming out of a thorn-tree: and he saw that the tree was on fire, but it was not burned up.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. He looked– and the bush was ablaze with fire, but it was not being consumed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se på dette underlige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.
4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.
5Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
6Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
30Og da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flammende ild i en tornebusk i ødemarken ved fjellet Sinai.
31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:
32«Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp.
33Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn.
1Moses gjette flokken til Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. Han ledet flokken til den borterste delen av ørkenen og kom til Guds berg, Horeb.
16Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte han på Moses ut fra skyens midte.
17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
2Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.
21Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.
22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
5For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.
24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
5Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa:
1Og Herren viste seg for ham i Mamres eikelund, mens han satt ved inngangen til teltet sitt i dagens hete.
2Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Sannelig, jeg har besøkt dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.'
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
29for vår Gud er en fortærende ild.
13Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
3En ild går foran ham, og brenner opp hans fiender rundt omkring.
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
12Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
36Herren talte til Moses og sa:
1Moses svarte og sa: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg."
2Da sa Herren til ham: "Hva er det du har i hånden?" Og han svarte: "En stav."
3Foran dem fortærer en ild; og bak dem brenner en flamme: landet er som Edens hage foran dem, og bak dem er det en øde ørken; ja, ingenting skal unnslippe dem.
27Jeg så noe som fargen av rav, som utseendet av ild rundt det, fra hoftene hans og oppover, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet utseendet av ild, og det hadde lysglans rundt seg.
20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
14Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn, 'Jeg er har sendt meg til dere.'
12Da sa han: Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.
1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra åpenbaringsteltet, og sa:
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»
19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå dag og natt.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over inngangen til teltet.
6Og Moses sa: Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.
17Israels lys skal bli en ild, og hans hellige til en flamme; og den skal brenne opp og fortære hans tornekratt og tistler på én dag.