Dommernes bok 13:20
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Når flammen steg opp fra alteret til himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.
For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.
Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
When the flame rose from the altar toward heaven, the angel of the Lord ascended in the flame of the altar. Seeing this, Manoah and his wife fell facedown to the ground.
Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
Og det skede, der Luen foer op af Alteret til Himmelen, da foer Herrens Engel op i Luen af Alteret; der Manoah og hans Hustru saae det, da faldt de paa deres Ansigter til Jorden.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.
For da flammen gikk opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så det og falt på sine ansikter til jorden.
For it happened, when the flame went up toward heaven from the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife watched it and fell on their faces to the ground.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
Det hendte, da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, at Herrens engel steg opp i alterets flamme. Mens Manoah og hans kone så dette, falt de på sine ansikter til jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
And wha the flamme wente vp from ye altare towarde heauen, the angell of the LORDE asceded vp in the flamme of the altare. Whan Manoah & his wife sawe yt, they fell downe to ye earth vpo their faces.
For when the flame came vp toward heauen from the altar, the Angel of the Lorde ascended vp in the flame of the altar, and Manoah and his wife behelde it, and fell on their faces vnto the grounde.
And whe the flambe came vp toward heauen from the aulter, the angell of the Lorde ascended vp in the flambe of the aulter: And Manoah and his wyfe loked vpon it, and fell on their faces vnto the grounde.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on [it], and fell on their faces to the ground.
For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
and it cometh to pass, in the going up of the flame from off the altar toward the heavens, that the messenger of Jehovah goeth up in the flame of the altar, and Manoah and his wife are looking on, and they fall on their faces to the earth,
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
And when the flame went up to heaven from the altar, the angel of the Lord went up in the flame of the altar, while Manoah and his wife were looking on; and they went down on their faces to the earth.
For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
As the flame went up from the altar toward the sky, the LORD’s angel went up in it while Manoah and his wife watched. They fell facedown to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg her, så vi kan tilberede en kje til deg.»
16Herrens engel sa til Manoah: «Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når dine ord går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
18Herrens engel svarte ham: «Hvorfor spør du etter mitt navn, siden det er hemmelig?»
19Så tok Manoah en kje med et matoffer og ofret det på en klippe til Herren, og engelen gjorde underfulle ting mens Manoah og hans kone så på.
21Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22Manoah sa til sin kone: «Vi må vel dø, fordi vi har sett Gud.»
23Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»
6Da kom kvinnen og fortalte mannen sin: «En mann fra Gud kom til meg, og hans ansikt var som Guds engles ansikt, meget fryktinngytende. Men jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.»
7«Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være nasireer for Gud fra mors liv til sin død.»
8Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
9Og Gud hørte på Manoahs bønn, og engelen fra Gud kom igjen til kvinnen mens hun satt i marka, men Manoah, mannen hennes, var ikke med henne.
10Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: «Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg forleden dag.»
11Manoah stod opp, fulgte etter sin kone, kom til mannen og sa til ham: «Er du mannen som snakket med kvinnen?» Og han sa: «Jeg er det.»
12Manoah sa: «La dine ord gå i oppfyllelse. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?»
13Herrens engel sa til Manoah: «Av alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun passe på.»
24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
2Det var en mann fra Zorah, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans kone var ufruktbar og fikk ikke barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa: «Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.»
20Guds engel sa til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne steinen, og hell buljongen utover.» Og han gjorde det.
21Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.
22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
11Da viste det seg en Herrens engel for ham, stående til høyre for røkelsesalteret.
12Da Sakarja fikk se ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
1Se, det kom en gudsmann fra Juda etter Herrens ord til Betel, mens Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et trekkende sverd i hånden. Og han bøyde hodet og kastet seg ned med ansiktet mot bakken.
2Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
15Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
20Og Ornan snudde seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå holdt Ornan på med å treske hvete.
21Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.
5Alteret revnet også, og asken spredte seg fra alteret, som et tegn mannen fra Gud hadde gitt etter Herrens ord.
38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
11Herrens engel kom og satte seg under et eiketre i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete ved vinpressen for å skjule den for midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. Over hodet hadde han en regnbue, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
9Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble grepet av stor frykt.
40Men da flammen begynte å stige opp fra byen som en røykstøtte, snudde Benjamins menn seg og se, hele byen brant opp til himmelen.
3Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Da kom det drønn og tordenbrak og lyn og jordskjelv.
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
30Og da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flammende ild i en tornebusk i ødemarken ved fjellet Sinai.
32For det budskapet han ropte med Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene for de høye stedene som er i byene i Samaria, skal sannelig skje.
26Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og kalte på Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
4Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen en gang til,
11Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
6Moses og Aron fjernet seg fra forsamlingen og gikk til inngangen av sammenkomstens telt, hvor de falt ned med ansiktene mot jorden, og Herrens herlighet viste seg for dem.