3 Mosebok 9:24
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da kom det en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Hele folket så det, utbrøt jubel og falt ned på ansiktet.
Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
Og det kom en ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; da hele folket så det, ropte de og falt ned med ansiktet mot jorden.
En ild fra Herren kom ut og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så dette, ropte de av glede og falt ned på ansiktet sitt.
Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.
En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.
En ild gikk ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da alt folket så dette, ropte de av glede og falt på sitt ansikt.
Fire came out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat portions on the altar. When all the people saw it, they shouted for joy and fell facedown.
En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.
Og Ild udkom fra Herrens Ansigt og fortærede paa Alteret Brændofferet og det Fede; og alt Folket saae det, og de frydede sig, og de faldt ned paa deres Ansigter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the peop saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sine ansikter.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: which when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.
og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
Og ild kom ut fra Herren og fortærte offeret på alteret og fettet; og da hele folket så det, ropte de høyt og falt ned på ansiktene sine.
And there came a fyre out from before the Lorde and consumed apon the alter: the burntofferynge and the fatt. And all the people sawe it and showted, and fell on their faces.
For there came a fyre from the LORDE, and vpon the altare it consumed the burntofferynge and the fat. Whan all the people sawe that, they reioysed, and fell vpon their faces.
And there came a fire out from the Lord and consumed vpon the Altar the burnt offring and the fatte: which when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the Lorde, and consumed vpon the aulter the burnt offering & the fat: Whiche when all the people sawe, they gaue thankes, and fell on their faces.
And there came a fire out from before the LORD, and consumed upon the altar the burnt offering and the fat: [which] when all the people saw, they shouted, and fell on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
and fire cometh out from before Jehovah, and consumeth on the altar the burnt-offering, and the fat; and all the people see, and cry aloud, and fall on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And there came forth fire from before Jehovah, and consumed upon the altar the burnt-offering and the fat: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
And fire came out from before the Lord, burning up the offering on the altar and the fat: and when all the people saw it, they gave a loud cry, falling down on their faces.
There came forth fire from before Yahweh, and consumed the burnt offering and the fat upon the altar: and when all the people saw it, they shouted, and fell on their faces.
Then fire went out from the presence of the LORD and consumed the burnt offering and the fat parts on the altar, and all the people saw it, so they shouted loudly and fell down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
2Og det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
34Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også.
35En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
36Herren talte til Moses og sa:
17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
22Aron løftet hendene mot folket og velsignet dem, og steg ned fra offeret av syndofferet, brennofferet og fredsofferet.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
3Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
1Da Salomo hadde fullført sin bønn, kom det ild fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte tempelet.
20De la fettet på brystene, og han brente fettet på alteret.
45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
19Og han skal ta av alt fettet fra den, og brenne det på alteret.
6Moses og Aron fjernet seg fra forsamlingen og gikk til inngangen av sammenkomstens telt, hvor de falt ned med ansiktene mot jorden, og Herrens herlighet viste seg for dem.
13De overga brennofferet til ham, stykke for stykke, også hodet, og han brente dem på alteret.
14Han vasket innvollene og beina, og brente dem på brennofferet på alteret.
26Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og kalte på Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
10Men fettet, nyrene og hinnen over leveren fra syndofferet brente han på alteret, slik Herren hadde befalt Moses.
13Det fettet som dekker innvollene, netthinnen over leveren, de to nyrene og fettet som er på dem, skal du brenne på alteret.
9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
5De brakte det Moses hadde befalt, framfor møteteltet, og hele menigheten kom nær og sto foran Herren.
25Ta det tilbake fra deres hender og brenn det på alteret som et brennoffer, for det er en velbehagelig duft for Herren, et ildoffer for Herren.
16Han tok alt det fett som var på innvollene, nyrestykket over leveren, begge nyrene og fettet omkring dem, og Moses brente dette på alteret.
29for vår Gud er en fortærende ild.
16Han frambrakte brennofferet og ofret det i henhold til forskriftene.
17Så brakte han grødeofferet, tok en håndfull av det og brente det på alteret ved siden av morgenens brennoffer.
12Han skal dele det i stykker, sammen med hodet og fettet, og presten skal legge dem i orden på veden som er på ilden på alteret.
28Deretter tok Moses det fra deres hender og brente det på alteret sammen med brennofferet; de var innvielsesofferet med en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.
5Alteret revnet også, og asken spredte seg fra alteret, som et tegn mannen fra Gud hadde gitt etter Herrens ord.
18Og brenn hele væren på alteret. Det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.
7Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og stable veden i orden på ilden.
8Arons sønner, prestene, skal legge stykkene, hodet og fettet i orden på veden som er på ilden på alteret.
9Men innvollene og bena hans skal han vaske med vann. Og presten skal brenne alt dette på alteret som et brennoffer, en ildoffer som gir en velbehagelig duft for Herren.
18Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
25Og fettet av syndoffert skal han brenne på alteret.
1Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
2Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.
11Presten skal brenne det på alteret, som føde for et ildoffer til Herren.
29Og han satte brennofferalteret ved inngangen til tabernaklet, møteteltet, og ofret brennofferet og matofferet på det, som Herren hadde befalt Moses.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.
26Og han satte gullalteret i møteteltet foran forhenget.
27Og han brente velduftende røkelse på det, som Herren hadde befalt Moses.
12Og ilden på alteret skal brenne i det; den skal ikke slukkes: og presten skal brenne ved på det hver morgen, og legge brennofferet i orden på det; og han skal brenne fettstykkene av fredsofferet derpå.
13Ilden skal alltid brenne på alteret; den skal aldri slukkes.
9Presten skal ta minnødelen av matofferet og brenne den på alteret; det er et ildoffer, en velbehagelig duft for Herren.
24Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
12Elia svarte og sa til dem: Hvis jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.