4 Mosebok 16:34

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne. 13 Enhver som nærmer seg Herrens tabernakel, må dø; skal vi alle gå til grunne?
  • Jes 33:3 : 3 Ved lyden av tumult flyktet folkene, ved at du reiste deg ble nasjonene spredt.
  • Sak 14:5 : 5 Dere skal flykte til dalen mellom fjellene, for dalen mellom fjellene skal nå til Asal; dere skal flykte som dere gjorde under jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Da skal min Gud Herren komme, og alle de hellige med ham.
  • Åp 6:15-17 : 15 Og kongene på jorden og stormennene, de rike, høvedsmennene, de mektige, alle slaver og frie, skjulte seg i hulene og blant fjellklippene, 16 og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede! 17 For nå er hans store vredesdag kommet, og hvem kan da bli stående?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menneskene har utfordret Herren.

    31Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.

    32Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.

    33De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen.

  • 10Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.

  • 78%

    35En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.

    36Herren talte til Moses og sa:

  • 78%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner.

    18En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde.

  • 6og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:

  • 75%

    44Herren talte til Moses og sa:

    45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.

    46Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.

  • 73%

    18Så tok de hvert sitt fyrfat, la ild i dem, og la røkelse på dem. De stilte seg ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron.

    19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.

    20Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.

    22De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?

    23Herren talte til Moses og sa:

    24Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt.

  • 3Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:

  • 2Og det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.

  • 71%

    26Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.

    27Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn.

  • 10Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

  • 12La oss sluke dem levende som graven og hele som de som går ned i gropen;

  • 5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.

  • 71%

    12Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.

    13Enhver som nærmer seg Herrens tabernakel, må dø; skal vi alle gå til grunne?

  • 70%

    1Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.

    2Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.

  • 25Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.

  • 33Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.

  • 38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.

  • 31kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel.

  • 17Frykt og grav og felle, kommer over deg, du som bor på jorden.

  • 17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.

  • 41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.

  • 10Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.

  • 18Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.

  • 49De som døde i plagen, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde i forbindelse med Korah.

  • 3Foran dem fortærer en ild; og bak dem brenner en flamme: landet er som Edens hage foran dem, og bak dem er det en øde ørken; ja, ingenting skal unnslippe dem.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, for at de ikke skal bryte gjennom til Herren for å se, og mange av dem falle.

  • 18Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.