2 Samuelsbok 22:9
Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.
Det steg opp røyk fra nesen hans, fortærende ild kom ut fra munnen hans; glødende kull flommet opp fra ham.
Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.
Det steg opp røyk ut av hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; gløder ble tent av det.
Røyk steg opp fra hans nese, og ild fra hans munn fortærte; glør ble antent av ham.
Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme.
Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild kom ut fra hans munn og slukte alt; der ble det tent glødende kull.
Røyk steg opp fra hans nesebor, og en fortærende ild fra hans munn; glør brant ut fra ham.
Smoke rose from his nostrils, and consuming fire came from his mouth; burning coals blazed out from him.
Røyk steg opp fra hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glødende kull flammet fra ham.
Der opgik en Røg af hans Næse, og Ild af hans Mund fortærede; der bleve Kul optændte af ham.
There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals were kindled by it.
Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte: glør ble antent av den.
Smoke went up from his nostrils, and fire from his mouth devoured; coals were kindled by it.
Røyk steg opp fra hans nesebor, Ild fortærte fra hans munn: Glør ble antent av den.
Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn, ildflammer ble tent av den.
Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; Glør ble antent av det.
Røyk steg opp fra hans nese, og ild fra hans munn fortærte: kull ble antent av den.
Smoke wente vp from his nose, and consumynge fyre out of his mouth, coles were kyndled therof.
Smoke went out at his nostrels, and consuming fire out of his mouth: coles were kindled thereat.
Smoke went out at his nosthryls, & consuming fyre out of his mouth: coles were kindled thereat.
There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals were kindled by it.
There went up a smoke out of his nostrils, Fire out of his mouth devoured: Coals were kindled by it.
Gone up hath smoke by His nostrils. And fire from His mouth devoureth, Brands have been kindled by it.
There went up a smoke out of his nostrils, And fire out of his mouth devoured: Coals were kindled by it.
There went up a smoke out of his nostrils, And fire out of his mouth devoured: Coals were kindled by it.
There went up a smoke from his nose, and a fire of destruction from his mouth: coals were lighted by it.
Smoke went up out of his nostrils. Fire out of his mouth devoured. Coals were kindled by it.
Smoke ascended from his nose; fire devoured as it came from his mouth; he hurled down fiery coals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.
9Han bøyde himmelen også, og kom ned; under hans føtter var det mørke.
19Fra munnen dens kommer brennende lamper, og gnister av ild springer ut.
20Fra neseborene går det ut røyk som fra en kokende kjele eller potte.
21Pusten dens tenner kull, og en flamme går ut av munnen dens.
12Han gjorde mørket til sitt telt rundt seg, samlede vannmasser og tette skyer på himmelen.
13Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
14Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.
8Da rystet og skalv jorden; himmelens grunnvoller ble satt i bevegelse og ristet, for han var vred.
3En ild går foran ham, og brenner opp hans fiender rundt omkring.
5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.
5Foran ham gikk pestilensen, og brennende kull gikk frem ved hans føtter.
22For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det dypeste helvete, og skal fortære jorden med dens avling, og sette fjellenes grunnvoller i brann.
12Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.
13HERREN tordnet også på himmelen, den Høyeste lød sin røst; hagl og ildkuler.
18For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
19Gjennom Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet formørket, og folket skal være som mat for ilden; ingen skal spare sin bror.
10Han bøyde også himmelen og kom ned; mørket var under hans føtter.
27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende i sin vrede, og byrden er tung: hans lepper er fulle av harme, og hans tunge som en fortærende ild:
9Du skal gjøre dem som en flammende ovn i din vrede; Herren skal fortære dem i sin harme, og ilden skal fortære dem.
14Som ild brenner en skog, og som flammen setter fjellene i brann,
9Ved Guds kraft omkommer de, og ved pustet fra hans nesebor blir de fortært.
18Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
29for vår Gud er en fortærende ild.
8Ild og hagl, snø og damp, stormende vind som utfører hans ord.
5Bøy dine himler, Herre, og stig ned: rør ved fjellene, så de ryker.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
3Vår Gud skal komme, og han skal ikke tie: en ild skal fortære foran ham, og det skal være en kraftig storm omkring ham.
18Av disse tre plagene ble tredjedelen av menneskene drept, av ilden og røyken og svovelen som kom ut av hestenes munner.
30Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
16Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.
5Så taler han til dem i sin vrede, og i sin store harme forferder han dem.
7Herrens stemme deler ildens flammer.
2Som når en brennende ild får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent blant dine fiender, slik at nasjonene skal skjelve foran ditt ansikt!
30Og Herren skal la sin herlige stemme høres, og skal vise synkingen av sin arm, med vreden av hans harme, og med flammen av en fortærende ild, med spredning, og uvær, og hagl.
11Dere skal bli svangre med agner, føde halm. Deres pust, som ild, skal fortære dere.
4Da skal fjellene smelte under ham, og dalene skal spaltes, som voks foran ild, og som vann som renner ned en bratt skråning.
26Hele mørket skal være gjemt i hans hemmelige steder: en ild som ikke er blåst skal fortære ham; det skal gå dårlig for ham som er igjen i hans telt.
15For se, Herren skal komme med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å utøse sin vrede med glød, og sin irettesettelse med flammer.
9Og deres bekker skal bli til bek, og deres jord til svovel, og deres land skal bli til brennende bek.
24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
21Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
18En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde.
10La brennende kull falle over dem; la dem bli kastet i ild; i dype groper, så de ikke reiser seg igjen.
24Uløs din vrede over dem, og la din brennende harme gripe dem.
2Og han åpnet avgrunnens brønn, og det steg røyk opp av brønnen, lik røyken fra en stor ovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen.
2Og det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
9Før kjelene deres kan kjenne tornene, skal han feie dem bort med en storm, både levende og i sin vrede.