4 Mosebok 11:2
Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
Folket ropte til Moses om hjelp, og Moses ba til Herren; da svarte Herren og slukket ilden.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.
Og folket ropte til Moses; og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Og folket ropte til Moses, og da Moses bad til Herren, ble ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Then the people cried out to Moses, and Moses prayed to the LORD, and the fire subsided.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
Da raabte Folket til Mose; og Mose bad til Herren, saa blev Ilden dæmpet.
And the people cried unto Moses; and when Moses prayed unto the LORD, the fire was quenched.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sloknet ilden.
And the people cried to Moses; and when Moses prayed to the LORD, the fire was quenched.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden stoppet.
And the people{H5971} cried{H6817} unto Moses;{H4872} and Moses{H4872} prayed{H6419} unto Jehovah,{H3068} and the fire{H784} abated.{H8257}
And the people{H5971} cried{H6817}{(H8799)} unto Moses{H4872}; and when Moses{H4872} prayed{H6419}{(H8691)} unto the LORD{H3068}, the fire{H784} was quenched{H8257}{(H8799)}.
And the people cried vnto Moses and he made intercession vnto the Lorde and the fyre qwenched.
The cryed the people vnto Moses. And Moses prayed vnto the LORDE. So ye fyre quenched.
Then the people cryed vnto Moses: and when Moses praied vnto the Lorde, the fire was quenched.
And the people cryed vnto Moyses: And when Moyses made intercession vnto the Lorde, the fire quenched.
And the people cried unto Moses; and when Moses prayed unto the LORD, the fire was quenched.
The people cried to Moses; and Moses prayed to Yahweh, and the fire abated.
And the people cry unto Moses, and Moses prayeth unto Jehovah, and the fire is quenched;
And the people cried unto Moses; and Moses prayed unto Jehovah, and the fire abated.
And the people cried unto Moses; and Moses prayed unto Jehovah, and the fire abated.
And the people made an outcry to Moses, and Moses made prayer to the Lord, and the fire was stopped.
The people cried to Moses; and Moses prayed to Yahweh, and the fire abated.
When the people cried to Moses, he prayed to the LORD, and the fire died out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.
11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12 Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
6 Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet dem, og mange av israelittene døde.
7 Derfor kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
34 Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også.
35 En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
36 Herren talte til Moses og sa:
2 Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
4 Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
44 Herren talte til Moses og sa:
45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
46 Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.
10 Herren talte til Moses og sa:
15 Moses talte til Herren og sa,
38 Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
24 En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde.
23 Og Moses rakte ut staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned på jorden. Og Herren lot det hagle over hele Egypt.
2 Og det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
19 For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang.
20 Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
20 Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.
2 Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
11 Herren talte til Moses og sa:
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
26 Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
33 Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom nær til Herren, for han har hørt deres klager.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
42 Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.
1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
3 Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
23 Herren talte til Moses og sa:
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
19 Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
21 Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har lagt en så stor synd på dem?"
24 Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?