2 Mosebok 29:33
De skal spise det som ble brukt til soning for å innvie og hellige dem. En fremmed må ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning for å innvie og hellige dem. En fremmed må ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til å gjøre soning, for å innvie og hellige dem; men en fremmed skal ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise det, for med det ble det gjort soning da de ble innviet og helliget. Ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som det er gjort soning med for å innvie dem og hellige dem. Men ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
De skal spise disse tingene for de er innviet ved forsoningen som ble gjort med dem ved deres innvielse.
Og de skal spise de tingene med hvilket forsoning ble gjort, for å innvie og hellige dem. Men en fremmed skal ikke spise av det, fordi det er hellig.
Og de skal spise disse tingene hvorved soningen ble gjort, for å innvie og helge dem: men en fremmed skal ikke spise der av, fordi de er hellige.
De skal spise det som brukes til å gjøre soning og innsette dem, for å hellige dem. Ingen andre må spise av det, fordi det er hellig.
De skal spise det som brukes ved forsoningen for å ta imot dem og hellige dem. Ingen annen skal spise det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning for å innvie og hellige dem. En fremmed må ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning, for å hellige og sette seg selv til side; men en fremmed skal ikke få spise noe av det, for det er hellig.
De skal spise det som har vært brukt til soning for å innvie dem og hellige dem, men ingen fremmed må spise det, for det er hellig.
They shall eat those things by which atonement was made to consecrate and sanctify them. But no outsider shall eat them, because they are holy.
De skal spise det som var brukt for å gjøre soning og å innsette dem så de kan helliges. Ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
Og de skulle æde disse Ting, formedelst hvilke Forligelsen er skeet, til at fylde deres Hænder, til at hellige dem; og en Fremmed skal ikke æde (dem), fordi de ere hellige.
And they shall eat those things wherewith the atonement was made, to consecrate and to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
De skal spise det som soningen er gjort med for å hellige og innvie dem. Utlending må ikke spise derav, for det er hellig.
They shall eat those things with which the atonement was made, to consecrate and sanctify them; but a stranger shall not eat them, because they are holy.
De skal spise de tingene som soning ble foretatt med, for å innvie og hellige dem. Men en fremmed må ikke spise av dem, for de er hellige.
Og de skal spise det som har vært brukt til å skaffe soning for å innvie dem og hellige dem; en fremmed må ikke spise det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning, for å innvie og hellige dem. Utlendinger skal ikke spise det, for det er hellig.
Alt som brukes som offer for å ta bort synd, og for å gjøre dem hellige til å være prester, kan de spise; men ingen utenforstående kan spise det, for det er hellig mat.
And they shall eat those things wherewith atonement was made, to consecrate [and] to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
And they shall eat those things wherewith the atonement was made, to consecrate and to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
And they shall eat the, because the attonmet was made therewith to fyll their handes and to sanctifie the: but a straunger shal not eate therof, because they are holie
for there is an attonement made therwith, to fyll their handes, that they maye be consecrated. A strauger shal not eate therof, for it is holy.
So they shall eate these thinges, whereby their attonement was made, to consecrate them, and to sanctifie them: but a stranger shall not eate thereof, because they are holy things.
And they shall eate them, because the attonement was made therwith to fyll theyr handes and to consecrate them: but a straunger shall not eate therof, because they are holy.
And they shall eat those things wherewith the atonement was made, to consecrate [and] to sanctify them: but a stranger shall not eat [thereof], because they [are] holy.
They shall eat those things with which atonement was made, to consecrate and sanctify them: but a stranger shall not eat of it, because they are holy.
and they have eaten those things by which there is atonement to consecrate their hand, to sanctify them; and a stranger doth not eat -- for they `are' holy;
And they shall eat those things wherewith atonement was made, to consecrate `and' to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
And they shall eat those things wherewith atonement was made, to consecrate [and] to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
All those things which were used as offerings to take away sin, and to make them holy to be priests, they may have for food: but no one who is not a priest may have them, for they are holy food.
They shall eat those things with which atonement was made, to consecrate and sanctify them: but a stranger shall not eat of it, because they are holy.
They are to eat those things by which atonement was made to consecrate and to set them apart, but no one else may eat them, for they are holy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De skal holde min forskrift, for at de ikke skal bære synd for den og dø, hvis de vanhelliger den: Jeg, Herren, helliger dem.
10Ingen fremmed skal spise av den hellige maten: En gjest hos en prest eller en leietjener skal ikke spise av den hellige maten.
34Hvis noe av innvielseskjøttet eller brødet blir igjen til morgenen, skal det brennes med ild. Det skal ikke bli spist, for det er hellig.
31Så skal du ta innvielsesværen og koke dens kjøtt i det hellige sted.
32Aron og hans sønner skal spise værekjøttet og brødet i kurven ved inngangen til møteteltet.
9Dette skal være dine av de mest hellige tingene, som er holdt tilbake fra ilden: hver offergave, hver matoffer, hver syndoffer og hver skyldoffer de gir meg, skal være mest hellig for deg og dine sønner.
10I det mest hellige stedet skal du spise det; hver mann skal spise det: det skal være hellig for deg.
14Hvis en mann uvitende spiser av den hellige maten, skal han legge til en femtedel av verdien og gi det til presten sammen med den hellige maten.
15De skal ikke vanhellige de hellige tingene som Israels barn tilbyr til Herren;
16eller la dem bære straffen for deres overtredelse og død, når de spiser av de hellige tingene: for jeg, Herren, helliger dem.
17Herren talte til Moses og sa,
22Han kan spise sin Guds brød, både av det mest hellige og av det hellige.
23Men han skal ikke gå inn bak forhenget eller nærme seg alteret, fordi han har en lyte; for at han ikke skal vanhellige mine helligdommer; for jeg, Herren, gjør dem hellige.
16Og resten derav skal Aron og hans sønner ete: det skal etes med usyret brød på det hellige sted; i forgården til møteteltet skal de ete det.
17Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det til dem som deres del av mine ildofre; det er høyhellig, som syndofferet og som skyldofferet.
18Alle menn blant Arons barn skal ete det. Det skal være en evig forordning i dine slekter når det gjelder ofringen av Herrens ildofre: Den som rører ved dem skal være hellig.
26Presten som ofrer det for synd skal ete det: på det hellige stedet skal det spises, i forgården til møteteltet.
27Hva som enn rører ved kjøttet derav, skal være hellig: og når det blir sprengt av blodet derav på et klesplagg, skal du vaske det på det hellige stedet.
43Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påsken: Ingen fremmed skal spise den.
9Og det skal være for Aron og hans sønner; og de skal spise det på det hellige stedet, for det er svært hellig for ham av Herrens ildoffer ved en evig bestemmelse.
6Hver mannlig blant prestene skal spise det: Det skal spises på det hellige stedet: Det er høyhellig.
31Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til møteteltet og spis det der sammen med brødet i kurven med innvielsesofre, slik jeg har beordret kjent, at Aron og hans sønner skal spise det.
32Og det som er igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp med ild.
29Alle menn blant prestene skal ete det: det er høyhellig.
30Og intet syndoffer, hvorav noe av blodet er bragt inn i helligdommen for å forsone der, skal spises: det skal brennes med ild.
17Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? For det er høyhellig, og Gud har gitt det til dere for å bære menighetens misgjerning, for å gjøre soning for dem for Herrens åsyn.
18Se, blodet ble ikke brakt inn på det hellige stedet; dere skulle virkelig ha spist det på det hellige stedet, slik som jeg har befalt.
7Når solen går ned, skal han være ren, og etterpå kan han spise av de hellige tingene, for det er hans mat.
10Vi har et alter som de som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise fra.
29De skal spise matofferet, og syndofferet, og overtredelsestilbudet; og alt innviet i Israel skal være deres.
8Du skal innvie ham, for han bærer fram din Guds brød; han skal være hellig for deg. Jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.
29Og du skal hellige dem, så de blir høyhellige; alt som rører ved dem skal være hellig.
12Moses talte til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans gjenværende sønner, Ta matofferet som er igjen av Herrens ildofre, og spis det uten surdeig ved alteret, for det er høyhellig.
13Og dere skal spise det på det hellige stedet, for det er din rett og dine sønners rett av Herrens ildofre, for det er pålagt meg.
6De skal være hellige for sin Gud, og ikke vanhellige Guds navn. For de bærer fram Herrens ildofringer, og de ofrer sin Guds brød; derfor skal de være hellige.
45En fremmed og en leietjener skal ikke spise den.
25Fra en fremmeds hånd skal dere ikke ofre brød til deres Gud av disse, fordi deres korrumpering er i dem, og feil finnes i dem: de skal ikke bli akseptert for dere.
8Og du skal si til dem: Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor blant dere, som gir et brennoffer eller et annet offer,
3Resten av matofferet skal være Arons og hans sønners del; det er noe svært hellig av Herrens ildoffer.
8Den som spiser det, skal bære sin skyld, fordi han har vanhelliget det hellige fra Herren: og den personen skal utryddes fra sitt folk.
4De skal slutte seg til deg og utføre oppgavene i forsamlingens tabernakel, for all tjenesten der; og en fremmed skal ikke komme nær dere.
10Det som blir igjen av matofferet, skal være Arons og hans sønners del; det er noe svært hellig av Herrens ildoffer.
19Og kjøttet som kommer i berøring med noe urent, skal ikke spises; det skal brennes opp i ild: Og alt kjøttet som ikke er urent, skal spise det.
20Men den som spiser kjøttet av fredenesofferet som tilhører Herren, mens han er uren, den personen skal skilles ut fra sitt folk.
31Og dere kan spise det på hvert sted, dere og deres husstand: for det er deres belønning for deres tjeneste i forsamlingens tabernakel.
27Du skal hellige brystet av viftofferet og skulderen av heveofferet som er vinket eller hevet fra innvielsesværen. Dette gjelder både Aron og hans sønner.
10Og du skal sette Aron og hans sønner til å utføre prestetjenesten, og den som kommer nær utenom dem skal drepes.
22Ta så fettet av væren, fetthalen, fettet som dekker innvollene, netthinnen over leveren, de to nyrene og fettet på dem, og høyre skulder. For dette er en innvielsesvær,
12Hvis prestens datter blir gift med en fremmed, kan hun ikke spise av noe av de hellige offergavene.
12Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av dere skal spise blod, og ingen fremmed som bor blant dere skal spise blod.