Esekiel 20:36

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:1-9 : 1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? 5 Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne. 7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium.* 8 Folket gikk omkring og samlet det, malte det i kverner eller knuste det i mortere, kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av frisk olje. 9 Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den. 10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du behandlet din tjener så ille? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg? 12 Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise. 14 Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet. 16 Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og deres ledere, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke bærer den alene. 18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise det én dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tjue dager, 20 men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt? 21 Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned. 22 Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem? 23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt forkortet? Nå skal du se om mitt ord vil bli oppfylt for deg eller ikke. 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord, og samlet sytti menn av folkets eldste og plasserte dem rundt Åpenbaringsteltet. 25 Herren kom ned i en sky og talte til ham, og tok av ånden som var over ham, og la den på de sytti eldste. Da ånden hvilte over dem, begynte de å profetere, men de gjorde det ikke senere. 26 Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Josva, sønn av Nun, som tjente Moses fra ungdommen av, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem! 29 Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem! 30 Moses vendte tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren, omtrent en dagsreise på denne siden og en dagsreise på den andre siden, rundt leiren, og omtrent to alen høyt over bakken. 32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren. 33 Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage. 34 Han kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folk som hadde begjært. 35 Folket dro fra Kibrot-Hattaava til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
  • 1 Kor 10:5-9 : 5 Men med mange av dem hadde Gud ikke behag, for de ble slått ned i ødemarken. 6 Disse hendelsene er eksempler for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde, slik som også de begjærte. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem var; som det står skrevet: «Folket satte seg for å spise og drikke, og reiste seg opp for å leke.» 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem drev hor, og tre og tjuetusen falt på én dag. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slanger. 10 Og klag heller ikke, slik noen av dem klaget, og ble drept av ødeleggeren.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
  • Esek 20:21 : 21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
  • 2 Mos 32:7-9 : 7 Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt har fordervet seg selv:" 8 De har allerede veket av fra veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, og de har tilbedt den og ofret til den, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypt." 9 Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk." 10 La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk." 11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd? 12 Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk. 13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid." 14 Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk. 15 Moses snudde seg og gikk ned fra fjellet med de to steintavlene i hendene: tavlene var skrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre var de skrevet. 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene. 17 Da Josva hørte folket rope, sa han til Moses: "Det er kamplyd i leiren." 18 Men han svarte: "Det er ikke lyden av dem som roper seier, heller ikke lyden av dem som skriker i nederlag: jeg hører lyden av sang." 19 Så fort han kom nær leiren, så han kalven og dansen: Moses' vrede flammet opp, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet. 20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ilden, malte den til pulver, spredte det på vannet og fikk Israels barn til å drikke det. 21 Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har lagt en så stor synd på dem?" 22 Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt. 23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham." 24 Jeg sa til dem: Hvem som helst som har gull, la dem ta det av. Så ga de det til meg: deretter kastet jeg det i ilden, og ut kom denne kalven." 25 Da Moses så at folket var uten tøyler (for Aron hadde latt dem være uten tøyler til spott for sine fiender). 26 Stilte Moses seg i porten til leiren og sa: "Hvem er for Herren? La ham komme til meg." Alle Levis sønner samlet seg rundt ham. 27 Han sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske et sverd ved sine hofter, gå inn og ut fra port til port gjennom leiren, og slå ned hver sin bror, hver sin venn og hver sin nabo." 28 Levis barn gjorde som Moses hadde sagt: og den dagen falt omtrent tre tusen av folket. 29 For Moses hadde sagt: "Viel dere i dag til Herren, selv på deres sønner og brødre, slik at han kan gi dere en velsignelse i dag." 30 Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd." 31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, og de har laget seg guder av gull. 32 Men hvis du vil tilgi deres synd--; og hvis ikke, slett meg nå ut av din bok som du har skrevet." 33 Herren svarte Moses: "Alle som har syndet mot meg, vil jeg slette ut av min bok." 34 Gå nå, led folket til det stedet jeg har talt til deg om: se, min engel skal gå foran deg: men den dagen jeg hjemsøker, vil jeg hjemsøke deres synd over dem." 35 Herren sendte en plage over folket, fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten. 2 Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt. 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet landet, rev sine klær. 7 Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land. 8 Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning. 9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke. 10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn. 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og gjøre dem arv-løse, og jeg vil gjøre deg til et større og mektigere folk enn de. 13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem. 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte. 15 Dersom du dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt om ditt ry, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen. 17 Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt: 18 Herren er langmodig og rik på miskunn, som tilgir synd og overtredelse, men lar ingen skyldig slippe ustraffet, som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde ledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå. 20 Og Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet. 22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst, 23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det. 25 (Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere vende om og dra mot ørkenen langs veien mot Rødehavet. 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. 31 Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet. 32 Men som for dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal vandre omkring i ørkenen i førti år og bære deres utroskap, til deres døde kropper blir tilintetgjort i ørkenen. 34 Etter antallet av de dagene dere speidet landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, ett år for hver dag, i førti år, og dere skal forstå mitt avbrudd i løftet. 35 Jeg, Herren, har sagt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø. 36 Og de menn som Moses sendte for å speide landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å bringe ondt rykte om landet, 37 selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren. 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt. 39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye. 40 Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet. 41 Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender. 43 For amalekittene og kanaaneerne er foran dere, og dere vil falle for sverdet, fordi dere har vendt dere bort fra Herren; derfor vil Herren ikke være med dere. 44 Men de våget å gå opp til høyden av fjellet; likevel, Herrens paktsskrin og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekittene ned og kanaaneerne som bodde i det fjellet, og slo dem og jagde dem, helt til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, sønn av Jisjar, sønn av Kahat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, menn med seg. 2 De reiste seg mot Moses sammen med visse andre fra Israels barn, to hundre og femti ledere av forsamlingen, berømte menn i menigheten, kjente menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans følge: I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg; den som han velger, vil han la komme nær til seg. 6 Gjør dette: Ta dere fyrfat, Korah, og hele deres gruppe. 7 Ha ild i dem og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Da skal den mann som Herren velger, være hellig. Dere tar for mye på dere, dere Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner. 9 Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å utføre tjeneste i Herrens tabernakel og stå for menigheten for å tjene dem? 10 Han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham? 12 Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme. 13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem. 16 Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron. 17 Ta hver mann sitt fyrfat, legg røkelse i dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt fyrfat, to hundre og femti fyrfat; også du og Aron, hver sitt fyrfat. 18 Så tok de hvert sitt fyrfat, la ild i dem, og la røkelse på dem. De stilte seg ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. 22 De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt. 25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder. 27 Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn. 28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av egen vilje. 29 Hvis disse menneskene dør slik alle mennesker dør, eller hvis de opplever det som alle mennesker opplever, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menneskene har utfordret Herren. 31 Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet. 32 Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods. 33 De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen. 34 Hele Israel som var omkring dem, flyktet på ropet av dem, for de sa: La jorden ikke sluke oss også. 35 En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta fyrfatene ut av ilden og kaste ilden et annet sted, for de er hellige. 38 Lag brede plater av disse syndernes fyrfat til å dekke alteret, for de bar dem frem for Herren, derfor er de hellige; og de skal være et tegn for Israels barn. 39 Eleasar presten tok de bronsen fyrfatene som hadde blitt brukt av dem som ble brent, og laget dem til plater for å dekke alteret. 40 Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses. 41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk. 42 Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg. 43 Moses og Aron gikk til møteteltet. 44 Herren talte til Moses og sa: 45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt. 46 Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt. 47 Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i menigheten; og se, plagen hadde begynt blant folket: Han la røkelse i fyrfatet og gjorde soning for folket. 48 Han stilte seg mellom de levende og de døde, og plagen ble stanset. 49 De som døde i plagen, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde i forbindelse med Korah. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og plagen var stanset.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Israel bodde i Shittim, og folket begynte å drive hor med Moabs døtre. 2 De innbød folket til ofringer for sine guder. Folket spiste og bøyde seg ned for gudene deres. 3 Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Herren sa til Moses: Ta alle lederne blant folket og heng dem opp for Herren i solskinnet, så Herrens brennende vrede kan bli vendt bort fra Israel. 5 Moses sa til dommerne i Israel: Drep hver og en av deres menn som har forbundet seg med Baal-Peor. 6 Se, en av Israels barn kom og brakte en midianittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 7 Da Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, så det, reiste han seg fra menigheten og tok et spyd i hånden. 8 Han fulgte etter israelitten inn i teltet og gjennomboret begge to, israelitten og kvinnen gjennom magen. Så ble plagen stanset blant Israels barn. 9 De som døde i plagen var tjuefire tusen. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke fortærte Israels barn i min sjalusi. 12 Derfor si: Se, jeg gir ham min fredspakt. 13 Den skal være for ham og hans etterkommere etter ham, som en evig prestpakt, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn. 14 Navnet på israelitten som ble drept med den midianittiske kvinnen, var Zimri, sønn av Salu, en leder av en familie blant simeonittene. 15 Navnet på den midianittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur; han var leder for et folk og en familie i Midian. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 Plag midianittene og slå dem, 18 for de har plaget dere med sine listige råd, med hvilke de har forført dere angående Peors sak, og angående Kosbi, datteren av en leder i Midian, deres søster, som ble drept på dagen for plagen på grunn av Peor.
  • Sal 106:15-48 : 15 Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler. 16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner. 18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde. 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet sin ære med et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen. 24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord; 25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst. 26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen, 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og spiste offer til døde. 29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas frem og satte en stopper for pesten. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet for evig og alltid. 32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene. 34 De ødela ikke de folkene som Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med folkeslagene og lærte deres handlinger. 36 De tilbad deres avguder, som ble en felle for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og deres døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av deres sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble forurenset med blod. 39 De ble urene ved sine handlinger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd. 44 Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop; 45 han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og lovprise deg med jubel. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! La hele folket si: Amen. Lov Herren!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Esek 20:33-35
    3 vers
    87%

    33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og med utøst vrede, vil jeg herske over dere.

    34 Og jeg vil føre dere ut fra folkene, og samle dere ut av landene hvor dere er spredd, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og med utøst vrede.

    35 Og jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg tilberede dere ansikt til ansikt.

  • Esek 20:37-38
    2 vers
    78%

    37 Og jeg vil la dere gå under staven, og bringe dere inn i paktens bånd:

    38 Og jeg vil rense ut fra dere opprørerne, og dem som bryter mot meg: Jeg vil føre dem ut av landet der de oppholder seg, og de skal ikke komme inn i Israels land: og dere skal vite at jeg er Herren.

  • Jer 2:9
    76%

    9 Derfor vil jeg igjen anklage dere, sier Herren, og anklage deres barnebarn.

  • Jer 11:6-7
    2 vers
    74%

    6 Så sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.

    7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.

  • Esek 17:20
    72%

    20 Og jeg vil spre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min snare, og jeg vil føre ham til Babylon, og vil holde rettergang med ham der for hans overtredelse som han har forbrutt seg mot meg.

  • Jer 11:4
    72%

    4 som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Lyd min røst, og gjør etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud,

  • Jer 2:29
    72%

    29 Hvorfor vil dere krangle med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.

  • Esek 20:27
    72%

    27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda har deres fedre spottet meg ved å begå overtredelser mot meg.

  • Esek 20:3-4
    2 vers
    71%

    3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.

    4 Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite fedrenes avskyeligheter.

  • Esek 20:10
    71%

    10 Derfor førte jeg dem ut av Egypts land, og bragte dem inn i ørkenen.

  • Esek 20:45
    71%

    45 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa,

  • Esek 20:18-19
    2 vers
    71%

    18 Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Vandrer ikke etter deres fedres forskrifter, og ta ikke vare på deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.

    19 Jeg er Herren deres Gud; vandrer i mine forskrifter, og hold mine lover og gjør dem;

  • Jer 34:13
    71%

    13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa,

  • 3 Mos 26:45
    71%

    45 For deres skyld vil jeg huske den pakten jeg inngikk med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land foran folkeslagenes øyne, for å være deres Gud: jeg er Herren.

  • Esek 20:30-31
    2 vers
    70%

    30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere urene etter deres fedres måte? og begår dere utroskap med deres avskyeligheter?

    31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.

  • 2 Mos 6:8
    70%

    8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som en arv; jeg er Herren.

  • Esek 20:42
    70%

    42 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet jeg har lovt å gi deres fedre.

  • Esek 20:21
    70%

    21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.

  • Esek 36:16
    70%

    16 Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • Hos 13:5
    70%

    5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.

  • Hos 12:9
    70%

    9 Og jeg, Herren din Gud fra Egyptens land, vil igjen la deg bo i telt som i de høytidelige festdagene.

  • Esek 20:15
    70%

    15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land,

  • Esek 23:36
    69%

    36 Herren sa videre til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ahola og Aholiba? Ja, forkynn for dem deres avskyeligheter;

  • Esek 36:28
    69%

    28 Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre, og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • Mika 6:3
    69%

    3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere, og hvordan har jeg trettet dere? Vitne mot meg.

  • Esek 11:9
    69%

    9 Jeg vil føre dere ut fra midten derav, og jeg vil overgi dere i hendene til fremmede, og jeg vil fullbyrde dommer blant dere.

  • 4 Mos 14:28
    69%

    28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere:

  • Esek 24:14
    69%

    14 Jeg, Herren, har sagt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke snu, heller ikke spare, heller ikke angre; ifølge dine veier og ifølge dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.

  • Jer 3:19
    69%

    19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.

  • 5 Mos 1:34
    69%

    34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • Esek 20:6
    69%

    6 Den dag løftet jeg min hånd mot dem for å føre dem ut av Egypts land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land.

  • Hebr 3:9
    69%

    9 der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»

  • 1 Sam 12:7
    69%

    7 Stå nå stille, så jeg kan tale med dere om alle de rettferdige gjerningene til Herren, som han gjorde mot dere og deres fedre.

  • Esek 33:20
    69%

    20 Likevel sier dere: 'Herrens vei er ikke rettferdig.' Åh, Israels hus, jeg vil dømme hver enkelt av dere etter deres egne veier.

  • Jer 5:20
    69%

    20 Kunngjør dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda, og si:

  • Esek 30:19
    69%

    19 Slik vil jeg utføre dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er HERREN.

  • Jer 42:9
    69%

    9 Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge deres bønn framfor ham;

  • Hos 2:14
    69%

    14 Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.

  • Jer 42:19
    69%

    19 Herren har sagt til dere, dere rest av Juda: Dra ikke inn i Egypt; vit med sikkerhet at jeg har advart dere denne dagen.

  • 4 Mos 14:35
    69%

    35 Jeg, Herren, har sagt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.

  • Esek 22:21
    68%

    21 Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere i min vredes ild, og dere skal smeltes midt i den.

  • Esek 20:13
    68%

    13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

  • 5 Mos 1:31
    68%

    31 Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.