Esekiel 46:17
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, da skal den tilhøre ham til jubelåret; siden skal den vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være hans sønners, for dem.
Men gir han en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham til frigjøringsåret; da skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans arv skal tilfalle sønnene; den skal være deres.
Og hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret; da skal den vende tilbake til fyrsten. Bare hans egen arv skal bli sønnenes; den skal tilfalle dem.
Men hvis han gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjeneren til frigivelsesåret kommer. Da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner, det skal være deres eiendom.
Men hvis han gir noe av arven sin til en av tjenerne sine, skal den tilhøre ham til frihetsåret, men deretter skal den vende tilbake til fyrsten. Hans arv skal være hans sønners, slik at den kan tilhøre dem.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans frem til frihetsåret; etter det skal det returnere til høvdingen; men hans arv skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en av sine tjenere en gave av sin arv, skal det tilhøre ham til frihetsåret, og så komme tilbake til fyrsten. Derfor skal det være sønnene hans som arver.
Men hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, skal den bli hans til frigivelsesåret, men deretter skal den gå tilbake til fyrsten. Det er bare hans egen arv som skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men om han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham inntil frihetsåret; deretter skal den tilbakeføres til fyrsten, men arven hans skal forbli hos hans sønner.
Men dersom fyrsten gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frigivelsesåret, og så skal det gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner og skal være deres besittelse.
If he gives a gift of part of his inheritance to one of his servants, it will only belong to the servant until the year of release. After that, it will revert to the prince. His inheritance is for his sons alone; it belongs to them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham fram til frigivelsesåret, og etter det skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans sønners arv skal bli værende hos dem.
Men naar han giver en af sine Tjenere en Gave af sin Arv, da skal det høre ham til indtil Frihedens Aar, og da komme til Fyrsten igjen; thi hans Arv (er) hans Børns, dem skal det høre til.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans inntil frigivelsesåret; etter det skal det vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være for hans sønner til dem.
But if he gives a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall belong to him until the year of liberty; after that it shall return to the prince: but his inheritance shall belong to his sons for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans til frigivelsesåret; da skal det vende tilbake til fyrsten; men som for hans arv, skal det være for hans sønner.
Når han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret og deretter returnere til fyrsten. Bare arven til hans sønner skal være deres.
Men dersom han gir en del av sin arv som gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frihetsåret; da skal det gå tilbake til fyrsten. Men hans arv skal forbli for hans sønner.
Hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, vil det være hans til frihetsåret, og deretter vil det gå tilbake til høvdingen; for det er hans sønners arv, og skal være deres.
But if he give{H5414} of his inheritance{H5159} a gift{H4979} to one{H259} of his servants,{H5650} it shall be his to the year{H8141} of liberty;{H1865} then it shall return{H7725} to the prince;{H5387} but as for his inheritance,{H5159} it shall be for his sons.{H1121}
But if he give{H5414}{(H8799)} a gift{H4979} of his inheritance{H5159} to one{H259} of his servants{H5650}, then it shall be his to the year{H8141} of liberty{H1865}; after it shall return{H7725}{(H8804)} to the prince{H5387}: but his inheritance{H5159} shall be his sons{H1121}' for them.
But yf he wil geue one of his seruauntes some of his heretage, it shall be his to the fre yeare, and the to returne agayne vnto ye prynce: for his heretage shalbe his sonnes only.
But if hee giue a gift of his inheritance to one of his seruantes, then it shall bee his to the yere of libertie: after, it shal returne to ye prince, but his inheritance shall remaine to his sonnes for them.
But if he geue a gift of his inheritaunce to one of his seruauntes, then it shalbe his to the yere of libertie, and then returne to the prince: but the inheritaunce thereof is his sonnes and shalbe theirs.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And when he giveth a gift out of his inheritance to one of his servants, then it hath been to him till the year of freedom, and it hath turned back to the prince, only the inheritance of his sons is theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And if he gives a part of his heritage to one of his servants, it will be his till the year of making free, and then it will go back to the ruler; for it is his sons' heritage, and is to be theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he gives a gift from his inheritance to one of his servants, it will be his until the year of liberty; then it will revert to the prince. His inheritance will only remain with his sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på betydning og kontekst. Resultater kan av og til inkludere uventede forbindelser.
16 Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
18 Dessuten skal ikke fyrsten ta folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver mann fra sin eiendom.
40 Men som en leid tjener og som en gjest skal han være hos deg, og tjene deg til jubelåret:
41 Og da skal han forlate deg, både han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.
48 Etter at han er solgt, kan han bli løskjøpt igjen; en av hans brødre kan løskjøpe ham:
49 Enten hans onkel eller onkelens sønn kan løskjøpe ham, eller noen i nær slekt av hans familie kan løskjøpe ham; eller hvis han selv er i stand, kan han løskjøpe seg selv.
50 Og han skal regne med den som har kjøpt ham fra året han ble solgt til ham til jubelåret: og prisen for hans salg skal være i henhold til antallet år, som en leid tjeners tid vil det være for ham.
51 Hvis det fortsatt er mange år igjen, skal han betale tilbake prisen for sin frihet ut fra det beløpet han ble kjøpt for.
52 Og hvis det er få år igjen til jubelåret, skal han regne med ham, og i henhold til disse årene skal han betale tilbake prisen for sin frihet.
53 Og som en årlig leid tjener skal han være hos ham: og den andre skal ikke herske med hardhet over ham i din nærvær.
54 Og hvis han ikke blir løskjøpt i disse årene, skal han gå ut i jubelåret, både han og hans barn med ham.
9 Hvis han ikke har datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
10 Hvis han ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
11 Og hvis faren ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans nærmeste slektning i hans familie, som skal eie det. Dette skal være en lov om dom for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
27 Da la ham regne årene etter salget derav, og tilbakebetale overflødig beløp til mannen som han solgte det til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.
28 Men hvis han ikke er i stand til å tilbakebetale det til ham, da skal det som er solgt forbli i den som har kjøpt dets hender inntil jubelåret; og i jubelåret skal det gå ut, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
4 Når jubelåret for Israels barn kommer, da vil arven deres legges til arven til stammen de tilhører, og slik vil deres arv bli tatt bort fra arven til våre fedres stamme.
23 skal presten regne ut verdien etter din vurdering, inntil jubelåret: og han skal betale din vurdering den dagen, som en hellig ting til Herren.
24 I jubelåret skal marken gå tilbake til den som den ble kjøpt fra, til den som eide den opprinnelig.
13 I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.
14 Ved slutten av syv år skal hver mann la sin bror, en hebreer, som har blitt solgt til deg, gå fri. Etter at han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke øret mot meg.
33 Og hvis en mann kjøper fra levittene, da skal huset som ble solgt, og byen av deres eiendom, gå ut i jubelåret; for husene i levittbyene er deres eiendom blant Israels barn.
10 Og dere skal hellige det femtiende året og kunngjøre frihet i hele landet for alle innbyggerne der: det skal være et jubelår for dere; og hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom, og hver av dere skal vende tilbake til sin familie.
2 Hvis du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år; men det sjuende året skal han gå ut fri, uten betaling.
17 Hvis han helliger marken fra jubelåret, skal den stå etter din vurdering.
18 Men hvis han helliger marken etter jubelåret, skal presten regne ut beløpet etter årene som er igjen til jubelåret, og det skal trekkes fra din vurdering.
46 Og dere skal ta dem som arv for deres barn etter dere, for å eie dem som eiendom; de skal være deres treller for alltid: men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet over hverandre.
8 De skal ha like deler å spise, i tillegg til det som kommer fra salget av hans arv.
7 Og en del skal være for fyrsten på den ene siden og på den andre siden av offergaven av den hellige delen, og av eiendommen til byen, foran offergaven av den hellige delen, og foran eiendommen til byen, fra vest til vest, og fra øst til øst: og lengden skal være mot en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
8 I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
12 Og hvis din bror, en hebraisk mann, eller en hebraisk kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år; så skal du i det syvende år sette ham fri fra deg.
54 Til mange skal du gi mer arv, og til få skal du gi mindre arv: hver skal få sin arv i forhold til hvor mange som ble talt opp av ham.
30 Og hvis det ikke blir gjenløst innen et helt år, da skal huset i den muromgitte byen være for alltid til den som kjøpte det gjennom hans slekters generasjoner: det skal ikke gå ut i jubelåret.
23 Og det skal skje, at i hvilken stamme den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
21 Men marken, når den blir fri ved jubelåret, skal være hellig for Herren, som en mark viet; eiendomsretten til den skal tilfalle presten.
16 Alle folkene i landet skal gi denne offergaven for fyrsten i Israel.
17 Og det skal være fyrstens del å gi brennoffer, matoffer og drikkeoffer, på høytidene, ved nymånefestene, på sabbatene, på alle Israels høytider: han skal forberede syndoffer, matoffer, brennoffer og fredsoffer, for å gjøre forsoning for Israels hus.
14 Og dere skal arve det, den ene like mye som den andre; om det som jeg løftet min hånd for å gi det til deres fedre: og dette land skal tilfalle dere som arv.
2 Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.
54 Og dere skal dele landet ved lodd blant deres familier: og til de større skal dere gi mer arv, og til de som er færre, skal dere gi mindre arv: hver manns arv skal være på det stedet hvor loddet faller for ham; etter deres fedres stammer skal dere arve.
4 Hvis hans herre har gitt ham en kone, og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hennes herre, og han skal gå ut alene.
9 At enhver skulle la sin tjener, og enhver sin tjenestepike, som var en hebreer eller en hebreerinne, gå fri; at ingen skulle tjene seg av dem, av en jødisk bror.
2 En klok tjener vil herske over en sønn som bringer skam, og skal få del i arven blant brødrene.
1 Ved slutten av hvert syvende år skal du sette fri.
2 Og slik er frigjøringen: Hver kreditor som har lånt noe til sin nabo skal gi avkall på det; han skal ikke kreve det tilbake fra sin nabo eller fra sin bror, for det kalles Herrens frigjøring.
9 Og enhver hellig offergave av alle de hellige tingene til Israels barn, som de bringer til presten, skal være hans.
10 Og enhver manns helligede ting skal være hans; hva enn noen gir presten, det skal være hans.
28 Og det skal være for dem som en arv: Jeg er deres arv: og dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel: Jeg er deres eiendom.
22 Videre fra eiendommen til levittene og fra byens eiendom ved midten av det som er fyrstens, mellom grensen til Juda og grensen til Benjamin, skal være for fyrsten.
14 Du skal gi ham rikelig fra din hjord, fra din låve, og fra din vinpresse; av det som Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi til ham.