Esekiel 46:16
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven av det tilhøre sønnene hans; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, da er den hans arv; den skal tilfalle hans sønner, det blir deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave til en av sine sønner, er det hans arv; den skal tilfalle hans sønner som deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave fra arven sin til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre sønnen. Den skal være hans eiendom for alltid.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sønnene sine, skal arven tilhøre hans sønner; den skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis prinsen gir en gave til noen av sine sønner, skal arven tilfalle sønnene; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir noen av sine sønner en gave, det er hans arv. Den samme skal være hans sønners eiendom til arv.
Dette sier Gud Herren: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal det bli hans arv. Den skal tilhøre hans sønner, og det skal være deres eiendom som arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Slik sier Herren Gud: Om fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal arven bli hans sønners – den skal være deres arvebesittelse.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave til en av sine sønner fra sin arv, skal det tilhøre hans sønner og være deres eiendom som arv.
This is what the Lord God says: If the prince gives a gift of part of his inheritance to one of his sons, it will belong to his sons; it is their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Dersom fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal det være hans arv. Det skal tilhøre hans sønner; det er deres eiendom som arv.
Saa sagde den Herre Herre: Naar Fyrsten giver nogen af sine Sønner en Gave, det er hans Arv, det Samme skal være hans Sønners; (det er) deres Eiendom til Arv.
Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it shall be their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven tilhøre hans sønner; den skal være deres eiendom ved arv.
Thus says the Lord GOD; If the prince gives a gift to any of his sons, the inheritance thereof shall belong to his sons; it shall be their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, er det hans arv, det skal tilhøre sønnene; det er deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrstinnen gir en gave til en av sine sønner, skal det bli hans arv, til sine sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Dersom fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal det være hans arv, og det skal tilhøre hans sønner; det er deres eiendom gjennom arv.
Dette er hva Herren har sagt: Hvis høvdingen gir en eiendom til noen av sine sønner, er det hans arv og vil bli hans sønners eiendom; det er deres arv.
Thus saith{H559} the Lord{H136} Jehovah:{H136} If the prince{H5387} give{H5414} a gift{H4979} unto any{H376} of his sons,{H1121} it is his inheritance,{H5159} it shall belong to his sons;{H1121} it is their possession{H272} by inheritance.{H5159}
Thus saith{H559}{(H8804)} the Lord{H136} GOD{H3069}; If the prince{H5387} give{H5414}{(H8799)} a gift{H4979} unto any{H376} of his sons{H1121}, the inheritance{H5159} thereof shall be his sons{H1121}'; it shall be their possession{H272} by inheritance{H5159}.
Morouer, thus sayeth the LORDE God: Yf the prynce geue a gifte vnto eny of his sonnes, then shall it be his sonnes heretage perpetuall, yt he maye possesse it.
Thus saith the Lorde God, If the prince giue a gift of his inheritance vnto any of his sonnes, it shalbe his sonnes, and it shall bee their possession by inheritance.
Moreouer, thus saith the Lorde God: If the prince geue a gift vnto any of his sonnes, the inheritaunce thereof shalbe his sonnes: their possession shalbe by inheritaunce.
¶ Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it [shall be] their possession by inheritance.
Thus says the Lord Yahweh: If the prince give a gift to any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
`Thus said the Lord Jehovah: When the prince giveth a gift to any of his sons, his inheritance it `is', to his sons it `is'; their possession it `is' by inheritance.
Thus saith the Lord Jehovah: If the prince give a gift unto any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
Thus saith the Lord Jehovah: If the prince give a gift unto any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
This is what the Lord has said: If the ruler gives a property to any of his sons, it is his heritage and will be the property of his sons; it is theirs for their heritage.
Thus says the Lord Yahweh: If the prince give a gift to any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
“‘This is what the Sovereign LORD says: If the prince should give a gift to one of his sons as his inheritance, it will belong to his sons, it is their property by inheritance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
18 Dessuten skal ikke fyrsten ta folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver mann fra sin eiendom.
16 Alle folkene i landet skal gi denne offergaven for fyrsten i Israel.
17 Og det skal være fyrstens del å gi brennoffer, matoffer og drikkeoffer, på høytidene, ved nymånefestene, på sabbatene, på alle Israels høytider: han skal forberede syndoffer, matoffer, brennoffer og fredsoffer, for å gjøre forsoning for Israels hus.
8 Og du skal si til Israels barn: Hvis en mann dør og ikke har noen sønn, skal dere la hans arv gå over til hans datter.
9 Hvis han ikke har datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
10 Hvis han ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
11 Og hvis faren ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans nærmeste slektning i hans familie, som skal eie det. Dette skal være en lov om dom for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
7 Og en del skal være for fyrsten på den ene siden og på den andre siden av offergaven av den hellige delen, og av eiendommen til byen, foran offergaven av den hellige delen, og foran eiendommen til byen, fra vest til vest, og fra øst til øst: og lengden skal være mot en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
8 I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
9 Så sier Herren Gud; La det være nok for dere, Israels fyrster: fjern vold og plyndring, og håndhev rettferdighet og rett, fjern deres krav fra mitt folk, sier Herren Gud.
13 Så sier Herren Gud: Dette skal være grensene, hvor dere skal arve landet etter Israels tolv stammer: Josef skal ha to deler.
14 Og dere skal arve det, den ene like mye som den andre; om det som jeg løftet min hånd for å gi det til deres fedre: og dette land skal tilfalle dere som arv.
28 Og det skal være for dem som en arv: Jeg er deres arv: og dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel: Jeg er deres eiendom.
21 Og restene skal være for fyrsten, på den ene siden og den andre av den hellige ofringen og av byens eiendom, mot østgrensen overfor tjuefemtusen av ofringen mot østgrensen og mot vest overfor tjuefemtusen mot vestgrensen, overfor delene for prinsen, og det skal være ofringen; og helligdommen i huset skal være midt i den.
22 Videre fra eiendommen til levittene og fra byens eiendom ved midten av det som er fyrstens, mellom grensen til Juda og grensen til Benjamin, skal være for fyrsten.
23 Og det skal skje, at i hvilken stamme den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
10 Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er blant dem.
11 Og dette er ditt; svingofferet av deres gave, med alle svingofrene fra Israels barn: jeg har gitt dem til deg og dine sønner og dine døtre med deg, som en evig lov: hver som er ren i ditt hus skal spise det.
54 Til mange skal du gi mer arv, og til få skal du gi mindre arv: hver skal få sin arv i forhold til hvor mange som ble talt opp av ham.
55 Dog skal landet fordeles ved lodd: etter navnene på deres fedres stammer skal de arve.
8 De skal ha like deler å spise, i tillegg til det som kommer fra salget av hans arv.
9 Og enhver hellig offergave av alle de hellige tingene til Israels barn, som de bringer til presten, skal være hans.
10 Og enhver manns helligede ting skal være hans; hva enn noen gir presten, det skal være hans.
3 Hvis de gifter seg med noen fra de andre stammene av Israels barn, vil deres arv tas fra våre fedres arv og legges til arven til stammen de tilhører, og slik tas fra vår arvelodd.
4 Når jubelåret for Israels barn kommer, da vil arven deres legges til arven til stammen de tilhører, og slik vil deres arv bli tatt bort fra arven til våre fedres stamme.
2 Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.
29 Dette er landet som dere skal dele ved lodd til Israels stammer til arv, og dette er deres deler, sier Herren Gud.
4 Og brennofferet som fyrsten skal ofre til Herren på sabbatsdagen, skal være seks feilfrie lam og en feilfri vær.
54 Og dere skal dele landet ved lodd blant deres familier: og til de større skal dere gi mer arv, og til de som er færre, skal dere gi mindre arv: hver manns arv skal være på det stedet hvor loddet faller for ham; etter deres fedres stammer skal dere arve.
18 Dere skal ta én leder fra hver stamme for å dele landet som arv.
24 Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: 'Abraham var én, og han fikk landet i arv; men vi er mange; landet er gitt til oss som arv.'
16 I stedet for dine fedre skal dine barn tre fram; du skal sette dem til fyrster over hele jorden.
3 Den er for fyrsten; fyrsten skal sitte der og spise brød for Herrens åsyn; han skal gå inn gjennom forgangen til porten, og han skal gå ut samme vei.
7 Og han skal tilberede et matoffer, en efa for en okse, og en efa for en vær, og for lammene etter hva han evner å gi, og en hin olje til en efa.
8 Når fyrsten skal gå inn, skal han bruke forhallen til porten, og han skal gå ut den samme veien.
25 De skal bo i landet jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
18 Da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres arvelodd,
10 Og fyrsten skal være midt iblant dem; når de går inn, skal han gå inn, og når de går ut, skal han gå ut.
7 Slik skal ikke arven til Israels barn flytte fra stamme til stamme, for hver av Israels barn skal holde seg til arven av sine fedres stamme.
4 Og de kom fram for Eleasar presten, for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: Herren befalte Moses å gi oss arv blant våre brødre. Derfor ga han dem en arv blant deres fars brødre i henhold til Herrens befaling.
16 da skal det være, når han gir sine sønner arv etter det han har, at han ikke kan gjøre sønnen til den elskede til førstefødt foran sønnen til den hatede, som egentlig er førstefødt.
17 Og han har kastet loddet for dem, og hans hånd har delt det til dem med snor: de skal eie det for alltid, fra slektsledd til slektsledd skal de bo der.
19 Alle offergavene av de hellige tingene som Israels barn gir til Herren, har jeg gitt til deg og dine sønner og døtre med deg, som en evig lov: det er en pakt av salt for alltid foran Herren til deg og din ætt med deg.
20 Og Herren talte til Aron: Du skal ikke ha noen arv i deres land, og du skal ikke ha noen del blant dem: Jeg er din del og din arv blant Israels barn.
28 Det skal tilhøre Aron og hans sønner gjennom en evig ordning fra Israels barn. For det er et heveoffer, og det skal være et heveoffer fra Israels barn av deres fredsoffer, deres heveoffer til Herren.
15 Svinge-skulderen og løfte-brystet skal de bringe med fettets ildofre for å svinge det som et svingeoffer for Herren; og det skal være ditt, og dine sønners med deg, som en evig lov, slik som Herren har befalt.
2 Og fyrsten skal gå inn gjennom forhallen til den ytre porten og stå ved portens stolpe. Prestene skal forberede hans brennoffer og hans fredsoffer, og han skal tilbe ved dørterskelen til porten. Deretter skal han gå ut; men porten skal ikke lukkes før om kvelden.
41 Og da skal han forlate deg, både han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.
24 Men tienden til Israels barn, som de gir som et svingoffer til Herren, har jeg gitt til levittene som arv: derfor har jeg sagt til dem: Blant Israels barn skal de ikke ha noen arv.