1 Mosebok 1:3
Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
Gud sa: "Det skal bli lys!" Og det ble lys.
Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.
Og Gud sa: Det bli lys;
Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.
Og Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
Og Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: "La det bli lys!" Og det ble lys.
And said God, Let there be light, and there was light.
Then God said, 'Let there be light,' and there was light.
Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Og Gud sagde: Vorde Lys; og der blev Lys.
And God said, Let there be light: and there was light.
Og Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
And God said, Let there be light; and there was light.
Gud sa: "La det bli lys," og det ble lys.
Og Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: "Det bli lys"; og det ble lys.
Gud sa: «La det bli lys,» og det ble lys.
And God{H430} said,{H559} Let there be{H1961} light:{H216} and there was light.{H216}
And God{H430} said{H559}{(H8799)}, Let there be{H1961}{(H8799)} light{H216}: and there was light{H216}.
Than God sayd: let there be lyghte and there was lyghte.
And God sayde: let there be light, & there was light.
Then God saide, Let there be light: And there was light.
And God sayde, let there be light: and there was light.
¶ And God said, Let there be light: and there was light.
God said, "Let there be light," and there was light.
and God saith, `Let light be;' and light is.
And God said, Let there be light: and there was light.
And God said, Let there be light: and there was light.
And God said, Let there be light: and there was light.
God said, "Let there be light," and there was light.
God said,“Let there be light.” And there was light!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
6 Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
7 Gud gjorde hvelvingen, og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og slik ble det.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, den andre dagen.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg til ett sted, så det tørre landet kommer til syne.» Og slik ble det.
10 Gud kalte det tørre landet jord, og vannmassen kalte han hav. Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «Jorden skal la gress gro, planter som bærer frø, og trær som bærer frukt med frø i, alt etter sitt slag på jorden.» Og slik ble det.
12 Jorden frembrakte gress, planter som bærer frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
13 Det ble kveld, og det ble morgen, den tredje dagen.
14 Gud sa: «Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn, til å merke fastsatte tider, dager og år.»
15 «De skal være som lys på himmelhvelvingen til å skinne over jorden.» Og slik ble det.
16 Gud gjorde de to store lysene: det største lyset til å råde over dagen, og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å råde over dagen og natten, og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.
19 Det ble kveld, og det ble morgen, den fjerde dagen.
20 Gud sa: «Vannet skal vrimle av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
21 Gud skapte de store sjødyrene, og alle levende skapninger som det vrimlet av i vannet, hver etter sitt slag, og alle vingede fugler etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannene i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Det ble kveld, og det ble morgen, den femte dagen.
24 Gud sa: «Jorden skal la levende skapninger komme frem, hvert etter sitt slag, husdyr, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og slik ble det.
25 Gud gjorde de ville dyrene etter hvert sitt slag, husdyrene etter hvert sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Gud så at det var godt.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene, og hele jorden, og alle kryp som rører seg på jorden.»
27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over havets fisker, himmelens fugler og alle dyr som beveger seg på jorden.»
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alle ting ble til ved ham, og uten ham ble ingenting til av det som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket grep det ikke.
6 Det sto fram en mann, utsendt fra Gud, og hans navn var Johannes.
23 Jeg så jorden, og se, den var uten form og tom; og himmelen, og de hadde ikke noe lys.
5 Dette er altså det budskapet vi har hørt fra ham og forkynner for dere: at Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i ham.
9 Det sanne Lys, som opplyser hvert menneske, kom nå til verden.
10 Han var i verden, og verden ble til ved ham, men verden kjente ham ikke.
6 For Gud, som bød at lys skulle skinne frem av mørket, han har latt sitt lys skinne i våre hjerter for å kjenne Guds herlighet som er åpenbart i Jesu Kristi ansikt.
3 Ved troen forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som kunne sees.
1 Gud, som tidligere mange ganger og på forskjellige måter talte til fedrene gjennom profetene,
4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den tid da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
31 Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Det ble kveld, og det ble morgen, den sjette dagen.
5 For med vilje overser de dette, at ved Guds ord var himlene fra gammel tid, og jorden som steg opp fra vannet og i vannet,
1 Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hær.
13 Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
1 Hele jorden hadde ett språk og ett sett med ord.
1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre egne øyne, det vi betraktet og våre hender berørte, om livets Ord–
10 Og: «Du, Herre, har i begynnelsen lagt jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.»
1 Dette er boken om slektshistorien til Adam. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.