1 Mosebok 21:11
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Dette ble svært tungt for Abraham på grunn av sønnen.
Dette syntes Abraham var svært vondt for sønnens skyld.
Dette gjorde Abraham svært vondt for sønnens skyld.
Dette gjorde Abraham veldig trist, fordi det handlet om hans sønn.
Dette ordet plaget Abraham svært, på grunn av hans sønn.
Og dette var meget smertefullt i Abrahams øyne på grunn av hans sønn.
Dette gjorde Abraham svært bedrøvet på grunn av sønnen sin.
Dette gjorde Abraham meget vondt på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
Og dette gjorde Abraham stort vondt på grunn av sin sønn.
Dette var veldig ubehagelig for Abraham på grunn av hans sønn.
The matter distressed Abraham greatly because it concerned his son.
Dette gjorde Abraham svært opprørt på grunn av sin sønn.
Og det Ord behagede Abraham saare ilde for hans Søns Skyld.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
And the matter was very grievous in Abraham’s sight because of his son.
Dette var svært tungt for Abraham på grunn av sønnen hans.
Dette plaget Abraham svært på grunn av sin sønn.
Og dette var svært tungt for Abraham på grunn av hans sønn.
Og dette var en stor sorg for Abraham på grunn av hans sønn.
But the wordes semed verey greavous in Abrahams syghte because of his sonne.
This worde displeased Abraham sore, because of his sonne.
And this thing was very grieuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And this saying was very greeuous in Abrahams sight, because of his sonne.
And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing is very wrong in the eyes of Abraham, for his son's sake;
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
And this was a great grief to Abraham because of his son.
The thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.
Sarah’s demand displeased Abraham greatly because Ishmael was his son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.
13Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er din slekt.
9Og Sara så sønnen til Hagar, egypterinnen, som hun hadde født til Abraham, håne.
10Da sa hun til Abraham: Jage bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
35De var til stor sorg for Isak og Rebekka.
9Da de kom til stedet Gud hadde angitt, bygde Abraham et alter der, ordnet veden, bandt Isak og la ham på alteret oppå veden.
10Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sønnen sin.
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
16Og hun gikk og satte seg et stykke bort, så langt som en bueskudd, for hun sa: La meg ikke se barnet dø. Og hun satt der borte, hevet sin stemme og gråt.
17Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
12Engelen sa: Legg ikke hånd på gutten, gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.
13Abraham løftet blikket, og bak seg så han en vær som hadde hengt seg fast i busken med hornene. Han gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.
18Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
5Og Sarai sa til Abram: Uretten som er gjort mot meg, ligger på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn; og da hun så at hun hadde blitt gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.
6Men Abram sa til Sarai: Se, din tjenestekvinne er i din hånd; gjør med henne hva du synes godt. Og da Sarai behandlet henne hardt, flyktet hun fra henne.
2Og Gud sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til landet Moria. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene jeg skal vise deg.
16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
2For Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
3Og Abraham kalte sønnen som ble født til ham, som Sara fødte for ham, Isak.
12Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterkvinnen og Saras tjenerinne, fødte til Abraham:
30Men hva sier skriften? «Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med barnet til den frie kvinnen.»
5Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner: én med en trellkvinne og én med en fri kvinne.
6Abraham svarte ham: «Se til at du ikke fører sønnen min tilbake dit.
17Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
11Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.
23Abraham tok Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt med hans penger, hver mann blant mennene i Abrahams hus, og omskar deres forhud samme dag, slik som Gud hadde sagt til ham.
15Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen som Hagar fødte, Ismael.
3Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.