1 Mosebok 22:18

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

og i din slekt skal alle jordens folk bli velsignet, fordi du hørte på min stemme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 3:25 : 25 Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud opprettet med våre fedre, da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.’
  • 1 Mos 12:3 : 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.
  • 1 Mos 18:18 : 18 Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
  • 1 Mos 26:4-5 : 4 Jeg vil gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og gi dem alle disse landene. Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens nasjoner bli velsignet. 5 Fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine lover og mine regler.
  • Gal 3:16 : 16 Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
  • Rom 1:3 : 3 om sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som etter kjødet er født av Davids ætt,
  • Ef 1:3 : 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelske steder i Kristus,
  • Sal 72:17 : 17 Hans navn skal bestå evig; hans navn skal fortsette så lenge solen skinner; og menneskene skal bli velsignet i ham; alle folkeslag skal kalle ham velsignet.
  • 1 Mos 22:3 : 3 Abraham sto opp tidlig neste morgen, salte eselet sitt, tok med seg to av sine unge menn og Isak, sønnen sin. Han hugget ved til brennofferet og dro av sted til stedet Gud hadde sagt ham.
  • 1 Mos 22:10 : 10 Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sønnen sin.
  • Jer 7:23 : 23 Men denne befaling ga jeg dem, og sa: Adlyd min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk: og vandre i alle de veier jeg har befalt dere, så det kan gå dere vel.
  • 1 Sam 2:30 : 30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
  • Hebr 11:1-9 : 1 Troen er sikkerheten om det en håper på, bevisstheten om det en ikke ser. 2 For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd. 3 Ved troen forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som kunne sees. 4 Ved tro brakte Abel Gud et bedre offer enn Kain. Ved dette fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; Gud vitnet selv om gavene hans, og ved dette taler han fortsatt, selv om han er død. 5 Ved tro ble Enok bortrykket, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud hadde rykket ham bort. Før han ble bortrykket, hadde han nemlig det vitnesbyrd at han behaget Gud. 6 Men uten tro er det umulig å behage ham. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham inderlig. 7 Ved tro bygde Noah, etter at han var blitt advart av Gud om det som ennå ikke var synlig, en ark for å redde sin familie. Gjennom dette fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av tro. 8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom. 9 Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet. 10 For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper. 11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet. 12 Derfor kom det fra én mann, og det fra en som var som død, en slekt så tallrik som stjernene på himmelen, og utallige som sanden på havets strand. 13 Alle disse døde i tro uten å få oppfylt løftene; men de så dem langveisfra og hilste dem, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden. 14 De som sier slikt, viser tydelig at de søker et fedreland. 15 Hvis de hadde tenkt på det landet de forlot, hadde de hatt mulighet til å vende tilbake. 16 Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk fedreland. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by til dem. 17 Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn. 18 Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.» 19 Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse. 20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme. 21 Ved tro velsignet Jakob da han lå for døden begge sønnene til Josef, og han tilba mens han støttet seg til enden av staven sin. 22 Ved tro talte Josef, da han skulle dø, om Israels barns utvandring og ga beskjed angående sine ben. 23 Ved tro gjemte Moses' foreldre ham i tre måneder etter at han var født, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling. 24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter. 25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. 26 Han anså Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. 27 Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige. 28 Ved tro holdt han påsken og blodbestenkelsen for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem. 29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det, druknet de. 30 Ved tro falt Jerikos murer etter at folket hadde marsjert omkring dem i sju dager. 31 Ved tro omkom ikke skjøgen Rahab sammen med dem som var ulydige, fordi hun tok imot speiderne med fred. 32 Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon og Barak, Samson og Jefta, David, Samuel og profetene. 33 Ved tro beseiret de kongeriker, handlet rettferdig, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, 34 slukket ildens voldsomhet, unnslapp sverds egg, fikk styrke i svakhet, ble sterke i strid og slo fremmede hærer på flukt. 35 Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Andre ble torturert og avslo befrielse for å få en bedre oppstandelse. 36 Andre opplevde hån og pisking, ja til og med lenker og fengsel; 37 de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd, gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, lutfattige, forfulgte og mishandlede. 38 Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens kløfter. 39 Og alle disse fikk godt vitnesbyrd på grunn av troen, men fikk ikke løftet innfridd. 40 Gud hadde nemlig noe bedre for oss, for at de ikke skulle fullendes uten oss.
  • Gal 3:8-9 : 8 Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.» 9 Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
  • Gal 3:18 : 18 For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
  • Gal 3:28-29 : 28 Her er det verken jøde eller greker, verken slave eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt, og arvinger ifølge løftet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    3Bli en fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.

    4Jeg vil gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og gi dem alle disse landene. Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens nasjoner bli velsignet.

    5Fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine lover og mine regler.

  • 86%

    16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,

    17vil jeg velsigne deg rikelig og gi deg så mange etterkommere som stjernene på himmelen og sanden ved havets bredd. Dine etterkommere skal innta sine fienders porter,

  • 18Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,

  • 85%

    13Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

    14Din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbre deg mot vest og øst, mot nord og sør. I deg og i din ætt skal alle jordens familier velsignes.

  • 82%

    2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg, gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse.

    3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.

  • 81%

    3Må Gud den allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en mengde av folk;

    4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.

  • 18Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»

  • 79%

    12Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.

    13Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er din slekt.

  • 8Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»

  • 79%

    4Meg ser du, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.

    5Du skal ikke lenger kalles Abram, men navnet ditt skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.

    6Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, og nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg.

    7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner; en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.

    8Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaan-landet, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

    9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres generasjoner.

  • 25Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud opprettet med våre fedre, da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.’

  • 14og sa: «Sannelig, jeg vil rikelig velsigne deg, og sannelig, jeg vil gjøre deg rik på etterkommere.»

  • 77%

    19Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.

    20Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og vil mangedoble ham overmåte. Tolv fyrster skal han få, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.

  • 76%

    15For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid.

    16Og jeg vil gjøre dine etterkommere som jordens støv: Om noen kan telle jordens støv, da skal også dine etterkommere kunne telles.

  • 5Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.

  • 12Men du sa: 'Jeg vil sannelig gjøre godt mot deg, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.'"

  • 75%

    11Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange; et folk, ja, en skare av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra deg.

    12Landet som jeg ga til Abraham og Isak, det gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet."

  • 16Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.

  • 29La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg; forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.

  • 19Så vendte Abraham tilbake til sine unge menn, og de dro sammen til Beersheba, hvor Abraham ble boende.

  • 13Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid."

  • 16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn fra henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli en mor til nasjoner; konger over folk skal komme fra henne.

  • 2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil i stor grad gjøre deg tallrik.

  • 7Og heller ikke fordi de er Abrahams etterkommere, er de alle barn; men: «I Isak skal din ætt kalles.»