1 Mosebok 30:24

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og hun kalte ham Josef, og sa: Herren skal gi meg enda en sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:24 : 24 Rachels sønner var: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er Jakobs slektshistorie. Josef var sytten år gammel og gjette småfeet sammen med sine brødre. Gutten var med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner, og Josef kom til sin far med dårlig nytt om dem.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde; dens grener strekker seg over muren. 23 Buemenn har angrepet ham voldsomt, skjøt på ham og hatet ham. 24 Men hans bue forble sterk, og hans hender ble forsterket av Jakobs Mektige, fra der er hyrden, Israels stein. 25 Av din fars Gud, som skal hjelpe deg, og av Den Allmektige som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfor, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet. 26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser, helt til de evige hendar av åsene. De skal være på Josefs hode, og på pannen til ham som ble skilt fra sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han: Lovet være hans land av Herren for himmelens kostelige ting, for dugg, og for dypet som hviler under, 14 og for de gode fruktene som solen frembringer, og for de kostelige tingene som månen gir, 15 og for de fremste tingene i de gamle fjellene, og for de kostelige tingene i de evige høyder, 16 og for de kostelige tingene på jorden og dens fylde, og for den gode vilje til han som bodde i busken: la velsignelsen komme over Josefs hode og over hodet til ham som var utvalgt blant sine brødre. 17 Hans herlighet er som den førstefødte oksen, og hans horn er som enhjørningers horn: med dem skal han støte folket til jordens ender; de er titusen av Efraim, og de er tusen av Manasse.
  • Esek 37:16 : 16 Menneskesønn, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans ledsagere. Ta en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans ledsagere.
  • Apg 7:9-9 : 9 Og patriarkene, som ble drevet av misunnelse, solgte Josef til Egypt; men Gud var med ham, 10 og utfridde ham av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom fremfor farao, Egypterkongen; og han satte ham til hersker over Egypt og hele sitt hus. 11 Nå kom det hungersnød over hele Egypten og Kanaans land, og stor nød, og våre fedre fant ikke næring. 12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han fedrene våre dit for første gang. 13 Og andre gangen gav Josef seg til kjenne for brødrene sine, og Josefs slekt ble kjent for farao. 14 Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob, og hele slekten sin, syttifem sjeler. 15 Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.
  • Hebr 11:21-22 : 21 Ved tro velsignet Jakob da han lå for døden begge sønnene til Josef, og han tilba mens han støttet seg til enden av staven sin. 22 Ved tro talte Josef, da han skulle dø, om Israels barns utvandring og ga beskjed angående sine ben.
  • Åp 7:8 : 8 av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn alle sine brødre, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Joseph ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egyptisk embetsmann av farao, kaptein for vakten, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Og Herren var med Joseph, og han ble en velstående mann; han var i huset til sin egyptiske herre. 3 Herren var med ham, og hans herre så at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hender. 4 Joseph fant nåde for hans øyne og tjente ham, og han satte ham som forvalter over sitt hus og overlot alt han hadde til hans hånd. 5 Fra den tid han satte ham som forvalter i sitt hus og over alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josephs skyld; Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde både i huset og på marken. 6 Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget. 7 Etter en tid hendte det at hans herres kone kastet sine øyne på Joseph, og hun sa: «Ligg med meg.» 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset, og han har overlatt alt til mine hender. 9 Det finnes ingen større i dette huset enn meg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?» 10 Men selv om hun snakket til Joseph dag etter dag, hørte han ikke på henne for å ligge hos henne eller være sammen med henne. 11 Men en dag da Joseph kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets menn var der inne, 12 grep hun ham i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen være igjen i hennes hånd, og flyktet ut. 13 Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og at han hadde flyktet ut, 14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: «Se, han har brakt en hebraisk mann inn til oss for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst. 15 Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.» 16 Hun la hans kappe ved seg til hennes herre kom hjem. 17 Da talte hun til ham på denne måten: «Den hebraiske tjeneren, som du har brakt til oss, kom inn til meg for å håne meg. 18 Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.» 19 Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham, sa: «Slik gjorde din tjener med meg!» Hans sinne flammet opp. 20 Josephs herre tok ham og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger ble holdt fanget; og der var han i fengselet. 21 Men Herren var med Joseph og viste ham miskunn, og han fikk nåde hos fengselsinspektøren. 22 Fengselsinspektøren overlot alle fangene i fengselet til Josephs omsorg, og alt som ble gjort der, var han ansvarlig for. 23 Fengselsinspektøren trengte ikke å bekymre seg for noe som var under Josephs omsorg, for Herren var med ham, og alt han gjorde, lot Herren lykkes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Josef var herskeren over landet, og det var han som solgte korn til folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene mot jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Det ble fortalt til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg. 4 Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom. 5 Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine. 6 Og den avkom du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødres navn i deres arv. 7 Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse? 9 Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem. 10 Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt. 12 Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, den Gud som har fødd meg hele mitt livs dager til i dag, 16 Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var det ikke etter hans ønske. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: Ikke så, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag. 20 Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn." 18 Da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 30:19-23
    5 vers
    80%

    19 Og Lea ble med barn igjen og fødte Jacob den sjette sønnen.

    20 Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave; nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner; og hun kalte ham Sebulon.

    21 Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.

    22 Da husket Gud Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.

    23 Hun ble med barn og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min vanære.

  • 1 Mos 30:25
    79%

    25 Da Rachel hadde født Josef, sa Jacob til Laban: La meg dra, så jeg kan vende tilbake til mitt eget sted, til mitt hjemland.

  • 1 Mos 35:24
    77%

    24 Rachels sønner var: Josef og Benjamin.

  • 1 Mos 46:19
    76%

    19 Sønnene til Rakel, Jakobs hustru, var Josef og Benjamin.

  • 1 Mos 29:32-35
    4 vers
    75%

    32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: «Herren har sett min nød; nå vil min mann elske meg.»

    33 Hun ble igjen gravid og fødte en sønn og sa: «Fordi Herren har hørt at jeg er oversett, har han gitt meg denne sønnen også.» Og hun kalte ham Simeon.

    34 Hun ble enda en gang gravid og fødte en sønn og sa: «Nå denne gang vil min mann holde seg nær til meg, fordi jeg har født ham tre sønner.» Derfor ble han kalt Levi.

    35 Hun ble igjen gravid og fødte en sønn og sa: «Nå vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda, og etter det sluttet hennes barnefødsler.

  • 1 Mos 30:1-12
    12 vers
    74%

    1 Da Rachel så at hun ikke fødte Jacob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jacob: Gi meg barn, ellers dør jeg.

    2 Da ble Jacob vred på Rachel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt barna tilbake fra deg?

    3 Da sa hun: Se, min tjenestekvinne Bilha, gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn ved henne.

    4 Så ga hun ham Bilha, sin tjenestekvinne, som hustru, og Jacob lå med henne.

    5 Og Bilha ble med barn og fødte Jacob en sønn.

    6 Da sa Rachel: Gud har dømt meg, og han har også hørt min stemme og gitt meg en sønn; derfor kalte hun ham Dan.

    7 Og Bilha, Rachels tjenestekvinne, ble igjen med barn og fødte Jacob en annen sønn.

    8 Og Rachel sa: Med stor kamp har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun ham Naftali.

    9 Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Zilpa, sin tjenestekvinne, og ga henne til Jacob som hustru.

    10 Og Zilpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jacob en sønn.

    11 Da sa Lea: En flokk kommer; derfor kalte hun ham Gad.

    12 Og Zilpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jacob enda en sønn.

  • 1 Mos 41:50-52
    3 vers
    74%

    50 Og til Josef ble født to sønner før hungersnødens år kom, som Asenat, datter av Potiferah, presten i On, fødte ham.

    51 Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.

    52 Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.

  • 1 Mos 30:17
    74%

    17 Og Gud hørte Lea, og hun ble med barn og fødte Jacob den femte sønnen.

  • 1 Mos 35:17-18
    2 vers
    72%

    17 Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."

    18 Da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.

  • 1 Mos 48:9
    70%

    9 Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.

  • 1 Mos 29:16
    70%

    16 Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

  • 1 Mos 33:7
    69%

    7 Lea kom også nær med sine barn og bøyde seg. Til sist nærmet Josef seg og Rakel, og de bøyde seg.

  • 1 Mos 29:12
    69%

    12 Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte det til faren.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.