1 Mosebok 43:33
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satte seg foran ham, etter fødselsrekkefølge, fra den eldste til den yngste, og mennene så forundret på hverandre.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder; og mennene så på hverandre i undring.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder, og mennene så forundret på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rettighet som førstefødt, og den yngste etter sin alder. Og mennene var forundret over hverandre.
Og de satt foran ham, den førstefødte i henhold til sin førstefødselsrett, og den yngste i henhold til sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
Og de satt foran ham, førstefødt etter fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg over hverandre.
Og han sendte dem porsjoner fra sitt eget bord, men Benjamins porsjon var fem ganger så mye som de andres. Og de drakk seg mette sammen med ham.
De satt rett foran ham, den eldste i rang etter alder, og den yngste etter alder, og de så forundret på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham; den eldste etter sin arverett og den yngste etter sin ungdom, og alle undret seg over dette.
De satt foran ham – den eldste etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg på hverandre.
The men were seated before him in order of their ages, from the firstborn to the youngest, and they looked at each other in astonishment.
Brødrene satt framfor ham, den eldste i samsvar med sin rang og den yngste etter sin alder. Brødrene var forbløffet og så på hverandre.
Og han lod bære Retter af (det, som var) for ham, til dem, og lod Benjamins Ret være mere end alle deres Retter, fem Gange; og de drak og bleve drukne med ham.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the younst according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt ovenfor ham, den eldste etter førstefødselsretten og den yngste etter sin ungdom, og mennene undret seg over hverandre.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and they marveled at one another.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin ungdom, og mennene så undrende på hverandre.
De satt foran ham, den eldste etter sitt første fødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg over hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter førstefødselsretten og den yngste etter alderen, og mennene undret seg over hverandre.
Josef sendte mat til dem fra sitt bord, men han ga fem ganger så mye til Benjamin som til de andre. Og de drakk seg glade sammen med ham.
And they sat{H3427} before him,{H6440} the first-born{H1060} according to his birthright,{H1062} and the youngest{H6810} according to his youth:{H6812} and the men{H582} marvelled{H8539} one{H376} with another.{H7453}
And they sat{H3427}{(H8799)} before him{H6440}, the firstborn{H1060} according to his birthright{H1062}, and the youngest{H6810} according to his youth{H6812}: and the men{H582} marvelled{H8539}{(H8799)} one{H376} at another{H7453}.
And they satt before him: the eldest acordynge vnto his age and the yongest acordyng vnto his youth. And the men marveled amonge them selves.
And they were set ouer agaynst him, the first borne acordinge to his first byrth, and the yongest after his youth. They marueled at it amonge them selues,
So they sate before him: the eldest according vnto his age, and the yongest according vnto his youth; the men marueiled among themselues.
And they satte before hym the first borne, according to his age, & the youngest according to his youth: and the men merueyled among them selues.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
And they sit before him, the first-born according to his birthright, and the young one according to his youth, and the men wonder one at another;
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And Joseph sent food to them from his table, but he sent five times as much to Benjamin as to any of the others. And they took wine freely with him.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
They sat before him, arranged by order of birth, beginning with the firstborn and ending with the youngest. The men looked at each other in astonishment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Han sendte retter til dem fra sitt eget bord, men Benjamins andel var fem ganger større enn noen av de andre. De drakk og hygget seg med ham.
31 Deretter vasket han ansiktet, gikk ut igjen, behersket seg og sa: Server maten.
32 De serverte ham særskilt, og dem for seg selv, og egypterne som spiste sammen med dem for seg, siden egypterne ikke kunne spise sammen med hebreerne, for det var en avsky for dem.
15 Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger samt Benjamin; de reiste seg, dro ned til Egypt, og sto foran Josef.
16 Da Josef så Benjamin med dem, sa han til lederen i huset sitt: Ta disse mennene med inn i huset, slakt og gjør klart; for disse mennene skal spise sammen med meg ved middagstider.
17 Mannen gjorde som Josef sa; han ledet mennene inn i Josefs hus.
2 Han satte trellkvinnene og deres barn først, Lea og hennes barn etter, og Rakel og Josef bakerst.
25 De satte seg ned for å spise, og da de løftet blikket, så de en karavane av ismaelitter, som kom fra Gilead med kamelene sine lastet med krydder, balsam og myrra, på vei til Egypt.
25 Så gjorde de klar gaven før Josef kom ved middagstider, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26 Da Josef kom hjem, brakte de gaven inn til ham i huset og bøyde seg for ham til jorden.
13 De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.
12 Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
14 Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
35 Da de tømte sekkene sine, se, var hver manns pengepakke i sekken. Da både de og faren deres så pengepakkene, ble de redde.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
33 Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
12 Og han lette, begynte med den eldste og sluttet med den yngste, og koppen ble funnet i Benjamins sekk.
7 De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
30 Og han laget et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
29 Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
8 Han tok smør, melk og den tilberedte kalven og satte det fram for dem; og han sto ved siden av dem under treet mens de spiste.
2 For Juda hadde overtaket over sine brødre, og fra ham kom den øverste herskeren; men førstefødselsretten var Josefs.)
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var det ikke etter hans ønske. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: Ikke så, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
11 Brødrene hans misunte ham, men hans far tok vare på saken.
1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor sitter dere her og ser på hverandre?
1 Og han befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av sekken deres.
2 Og legg min kopp, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
7 Vi bandt kornbånd ute på marken, og mitt kornbånd reiste seg og stod oppreist, og deres kornband omringet det og bøyde seg for mitt kornbånd.
8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse?
12 Josef forsynte sin far, sine brødre og hele sin fars husholdning med brød, etter deres familier.
19 De sa til hverandre: Se der, der kommer denne drømmeren.
32 Disse mennene er gjetere. De har alltid arbeidet med å gjete buskap, og de har tatt med seg småfe, storfe og alt de eier.'"
4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn alle sine brødre, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
28 Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?