Jesaja 3:26
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
The city gates will lament and mourn; destitute, she will sit on the ground.
Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
Og dens Porte skulle være bedrøvede og sørge, og hun, som holder sig uskyldig, skal sidde paa Jorden.
And her gates shall lament and mourn; and she being desolate shall sit upon the ground.
Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.
And her gates shall lament and mourn, and she being desolate shall sit on the ground.
Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
And her gates{H6607} shall lament{H578} and mourn;{H56} and she shall be desolate{H5352} and sit{H3427} upon the ground.{H776}
And her gates{H6607} shall lament{H578}{(H8804)} and mourn{H56}{(H8804)}; and she being desolate{H5352}{(H8738)} shall sit{H3427}{(H8799)} upon the ground{H776}.
At that tyme shall their gates mourne and complayne, and they shal syt as desolate folck vpon the earth.
Then shall her gates mourne and lament, and she, being desolate, shall sit vpon the ground.
And her gates shall mourne and bewayle: and she deyng desolate, shall syt vpon the grounde.
And her gates shall lament and mourn; and she [being] desolate shall sit upon the ground.
Her gates shall lament and mourn; And she shall be desolate and sit on the ground.
And lamented and mourned have her openings, Yea, she hath been emptied, on the earth she sitteth!
And her gates shall lament and mourn; and she shall be desolate and sit upon the ground.
And her gates shall lament and mourn; and she shall be desolate and sit upon the ground.
And in the public places of her towns will be sorrow and weeping; and she will be seated on the earth, waste and uncovered.
Her gates shall lament and mourn; and she shall be desolate and sit on the ground.
Her gates will mourn and lament; deprived of her people, she will sit on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
3 Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
5 Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
10 De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
17 Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
2 Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
10 Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.
12 Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigsmenn skal bli utryddet på den dagen, sier Herren over hærskarene.
2 Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
30 De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
31 De skal barbere hodene fullstendig for deg og kle seg i sekkelerret, og de skal gråte for deg med en bitter hjertesorg og klagende rop.
32 Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg og sørge over deg, siende: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
13 Se, ditt folk midt iblant deg er kvinner; portene til ditt land skal stå vidåpne for dine fiender; ilden skal fortære dine bommer.
10 Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
7 Og de skal bli øde i midten av de ødelagte landene, og hennes byer skal være blant de ødelagte byene.
7 Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
8 Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
1 Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
15 Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne.
26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
30 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli kuttet av på den dagen, sier HERREN.
1 Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
7 Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
6 Elveportene skal åpnes, og palasset skal smelte bort.
3 Hun roper ved portene, ved byens inngang, ved dørene.
2 Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
43 Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.
12 Og de skal ta det som er ditt til bytte, og røve dine handelsvarer: de skal bryte ned dine murer, og ødelegge dine vakre hus: og de skal kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.
8 Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
8 Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
3 På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10 Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
31 Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
2 Menneskesønn, fordi Tyros har sagt mot Jerusalem: Haha, hun er knust, hun som var folkets port: hun er vendt mot meg: jeg skal bli fylt, nå som hun er lagt øde.
13 På grunn av HERRENS vrede skal det ikke være bebodd, men det skal bli helt øde: hver den som går forbi Babylon, skal bli forundret og plystre over alle hennes plager.
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.