Jesaia 49:21
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'
Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?
Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, vandret bort og ble bortført, men hvem har oppfostret disse? Jeg var igjen alene, hvor kom så disse fra?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?
Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?'
Then you will say in your heart, 'Who bore me these children? I was bereaved and barren, exiled and rejected. Who raised these? I was left all alone—where have these come from?'
Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, bortført og forvist. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene igjen, hvor var disse da?
Og du skal sige i dit Hjerte: Hvo haver avlet mig disse? eftersom jeg var barnløs og eenlig; jeg var henflyttet og henvegen, og hvo haver opdraget disse? see, jeg, jeg var overbleven alene, hvor (vare da) disse?
Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?
Then you shall say in your heart, Who has begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and moving to and fro? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where have they been?
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?
Og du skal si i ditt hjerte: 'Hvem har født disse for meg, siden jeg var barnløs og trist? Jeg var fanget og drevet bort, hvem har fostret disse? Jeg var alene; hvor har de kommet fra?'
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg har vært barnløs og alene, en bortvist, og vandret til og fra? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg ble igjen alene; hvor var disse?
Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg alle disse barna? Da mine barn hadde blitt tatt fra meg, og jeg ikke lenger kunne få flere, hvem tok vare på disse? Da jeg var alene, hvor var disse?
Then shalt thou say{H559} in thy heart,{H3824} Who hath begotten{H3205} me these, seeing I have been bereaved of my children,{H7921} and am solitary,{H1565} an exile,{H1540} and wandering to and fro?{H5493} and who hath brought up{H1431} these? Behold, I was left{H7604} alone; these, where{H375} were they?
Then shalt thou say{H559}{(H8804)} in thine heart{H3824}, Who hath begotten{H3205}{(H8804)} me these, seeing I have lost my children{H7921}{(H8803)}, and am desolate{H1565}, a captive{H1540}{(H8802)}, and removing to and fro{H5493}{(H8803)}? and who hath brought up{H1431}{(H8765)} these? Behold, I was left{H7604}{(H8738)} alone; these, where{H375} had they been?
Then shalt thou thinke by thy self: Who hath begotte me these? seinge I am bare & aloe, a captyue & an outcast? And who hath norished the vp for me? I am desolate & alone, but fro whece come these?
Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten mee these, seeing I am baren and desolate, a captiue and a wanderer to and fro? And who hath nourished them? Beholde, I was left alone: whence are these?
Then shalt thou thinke by thy selfe, who hath begotten me these, seeyng I am barren and alone, a captiue and an outcast? and who hath norished them vp for me? I am desolate and alone, but from whence come these?
Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where [had] they [been]?
Then shall you say in your heart, Who has conceived these for me, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?
And thou hast said in thy heart: `Who hath begotten for me -- these? And I bereaved and gloomy, A captive, and turned aside, And these -- who hath nourished? Lo, I -- I was left by myself, these -- whence `are' they?
Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?
Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?
Then you will say in your heart, Who has given me all these children? when my children had been taken from me, and I was no longer able to have others, who took care of these? when I was by myself, where then were these?
Then you will say in your heart, 'Who has conceived these for me, since I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? Who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?'"
Then you will think to yourself,‘Who bore these children for me? I was bereaved and barren, dismissed and divorced. Who raised these children? Look, I was left all alone; where did these children come from?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For dine øde steder og dine ødelagt områder, og ditt eget ødelagte land, skal nå være for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være langt borte.
20 Barna, som du skal ha etter at du har mistet de andre, skal si i dine ører: Stedet er for trangt for meg; gi plass til meg så jeg kan bo her.
18 Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
22 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til folkene og reise min standard for folkene, og de skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bli båret på deres skuldre.
12 Selv om de oppdrar barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir noen igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
17 Dine barn skynde seg tilbake; dine ødeleggere og de som la deg øde, skal dra bort fra deg.
11 La dine farløse barn bli igjen, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
1 Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for de barnløse har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
21 at du har slaktet mine barn og gitt dem bort for å få dem til å gå gjennom ilden for dem?
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til din mor, som jeg har sendt bort? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, for deres synder har dere solgt dere selv, og for deres overtredelser er deres mor sendt bort.
22 Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
3 Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:
41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke glede deg over dem; for de skal gå i fangenskap.
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
22 Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
20 Min bolig er ødelagt, og alle mine snorer er revet i stykker: mine barn er forlatt av meg, og de er ikke lenger her: det er ingen igjen til å reise mitt telt og sette opp mine tepper.
8 Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
20 Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
9 Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
21 Hva vil du si når han straffer deg, siden du har lært dem å være høvdinger, og som fremstående over deg? Skal ikke smerter gripe deg, som en kvinne i barnsnød?
16 Klipp av håret og barber deg for dine dyrebare barn; la ditt hår bli så bart som en ørn, for de er ført bort i fangenskap fra deg.
5 Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
5 For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?
18 (For fra min ungdom ble han oppfostret med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors liv;)
31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
9 Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
32 Dine sønner og døtre skal bli overgitt til et annet folk, og dine øyne skal se og lengte etter dem hele dagen; men du skal være maktesløs.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
10 Ve den som sier til sin far: Hva avler du? eller til kvinnen: Hva har du født?
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
12 Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
4 Løft dine øyne og se omkring deg: Alle samler seg og kommer til deg. Dine sønner kommer fra det fjerne, og dine døtre bæres på hoften.
8 Se, jeg vil føre dem fra nordlandet, og samle dem fra jordens ytterste kanter; sammen med dem, de blinde og de lamme, den gravide kvinnen og hun som føder. En stor skare skal vende tilbake dit.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal jorden føde på én dag? Eller skal en nasjon fødes på én gang? For straks Sion var i fødselsveer, fødte hun sine barn.
6 For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, bedrøvet i ånden, og som en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så bær også din skjendighet og dine horer.
10 Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.
27 For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare som ikke føder, bryt ut i jubelrop, du som ikke kjenner fødselsveer! For den forlatte har mange flere barn enn hun som har en mann.»
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
15 Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
57 og sitt nyfødte barn som kommer fra mellom føttene hennes, og sine barn som hun føder; for hun skal spise dem i hemmelighet på grunn av mangel på alt i nøden og trengselen som din fiende vil påføre deg ved dine porter.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
7 I deg har de ringeaktet far og mor; i ditt indre har de mishandlet den fremmede; i deg har de undertrykt de farløse og enken.
15 Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.