Jeremia 41:4
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
Det skjedde dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste noe om det.
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
Det hendte den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
På den andre dagen etter Gedaljas død, uten at noen visste om det,
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
On the second day after killing Gedaliah, and before anyone knew about it,
Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
Og det skede paa den anden Dag, efterat han havde dræbt Gedalja, og Ingen vidste det,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Og det skjedde på den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
And it came to pass the second day after he had killed Gedaliah, and no one knew it,
Det skjedde den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Dagen etter at Gedalja var blitt drept, og ingen visste om det,
Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
The nexte daye after that he had slayne Godolias (the matter was yet vnknowne)
Now the second day that he had slaine Gedaliah, and no man knewe it,
The next day after that he had slayne Gedaliah, the matter was yet vnknowen:
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew [it],
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
And it cometh to pass, on the second day of the putting of Gedaliah to death, (and no one hath known,)
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Now on the second day after he had put Gedaliah to death, when no one had knowledge of it,
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
On the day after Gedaliah had been murdered, before anyone even knew about it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som var av kongelig ætt, og noen av kongens fyrster, ti menn med ham, kom til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der satt de til bords sammen i Mispa.
2Da stod Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham opp, og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.
3Ismael slo også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og kaldeerne som befant seg der, sammen med krigerne.
13Dessuten kom Johanan, sønn av Karea, og alle lederne av styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
14og sa til ham: Vet du med sikkerhet at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Karea: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
5at menn kom fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i antall, med barberte skjegg, sønderrivde klær og skåret seg selv, med offer og røkelse i hendene, for å bringe dem til Herrens hus.
6Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
8Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant deres brødre.
9Brønnen som Ismael hadde kastet alle likene av mennene som han hadde drept på grunn av Gedalja, i, var den som Asa, kongen, hadde laget i frykt for Baesa, kongen av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med dem som ble drept.
10Så tok Ismael bort som fanger hele resten av folket som var i Mispa, kongens døtre, og alt folket som ble igjen i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, førte dem bort som fanger og dro for å gå over til ammonittene.
11Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved de store vannene som er i Gibeon.
13Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Så vendte alt folket som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Ismael, sønn av Netanja, unnslapp fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, også de sterke krigerne, kvinnene, barna og evnukkene, som han hadde tatt med seg tilbake fra Gibeon:
22Folket som ble igjen i Juda-landet, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt være igjen, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som hersker.
23Da alle hærens høvdinger med sine menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet den Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
24Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
25Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, med ti menn, drepte Gedalja og de jøder og kaldeere som var med ham i Mispa.
5Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå også tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til guvernør over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor det synes passende for deg å dra. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,
8kom de til Gedalja i Mispa, også Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Karea, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
9Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
18på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
11Da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli tilbake, og satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan,
7Og det skjedde etter ti dager at Herrens ord kom til Jeremia.
27Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
21I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'
1Det skjedde etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått Amalekittene, at han ble værende to dager i Siklag.
1Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
6Både menn og kvinner og barn og kongens døtre og hver eneste person som Nebuzaradan, høvdingen for vakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også Jeremia profeten og Baruk, sønn av Nerja.
24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.
4De drepte skal falle i Kaldéernes land, og de som er gjennomboret, i hennes gater.
1Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
2Menneskesønn, skriv ned denne dagens navn, ja, nettopp denne dagen: Babylons konge angrep Jerusalem denne dagen.
1I det fjerde året av Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren, som sa:
14Da kom Herrens ord igjen til meg, og sa:
15For da David var i Edom, og Joab, hærføreren, gikk opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått alle menn i Edom,
6Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han bud etter Abner, som brakte ham tilbake fra brønnen i Sirah; men David visste det ikke.
37For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
1Og det skjedde samme år, i begynnelsen av Sidkias regjeringstid, kongen av Juda, i det fjerde året og den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i prestenes og alle folkets nærvær, og sa:
3Og Herrens ord kom til meg for andre gang og sa: