Jeremia 49:31
Reis opp, dra mot det folkeslaget som bor bekymringsløst der, sier Herren, som hverken har porter eller slåer, som bor alene.
Reis opp, dra mot det folkeslaget som bor bekymringsløst der, sier Herren, som hverken har porter eller slåer, som bor alene.
Reis dere, dra opp mot det rike folket som bor trygt uten bekymring, sier Herren, et folk som verken har porter eller bommer, som bor for seg selv.
Stå opp, dra mot et folk som er trygt og bor i sikkerhet, sier Herren. De har verken porter eller slåer; de bor for seg selv.
Reis dere, dra opp mot det folket som lever trygt, som bor i sikkerhet, sier Herren. Det har verken porter eller bom; de bor for seg selv.
Stå opp og gå imot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren. De har verken porter eller bom, de bor for seg selv.
Reis deg, gå opp til det trygge folket, som bor uten bekymring, sier Herren, som verken har dører eller låser, som bor alene.
Reis dere, dra opp til den rike nasjonen, som lever uten bekymringer, sier Herren, som ikke har porter eller stenger, som bor alene.
Reis deg, dra mot et folk som bor trygt, sier Herren. De har verken porter eller bjelker, de bor alene.
Reis opp, dra mot det folkeslaget som bor bekymringsløst der, sier Herren, som hverken har porter eller slåer, som bor alene.
Stå opp, gå til den mektige nasjonen som lever uten bekymringer, sier Herren, den som verken har porter eller gjerder og som bor alene.
Reis dere, dra opp mot det folket som lever trygt, som bor ubeskyttet, sier Herren. De har verken porter eller bommer, de bor alene.
Rise up, attack a nation at ease, living in security, declares the LORD, a people without gates and bars, who dwell alone.
Stå opp, gå opp mot det sikre folket, som bor trygt, sier Herren. De har verken dører eller stenger, de bor alene.
Staaer op, drager op til et Folk, (som er) roligt, som boer tryggeligen, siger Herren; det haver hverken dobbelte Porte eller Stænger, de boe alene.
Arise, get you up unto the wealthy nation, that dwelleth without care, saith the LORD, which have neither gates nor bars, which dwell alone.
Stå opp, gå opp mot det rike folket, som bor trygt, sier Herren, som hverken har porter eller bommer, som bor alene.
Arise, go up to the wealthy nation, that dwells without care, says the LORD; which have neither gates nor bars, which dwell alone.
Reis dere, dra opp til et folk som er ubekymret, som bor uten bekymring, sier Herren; som verken har porter eller bommer, som bor alene.
Stå opp, dra opp mot en trygg nasjon, som bor trygt, sier Herren. De har verken dører med slå eller bom, de bor alene.
Reis dere, gå opp til en nasjon som er trygg, som bor uten bekymring, sier Herren; de har verken porter eller bommer, de bor alene.
Opp! gå mot et folk som lever i ro og uten frykt for fare, sier Herren, uten dører eller låser, som lever alene.
Arise, & get you vp agaynst yonder rich & carelesse people (saieth the LORDE) which haue nether gates ner dore barres, & that dwell not together.
Arise, & get you vp vnto the welthy nation that dwelleth without care, saith the Lord, which haue neither gates nor barres, but dwel alone.
Aryse and get you vp against yonder rythe and carelesse people saith the Lorde, whiche haue neither gates nor doore barres, but dwell alone.
Arise, get you up unto the wealthy nation, that dwelleth without care, saith the LORD, which have neither gates nor bars, [which] dwell alone.
Arise, go up to a nation that is at ease, that dwells without care, says Yahweh; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
Rise ye, go up unto a nation at rest, Dwelling confidently, an affirmation of Jehovah, It hath no two-leaved doors nor bar, Alone they do dwell.
Arise, get you up unto a nation that is at ease, that dwelleth without care, saith Jehovah; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
Arise, get you up unto a nation that is at ease, that dwelleth without care, saith Jehovah; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
Up! go against a nation which is living in comfort and without fear of danger, says the Lord, without doors or locks, living by themselves.
Arise, go up to a nation that is at ease, that dwells without care, says Yahweh; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
The LORD says,“Army of Babylon, go and attack a nation that lives in peace and security. They have no gates or walls to protect them. They live all alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Om Kedar, og om rikene i Hasor, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, skal slå, slik sier Herren: Reis opp, gå opp til Kedar og plyndre menneskene i øst.
29Deres telt og deres flokker skal de ta, de skal ta sine teltduker, alle karene og deres kameler; og de skal rope til dem: Frykt er på alle sider.
30Flykt, dra langt bort, bo dypt, dere innbyggere av Hasor, sier Herren; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, har tatt en beslutning mot dere, og har utklekket en plan mot dere.
11Og du skal si: Jeg vil dra opp til landet med landsbyer uten murer. Jeg vil gå til dem som bor i ro og sikkerhet, alle som bor uten murer og ikke har stenger eller porter.
12For å ta bytte og røve, for å rette din hånd mot de øde stedene som nå er bebodd, og mot folket som er samlet fra nasjonene, som har skaffet seg buskap og gods, og som bor midt i landet.
17Pakk sammen tingene dine fra landet, du som bor i festningen.
32Og deres kameler skal være et bytte, og den store mengden av deres buskap et rov: jeg vil spre dem til alle vinder som bor i de ytterste hjørnene; og jeg vil føre deres ulykke fra alle sider, sier Herren.
3For fra nord kommer en nasjon mot henne som skal legge landet øde, og ingen skal bo der: både menneske og dyr skal dra bort.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra det nordlige landet, en stor nasjon skal bli reist fra jordens ytterste kanter.
41Se, et folk kommer fra nord, en stor nasjon, og mange konger blir reist opp fra jordens ytterkanter.
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
31Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
1Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
6For det skal komme en dag når vekterne på Efraims berg skal rope: Stå opp, og la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
7For slik sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant de fremste av nasjonene: Forkynn, pris, og si: Å Herre, frels ditt folk, Israel, det som er igjen.
6For se, jeg reiser opp kaldeerne, det bitre og raske folket som marsjerer over hele landet for å ta boliger som ikke tilhører dem.
27Sett opp et banner i landet, blås i trompeten blant nasjonene, gjør nasjonene klare mot henne, kall sammen mot henne kongedømmene av Ararat, Minni, og Ashkenaz; sett en leder mot henne; få hestene til å komme opp som et grovt gresshoppelag.
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, og stoler på hester og setter sin lit til vogner, fordi de er mange, og på ryttere, fordi de er svært sterke; men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren!
8Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
18Løft dine øyne og se rundt omkring: Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, skal du kle deg med dem alle som med et smykke, og binde dem om deg som en brud.
19For dine øde steder og dine ødelagt områder, og ditt eget ødelagte land, skal nå være for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være langt borte.
15Se, jeg bringer en nasjon over dere fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: det er en mektig nasjon, en gammel nasjon, en nasjon hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de sier.
9For se, jeg setter opp og lar komme mot Babylon en stor forsamling av nasjoner fra det nordlige landet: de skal sette seg i slagorden mot henne; derfra skal hun bli erobret: deres piler skal være som en mektig mesters, ingen skal komme tilbake uten virkning.
15Se, jeg kaller på alle rikene fra nord, sier Herren; og de skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring og mot alle byene i Juda.
6Kom, kom, flykt fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vindene under himmelen, sier Herren.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.
9Reis deg, dere kvinner som lever i trygghet; hør min stemme, dere sorgløse døtre; lytt til min tale.
31Madmena er på flukt; innbyggerne i Gebim har samlet seg for å flykte.
4Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det på de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel vil samle ham og vokte ham som en hyrde sin flokk.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
20Se på Sion, våre høytiders by. Dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned. Ingen av telttauene skal noen gang rives opp, og ingen av teltpluggene skal brytes.
20Løft blikket, og se dem som kommer fra nord: Hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
5Stå opp, og la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
1Våkn opp, våkn opp; ta på deg styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. Fra nå av skal de uomskårne og urene ikke lenger komme inn i deg.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
9Gi Moab vinger, så det kan flykte og unnslippe, for byene skal bli øde, uten innbyggere.
7Løven er kommet opp fra krattet sitt, og ødeleggeren av folkeslag er på vei; han har forlatt sitt sted for å gjøre landet ditt øde; og byene dine skal bli lagt i ruiner, uten innbygger.
19Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg rede til å gå i fangenskap, for Nof skal bli en ødemark og øde uten en innbygger.
18Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem, og på stille hvilesteder;
2Byene i Aroer er forlatt: de skal være for flokker som skal legge seg der, og ingen skremmer dem.
29Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
11La dine farløse barn bli igjen, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg.
13På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
9Fra fjelltoppen ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, folket skal bo for seg selv, og skal ikke regnes blant nasjonene.
11Dine porter skal alltid stå åpne, de skal ikke lukkes dag eller natt, for at folk kan bringe deg folkenes rikdommer, og deres konger skal føres hit.
18Se, i dag har jeg gjort deg til en befestet by, en jernstøtte og bronsevegger mot hele landet, mot Judas konger, mot fyrstene, prestene og folket i landet.
19Se, han skal komme opp som en løve fra Jordanflodens brusende strøm mot den faste bolig: Men jeg vil plutselig få han til å løpe bort fra henne: og hvem er den utkårne mann som jeg kan sette over henne? For hvem er som meg? Og hvem vil gi meg tid? Og hvem er den hyrde som står foran meg?
7Skal ikke de som skal bite deg reise seg plutselig, og de som skal plage deg våkne opp, så du blir bytte for dem?