Jeremia 6:24
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
We have heard the report about them, and our hands hang limp. Anguish has gripped us, pain like that of a woman in labor.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi have hørt Rygte derom, vore Hænder ere nedsjunkne; Angest haver betaget os, (ja) Smerte, som hendes, der føder.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.
Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.
We have heard the report, our hands grow weak; anguish has taken hold of us, and pain, as of a woman in labor.
Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
We have heard{H8085} the report{H8089} thereof; our hands{H3027} wax feeble:{H7503} anguish{H6869} hath taken hold{H2388} of us, [and] pangs{H2427} as of a woman in travail.{H3205}
We have heard{H8085}{(H8804)} the fame{H8089} thereof: our hands{H3027} wax feeble{H7503}{(H8804)}: anguish{H6869} hath taken hold{H2388}{(H8689)} of us, and pain{H2427}, as of a woman in travail{H3205}{(H8802)}.
Then shal this crie be herde: Oure armes are feble, heuynes and sorow is come vpon vs, as vpon a woman trauelinge with childe.
We haue heard their fame, and our handes waxe feeble sorrowe is come vpon vs, as the sorrowe of a woman in trauaile.
The fame of them haue we hearde, our armes are feeble, heauinesse and sorowe is come vpon vs, as vpon a woman trauayling with chylde.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pain, as of a woman in travail.
We have heard the report of it; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
`We have heard its sound, feeble have been our hands, Distress hath seized us, pain as of a travailing woman.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, `and' pangs as of a woman in travail.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The news of it has come to our ears; our hands have become feeble: trouble has come on us and pain, like the pain of a woman in childbirth.
We have heard its report; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The people cry out,“We have heard reports about them! We have become helpless with fear! Anguish grips us, agony like that of a woman giving birth to a baby!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 Babylons konge har hørt forkyndelsen om dem, og hans hender er blitt slappe: angst har grepet ham, smertene som en fødende kvinne.
17 Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødselstid, er i smerte og skriker ut i sine plager, slik har vi vært for dine øyne, HERRE.
18 Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.
31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
6 Frykt grep dem der, smerte som hos en kvinne i fødselsveer.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
6 Spør nå og se om en mann kan føde barn? Hvorfor ser jeg da alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt bleke?
3 Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
23 De tar bue og spyd, de er grusomme og viser ingen nåde. Deres stemme brøler som havet. De rir på hester, rustet til krig mot deg, Sions datter.
25 Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
23 Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
24 Damaskus er blitt svak, snur seg for å flykte, og frykt har grepet henne: bekymring og sorger har tatt henne, som en kvinne i fødselsve:
7 Derfor skal alle hender bli svake, og hver manns hjerte skal smelte.
8 De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
17 Alle hender skal bli svake, og alle knær skal bli svake som vann.
10 Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
16 Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.
9 Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10 Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
11 Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere.
15 Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort.
7 Og når de sier til deg: Hvorfor sukker du? da skal du svare: For nyhetenes skyld; for det kommer: og hvert hjerte skal smelte, og alle hender skal bli svake, og hver ånd skal bli motløs, og alle knær skal bli som vann: se, det kommer, og det skal skje, sier Herren Gud.
47 Frykt og en snare har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
17 Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
19 Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg er i smerte i mitt indre; hjertet bruser i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
14 Jeg har lenge holdt meg taus; jeg har vært stille, og avholdt meg: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge og sluke på en gang.
15 Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!
6 Foran dem er folket i stor smerte: alle ansikter er bleke.
23 Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
5 Vi er forfulgt uten hvile, vi sliter uten ro.
6 Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
18 De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
5 Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
9 Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11 Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.
12 De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.
9 For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
30 De sterke mennene i Babylon har avholdt seg fra å kjempe, de har blitt i sine fort; deres styrke har sviktet; de er blitt som kvinner: de har brent hennes boliger; hennes bommer er brutt.
41 Keriot er erobret, og festningene er tatt med overraskelse, og de modige mennenes hjerter i Moab den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer.
17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
16 Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger, en ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min svakhet, min svakhet, ve meg! De forræderiske har handlet forræderisk; ja, forræderne har virkelig handlet forræderisk.
4 Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
24 For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
3 Ved lyden av hovenes tramp fra hans sterke hester, vognene som raser frem og hjulene som dundrer, skal fedre ikke snu seg for å se til sine barn, så svake er deres hender.