Jesaja 26:17

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødselstid, er i smerte og skriker ut i sine plager, slik har vi vært for dine øyne, HERRE.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 16:21 : 21 Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden.
  • Jes 13:8 : 8 De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
  • Jes 21:3 : 3 Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.
  • 1 Tess 5:3 : 3 For mens de sier: «fred og trygghet», da kommer en brå ødeleggelse over dem, som fødselsveer over en kvinne som er med barn, og de skal slett ikke unnslippe.
  • Sal 48:6 : 6 Frykt grep dem der, smerte som hos en kvinne i fødselsveer.
  • Jer 4:31 : 31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
  • Jer 6:24 : 24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
  • Jer 30:6 : 6 Spør nå og se om en mann kan føde barn? Hvorfor ser jeg da alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt bleke?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.

  • 24Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.

  • 16HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.

  • 3Derfor er mine lender fylt med smerte: kramper har grepet meg, som kramper hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ned ved å høre om det; jeg ble skremt ved å se det.

  • 78%

    9Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.

    10Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.

  • 77%

    5For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.

    6Spør nå og se om en mann kan føde barn? Hvorfor ser jeg da alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt bleke?

    7Akk, den dagen er stor, ingen er som den; det er til og med Jacobs nødens tid, men han skal bli frelst ut av den.

  • 31For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.

  • 76%

    7Før hun var i fødselsveer, fødte hun; før smerten kom over henne, hadde hun født en sønn.

    8Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal jorden føde på én dag? Eller skal en nasjon fødes på én gang? For straks Sion var i fødselsveer, fødte hun sine barn.

    9Skal jeg la et foster komme til livmorsåpningen uten å la det føde? sier Herren. Eller skal jeg som føder, stenge morslivet? sier din Gud.

  • 23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?

  • 14Jeg har lenge holdt meg taus; jeg har vært stille, og avholdt meg: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge og sluke på en gang.

  • 2Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.

  • 6Frykt grep dem der, smerte som hos en kvinne i fødselsveer.

  • 21Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden.

  • 8De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.

  • 22Vi vet jo at hele skapningen sammen sukker og lider i smerter helt til nå.

  • 11Vi brøler alle som bjørner og sukker sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men det finnes ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.

  • 13Fødselssmerter skal komme over ham: han er et uklokt barn; for han burde ikke bli lenge i stedet hvor barn bryter ut.

  • 21Hva vil du si når han straffer deg, siden du har lært dem å være høvdinger, og som fremstående over deg? Skal ikke smerter gripe deg, som en kvinne i barnsnød?

  • 43Babylons konge har hørt forkyndelsen om dem, og hans hender er blitt slappe: angst har grepet ham, smertene som en fødende kvinne.

  • 71%

    24Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?

    25For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.

  • 20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.

  • 71%

    19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!

    20Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.

  • 71%

    18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.

    19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.

  • 11Du førte oss inn i nettet; du la en byrde på vår rygg.

  • 71%

    16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

    17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 70%

    11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 20Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?

  • 5Vi er forfulgt uten hvile, vi sliter uten ro.

  • 9Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • 19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?

  • 10Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.

  • 11Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.

  • 2Herre, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær deres arm hver morgen, vår frelse i nødens tid.

  • 12Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?

  • 17For oss, våre øyne har forgjeves ventet etter hjelp; mens vi lette, har vi ventet på en nasjon som ikke kunne redde oss.

  • 15Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!

  • 18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, så mine dager skulle forsvinne i skam?

  • 3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er overmåte fylt med forakt.

  • 17Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!