Dommernes bok 20:24
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.
Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Og Israels barn kom nær til Benjamin for andre gang.
Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.
Then the Israelites approached the Benjaminites on the second day.
Så nærmet Israels barn seg Benjamin-sønnene på den andre dagen.
Og Israels Børn kom nær til Benjamins Børn paa den anden Dag.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Så gikk Israels barn fram mot Benjamins barn den andre dagen.
And the children{H1121} of Israel{H3478} came near{H7126} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} the second{H8145} day.{H3117}
And the children{H1121} of Israel{H3478} came near{H7126}{(H8799)} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} the second{H8145} day{H3117}.
And whan the children of Israel gat them vp to the childre of Ben Iamin on ye next daye,
Then the children of Israel came neere against the children of Beniamin the second day.
And the children of Israel came neare against the children of Beniamin the seconde day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the sons of Israel draw near unto the sons of Benjamin on the second day,
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the children of Israel went forward against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the Israelites marched toward the Benjaminites the next day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Og Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la ennå atten tusen av Israels barn død, alle disse var krigere.
26 Da gikk alle Israels barn og alle folket opp til Guds hus og gråt; de satt der for Herren, fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
27 Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,
28 og Pinehas, sønn av Eleazar, sønn av Aron, sto foran den på den tiden), og sa: Skal jeg enda en gang gå ut i kamp mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg slutte? Og Herren sa: Gå opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
29 Og Israel satte menn i bakhold rundt Gibea.
30 Og Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som ved andre ganger.
31 Og Benjamins barn gikk ut mot folket og ble dratt bort fra byen; de begynte å slå ned av folket og drepte, som ved tidligere anledninger, på veiene som fører til Guds hus og til Gibea i marken, omtrent tretti Israels menn.
32 Og Benjamins barn sa: De faller foran oss som første gangen. Men Israels barn sa: La oss flykte for å trekke dem bort fra byen til veiene.
33 Og alle Israels menn reiste seg fra sin plass og stilte seg opp ved Ba’altamar, og de som lå i bakhold for Israel, kom ut fra sine plasser, fra markene omkring Gibea.
34 Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35 Da slo Herren Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela den dagen av Benjamins folk tjuefem tusen og ett hundre mann; alle disse trakk sverd.
36 Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
10 Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan handle i henhold til all den urett som er begått i Israel.
11 Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
13 Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
14 Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i kamp mot Israels barn.
15 Og Benjamins barn ble talt opp den gangen fra byene, tjueseks tusen menn som trakk sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.
17 Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som trakk sverd; alle disse var krigere.
18 Og Israels barn reiste seg, gikk opp til Guds hus og spurte Gud: Hvem av oss skal dra først i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal dra opp først.
19 Og Israels barn sto opp tidlig om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Og Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin; Israels menn stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21 Og Benjamins barn kom ut fra Gibea og la toogtyve tusen av Israels menn død den dagen.
22 Men Israels menn oppmuntret hverandre og stilte kampen opp igjen der de hadde gjort det den første dagen.
23 (Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
39 Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
41 Og da Israels menn snudde seg igjen, ble Benjamins menn forbløffet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
42 Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
43 Slik omringet de Benjamins barn, jaget dem og trampet dem ned med letthet mot Gibea mot soloppgangen.
44 Og det falt av Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre menn.
45 Og de vendte seg og flyktet mot ørkenen til fjellet Rimmon; og de samlet inn av dem på veiene fem tusen menn, og de jaget dem hardt til Gidom og drepte to tusen av dem.
46 Så alle som falt den dagen av Benjamin var tjuefem tusen menn som trakk sverd; alle disse var tapre menn.
2 Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, trådte frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater som trakk sverd.
3 (Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?
48 Og Israels menn vendte seg igjen mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både mennene i hver by, dyrene og alt de fant; de satte også fyr på alle byene de kom til.
16 Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.
6 Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
25 Benjamins menn samlet seg rundt Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.
36 Benjamins barn, etter sine generasjoner, etter sine familier, ved sine fedres hus, i henhold til navnenes antall, fra tyve år og eldre, alle som kunne dra ut i krig.
37 De som ble telt fra Benjamins stamme var trettifem tusen fire hundre.
22 Så kommer Benjamins stamme, og høvding for Benjamins barn skal være Abidan, Gidonis sønn.
2 Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
17 Da dro Israels barn og kom til byene deres på den tredje dagen. Nå var byene deres Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
27 Israels barn ble også samlet, og stilte seg mot dem, som to små flokker av geiter; mens syrerne fylte landet.
9 Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
12 Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp og føre krig mot dem.
29 De lå oppstilt overfor hverandre i syv dager. På den syvende dag begynte kampen, og Israels barn slo hundre tusen fotfolk fra Syria på en dag.
21 Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor med Benjamins barn i Jerusalem til denne dag.
15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
20 Derfor befalte de Benjamins barn å gå og legge seg på lur i vingårdene.