Markus 16:3
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil hjelpe oss med å rulle bort stenen fra inngangen til graven?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: Hvem skal rulle stenen bort fra døråpningen til graven for oss?
They were asking each other, 'Who will roll away the stone for us from the entrance of the tomb?'
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sagde til hverandre: Hvo skal vælte os Stenen fra Døren paa Graven?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort stenen for oss fra inngangen til graven?
And they said among themselves, Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: 'Hvem skal rulle bort steinen for oss fra inngangen til graven?'
De spurte hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?
And they sayd one to another: who shall rolle vs awaye the stone from the dore of the sepulcre?
& sayde one to another: Who shal rolle vs ye stone fro ye dore of the sepulcre?
And they saide one to another, Who shall rolle vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they sayde among them selues, who shall roule vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
and they said among themselves, `Who shall roll away for us the stone out of the door of the sepulchre?'
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who will get the stone rolled away from the door for us?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
They had been asking each other,“Who will roll away the stone for us from the entrance to the tomb?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men da de så opp, så de at steinen allerede var rullet bort, for den var meget stor.
5De gikk inn i graven og så en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forskrekket.
6Men han sa til dem: «Vær ikke forskrekket! Dere søker Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.»
8De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de skalv og var helt ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
1Den første dagen i uken, svært tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg krydderurtene som de hadde forberedt, sammen med noen andre kvinner.
2Og de fant stenen rullet bort fra graven.
3Så gikk de inn, men de fant ikke Herrens Jesu kropp.
4Og mens de var ute av seg av undring over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
5Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
7at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og stå opp igjen på den tredje dag.
8Og de husket hans ord,
9og vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, og Maria, mor til Jakob, og Salome velluktende salver for å gå og salve ham.
2Meget tidlig om morgenen, på den første dag i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
1Ved slutten av sabbaten, da det begynte å lysne mot første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel kom ned fra himmelen og gikk bort og rullet steinen fra graven og satte seg på den.
60og la den i sin nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk sin vei.
61Maria Magdalena og den andre Maria satt der rett overfor graven.
62Neste dag, som fulgte forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus,
63og sa: Herre, vi husker at da denne bedrageren var i live, sa han: Etter tre dager vil jeg stå opp igjen.
64Gi derfor befaling om at graven skal sikres frem til den tredje dag, for at ikke disiplene hans skal komme og stjele ham bort og si til folket: Han har stått opp fra de døde. Da vil den siste bedrageri bli verre enn den første.
1Tidlig den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var fjernet fra graven.
2Hun løp da og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Peter gikk derfor ut, og den andre disippelen også, og de kom til graven.
66Så gikk de og sikret graven ved å forsegle steinen og satte vakter ved den.
10De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte innbyrdes hva det var å stå opp fra de døde.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
38Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
46Han kjøpte fint linklede, tok ham ned og svøpte ham i linkledet, og la ham i en grav som var hogd ut av fjell, og han rullet en stein foran inngangen til graven.
47Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.
12Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.
22Dessuten har noen kvinner iblant oss gjort oss forbauset; de gikk tidlig til graven,
8Da gikk den andre disippelen også inn, han som først hadde kommet til graven, og han så, og trodde.
9For ennå forstod de ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
24Og noen av dem som var med oss gikk til graven, og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
13og sa: "Dere skal si: 'Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.'
8Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede; og de løp for å fortelle hans disipler det.
6Så kom Simon Peter som fulgte etter ham og gikk inn i graven; og han så linklærne ligge,
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
6Han er ikke her. Han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
37Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
4På grunn av frykt for ham skalv vaktene og ble som døde.
53Han tok den ned og svøpte den i linklær og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, hvor ingen tidligere var lagt.
55De kvinnene som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt der.