Matteus 14:30

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved mitt første forsvar møtte ingen opp for meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli holdt dem til regnskap. 17 Men Herren stod hos meg og styrket meg, for at evangeliet fullt ut skulle bli forkynt ved meg, og alle hedningefolk skulle få høre det; og jeg ble fridd ut av løvens gap.
  • Luk 22:54-61 : 54 De grep ham og førte ham bort til yppersteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand. 55 Da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem. 56 En tjenestejente så ham sitte ved bålet, så grundig på ham og sa: Denne mannen var også med ham. 57 Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke. 58 Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke. 59 Omtrent en time senere stadfestet en annen med sikkerhet og sa: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer. 60 Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatt talte, gol hanen. 61 Og Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.
  • Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter stod fremdeles og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.» 26 En av yppersteprestens tjenere som var i slekt med ham som Peter hadde hogd øret av, sa da: «Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?» 27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.
  • Klag 3:54-57 : 54 Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet. 56 Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop. 57 Du kom nær da jeg ropte til deg: du sa, frykt ikke.
  • Jona 2:2-7 : 2 og sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel skal jeg igjen se mot ditt hellige tempel. 5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode. 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn kom til deg, i ditt hellige tempel.
  • Matt 8:24-25 : 24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov. 25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
  • Matt 26:69-75 : 69 Peter satt ute i gårdsplassen, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea. 70 Men han nektet det for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om. 71 Da han gikk ut i portrommet, så en annen tjenestejente ham og sa til de som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret. 72 Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen. 73 Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg. 74 Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen. 75 Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
  • Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede i gården, kom en av yppersteprestens tjenestejenter: 67 Da hun så Peter der han varmet seg, så hun nøye på ham og sa: Du var også med Jesus fra Nasaret. 68 Men han nektet og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks gikk han ut i forgården, og hanen gol. 69 Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til de som stod omkring: Denne mannen er en av dem. 70 Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg. 71 Da begynte han å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om. 72 I det samme gol hanen for andre gang. Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
  • 2 Kong 6:15 : 15 Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
  • Sal 3:7 : 7 Reis deg, Herre; frels meg, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet; du har brutt de gudløses tenner.
  • Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel. 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
  • Sal 107:27-30 : 27 De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd. 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige. 30 Da gleder de seg fordi det er stille; så fører han dem til den havn de ønsket seg.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte på grunn av de store åpenbaringene, ble jeg gitt en torn i kjødet, en Satans engel, for å slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at dette måtte vike fra meg. 9 Og han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine skrøpeligheter, for at Kristi kraft skal hvile over meg. 10 Derfor finner jeg glede i skrøpeligheter, i fornærmelser, i trengsler, i forfølgelser, i vanskeligheter, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:31-33
    3 vers
    86%

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

    32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

    33 De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • Matt 14:24-29
    6 vers
    85%

    24 Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26 Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»

    28 Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

    29 Han sa: «Kom!» Og Peter gikk ut av båten, vandret på vannet og kom mot Jesus.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23 Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.

    24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

    25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

    26 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    79%

    47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.

    48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22 Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

    25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    78%

    35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

    36 Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39 Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

    40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    78%

    16 Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18 Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

    21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    77%

    11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3 Han gikk da opp i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg ned og underviste folket fra båten.

    4 Da han sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene deres til fangst.»

    5 Simon svarte ham: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.»

    6 Og da de hadde gjort dette, fanget de en stor mengde fisk, og garnet deres holdt nesten på å revne.

    7 De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

    8 Da Simon Peter så dette, kastet han seg ned ved Jesu knær, og sa: «Gå bort fra meg, Herre! For jeg er en syndig mann.»

    9 For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    72%

    6 Og han sa til dem: «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere finne noe.» De kastet så garnet ut, og klarte nå ikke å trekke det opp på grunn av all fisken.

    7 Derfor sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han ytterkappen på seg, for han var lettkledd, og kastet seg i sjøen.

  • Mark 9:6
    71%

    6 For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var blitt svært redde.

  • Matt 17:7
    70%

    7 Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»