Johannes' åpenbaring 14:16
Da svang han som satt på skyen sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Da svang han som satt på skyen sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sigden sin over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd på jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, kastet sin sigd over jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd over jorden; og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble innhøstet.
Og han som satt på skyen, stakk sin sigd i jorden; og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, stakk i sin lie over jorden, og jorden ble høstet.
Da svang han som satt på skyen sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Den som satt på skyen svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
So the one seated on the cloud swung His sickle over the earth, and the earth was harvested.
Han som satt på skyen svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og den, som sad paa Skyen, lod sin Segel gaae over Jorden; og Jorden blev høstet.
And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was aped.
Og han som satt på skyen svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
So he who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
Han som satt på skyen førte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd på jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen lot segden gå over jorden, og jorden ble høstet.
And he that sate on the clowde thrust in his sykle on the erth and the erth was reped.
And he that sat on ye cloude thrust in his sykle on the earth, and the earth was reeped.
And he that sate on the cloude, thrust in his sickle on the earth, and the earth was reaped.
And he that sate on the cloude thrust in his sickle on the earth, and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was reaped.
He who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
and he who is sitting upon the cloud did put forth his sickle upon the earth, and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud cast his sickle upon the earth; and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud cast his sickle upon the earth; and the earth was reaped.
And he who was seated on the cloud sent in his blade on the earth; and the grain of the earth was cut.
He who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
So the one seated on the cloud swung his sickle over the earth, and the earth was reaped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sine strev, for deres gjerninger følger med dem.»
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som liknet Menneskesønnen; på hans hode var en krone av gull, og i hans hånd satt en skarp sigd.
15Og enda en engel kom ut fra tempelet og ropte med kraftig røst til ham som satt på skyen: «Sving din sigd og høst inn, for høsttiden er kommet; jordens grøde er moden!»
17Og en annen engel kom ut fra tempelet i himmelen; også han hadde en skarp sigd.
18Og enda en engel kom ut fra alteret, han hadde makt over ilden; og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigd: «Sving din skarpe sigd, og høst inn drueklasene fra jordens vinranke, for druene er modne!»
19Så svang engelen sin sigd over jorden og høstet jordens vinranke, og kastet druene i Guds vredes store vinpresse.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av pressen, helt opp til hestenes bissel, så langt som ett tusen seks hundre stadier.
29Men når kornet er modent, svinger han straks sigden, for høsttiden er kommet.»
13Settes sigden inn, for høsten er moden; kom ned, for pressekaret er fullt, karene renner over, for deres ondskap er stor.
14Skarer, skarer i avgjørelsens dal, for Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
35Sier ikke dere: ‘Ennå fire måneder, så kommer høsten’? Men jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene! De er alt hvite til høst.
36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.
37For her stemmer ordtaket at den ene sår og en annen høster.
15Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke går naken omkring og de ser hans skam!
16Og han samlet dem sammen til et sted som på hebraisk kalles Harmageddon.
17Og den syvende engelen tømte sin skål ut i luften; og det kom en kraftig røst fra himmelens tempel, fra tronen, som sa: «Det er skjedd!»
17Jeg så en engel stå i solen, og med høy røst ropte han til alle fuglene som flyr midt på himmelen: «Kom, samle dere til Guds store kveldsmåltid,»
39Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene.
40Som ugresset blir samlet og brent i ilden, slik skal det også skje ved denne verdens ende:
14Himmelens hærskarer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15Fra hans munn gikk det ut et skarpt sverd, som han skulle slå folkeslagene med. Han skal styre dem med jernstav, og han trår Guds, Den Allmektiges, harme og vredes vinpresse.
26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
27Og da skal han sende ut sine engler og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. Over hodet hadde han en regnbue, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2Og i hånden hadde han en liten bok, som var åpnet. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden,
2Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann, og som en sterk tordens lyd; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
6Og jeg så en annen engel fly midt på himmelen; han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for alle nasjoner, slekter, språk og folkeslag.
7Han ropte med høy stemme: «Frykt Gud, og gi ham ære, for timen er kommet da han skal holde dom; tilbe ham som har skapt himmel og jord, havet og vannkildene.»
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet si til de syv englene: «Gå ut og tøm ut skålene med Guds vrede over jorden.»
30La begge vokse sammen til innhøstingen, og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først sammen ugresset og bind det i knipper for å brenne det, men samle hveten i låven min.'»
5Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Da kom det drønn og tordenbrak og lyn og jordskjelv.
5Og det skal være som når en innhøster samler kornet, og høster kornaks med sin arm; og det skal være som den som samler kornaks i Refa'ims dal.
18Og nasjonene ble harme, og din vrede er kommet og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige, og til dem som frykter ditt navn, de små og de store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble sett i hans tempel. Og det var lyn og røster og torden og et jordskjelv, og store hagl.
12Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» Og de steg opp til himmelen i en sky mens deres fiender så på.
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
13Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som når et fikentre slipper sine umodne fikener fordi det ristes av en sterk vind.
14Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
1Og jeg så enda et tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plagene, for med dem fullbyrdes Guds vrede.
5Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
6De høster kornet som tilhører andre på marken, og de samler inn druene fra de onde.
14Såmannen sår ordet.
24Enda en annen lignelse fremholdt han for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
30Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle jordens folkeslag skal jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.
31Han skal sende ut englene sine med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den andre.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
7Så gikk det frem og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, og i rettferdighet dømmer og kjemper han.