Romerbrevet 4:17
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) for hans ansikt, han som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er, som om det var.
(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.
Som det står skrevet: Jeg har satt deg til far for mange folk — for Gud, som han trodde, som gjør de døde levende og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(som det er skrevet, Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag,) foran ham som han trodde på, Gud, som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er som om de var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») For Guds ansikt, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») I nærvær av ham som han trodde på, nemlig Gud, som gjør de døde levende og kaller det som ikke er som om det var.
som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: «Jeg har satt deg som far til mange folkeslag», for Gud, han som Abraham trodde, som gjør de døde levende og kaller de ting som ikke er, som om de var.
As it is written: 'I have made you a father of many nations.' He is our father in the sight of God, in whom he believed—the God who gives life to the dead and calls things that are not as though they were.
(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
— som skrevet er: Jeg haver sat dig til mange Folks Fader — for Gud, paa hvem han troede, som levendegjør de Døde, og kalder de Ting, der ikke ere, som om de vare.
(As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til mange folkeslags far, i Herrens nærvær som han trodde på, den Gud som gir liv til de døde og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is written, I have made you a father of many nations, before him whom he believed, even God, who gives life to the dead, and calls those things which do not exist as though they did.
Som det står skrevet: "Jeg har satt deg til en far for mange folkeslag." Dette for Gud, som han trodde, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
(som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is wrytten: I have made the a father to many nacions even before god whom thou hast beleved which quyckeneth the deed and called those thinges which be not as though they were.
As it is wrytten: I haue made the a father of many Heythe before God, whom thou hast beleued: which quyckeneth the deed, and calleth it which is not, that it maye be.
(As it is written, I haue made thee a father of many nations) euen before God whom he beleeued, who quickeneth the dead, and calleth those thinges which be not, as though they were.
(As it is written, that I haue made thee a father of many nations) before God, whom he beleued, which restoreth the dead vnto life, and calleth those thynges whiche be not, as though they were.
¶ (As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, [even] God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
who is father of us all (according as it hath been written -- `A father of many nations I have set thee,') before Him whom he did believe -- God, who is quickening the dead, and is calling the things that be not as being.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, `even' God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, [even] God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(As it is said in the holy Writings, I have made you a father of a number of nations) before him in whom he had faith, that is, God, who gives life to the dead, and to whom the things which are not are as if they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
(as it is written,“I have made you the father of many nations”). He is our father in the presence of God whom he believed– the God who makes the dead alive and summons the things that do not yet exist as though they already do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han trodde mot håp med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.
19Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
24også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
16Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
17Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
19Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
9Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke som omskåret, men da han var uomskåret!
11Og han fikk omskjærelsen som et tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde da han ennå var uomskåret. Slik skulle han bli far til alle dem som tror uten å være omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes også dem,
12og far til dem som tilhører omskjærelsen; ikke bare dem som er omskåret, men også de som følger i sporene av vår far Abrahams tro, den tro han hadde mens han ennå var uomskåret.
13For det var ikke gjennom loven løftet ble gitt til Abraham eller hans ætt at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
4Meg ser du, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
5Du skal ikke lenger kalles Abram, men navnet ditt skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, og nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
2For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere skal altså vite at de som lever av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet.
12Derfor kom det fra én mann, og det fra en som var som død, en slekt så tallrik som stjernene på himmelen, og utallige som sanden på havets strand.
7Og heller ikke fordi de er Abrahams etterkommere, er de alle barn; men: «I Isak skal din ætt kalles.»
8Det betyr at de som er barn etter kjødet, ikke er Guds barn; men løftets barn regnes som ætten.
9For dette er løftets ord: «På denne tid skal jeg komme, og Sara skal få en sønn.»
10Og ikke bare det, men det samme hendte også da Rebekka ble med barn ved én, ved vår far Isak.
11For barna var ennå ikke født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt med utvelgelse skulle bestå, ikke av gjerninger, men ved ham som kaller,
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skal et barn fødes til en som er hundre år gammel, og skal Sarah, som er nitti år gammel, føde?
18Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
19Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
23Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
5Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
6Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
9Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
9og tenk ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far’. For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.
27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare som ikke føder, bryt ut i jubelrop, du som ikke kjenner fødselsveer! For den forlatte har mange flere barn enn hun som har en mann.»
28Og nå, brødre, er vi, akkurat som Isak var, løftets barn.
2For Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
18Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
3Ved troen forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som kunne sees.
37Men også Moses viste at de døde oppstår, i fortellingen om tornebusken, da han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.