Høysangen 6:12
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Før jeg visste av det, satte min sjel meg i Amminadibs vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.
Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på vognene til mitt edle folk.
Jeg visste det ikke, men sjelen min førte meg til min folks kongevogn.
Før jeg visste ordet av det, førte min sjel meg til Amminadibs vogner.
Før jeg visste ordet av det, førte sjelen min meg liksom vognene til Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg på vognen blant folkets hærer.
Uten å være klar over det satte min sjel meg på folkets ridders vogner.
Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
Om jeg noen gang var oppmerksom, gjorde min sjel meg lik Amminadibs stridsvogner.
Jeg visste ikke at min egen sjel hadde satt meg i mitt edle folks vogner.
Before I realized it, my desire set me among the chariots of my noble people.
Før jeg visste ordet av det, satte min lengsel meg blant mitt folks kongelige vogner.
Førend jeg vidste det, satte mig min Sjæl paa mit frivillige Folks Vogne.
Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.
Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.
Before I was aware, my soul set me among the chariots of Amminadib.
Uten å vite det, plasserte lengselen meg blant mitt kongelige folks vogner.
Jeg visste ikke selv, men det gjorde meg til vogner av mitt folk, Nadib.
Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
Før jeg visste ordet av det...
Then the charettes of the prynce of my people made me sodenly afrayed.
I knewe nothing, my soule set me as the charets of my noble people.
I knewe not that my soule had made me the charyot of the people that be vnder tribute.
Or ever I was aware, my soul made me [like] the chariots of Amminadib.
Without realizing it, My desire set me with my royal people's chariots. Friends
I knew not my soul, It made me -- chariots of my people Nadib.
Before I was aware, my soul set me `Among' the chariots of my princely people.
Before I was aware, my soul set me [Among] the chariots of my princely people.
Before I was conscious of it, ...
Without realizing it, my desire set me with my royal people's chariots. Friends
I was beside myself with joy! There please give me your myrrh, O daughter of my princely people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Drag meg med deg, vi vil løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
5Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da i fotsporene til flokken og gjett dine små ved gjeterens telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min kjære, med en flokk hester foran Faraos vogner.
13Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
10Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
11Jeg gikk ned til hagen med nøtter for å se på fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstrer og granateplene spiret.
1Om natten på min seng søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen på gatene og de store veiene for å lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går rundt i byen fant meg, til dem sa jeg: Så dere ham som min sjel elsker?
4Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?
6Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå tidlig opp til vingårdene; la oss se om vinranken blomstrer, om de unge druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
1Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
2Min kjære har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gilead.
12Mens kongen sitter ved sitt bord, sender min nardus ut sin duft.
13En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på de krydrede fjellene.
6Hans venstre hånd ligger under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
6Hvor vakker og hvor skjønn er du, min elskede, for nytelse!
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
10Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Da var jeg i hans øyne som en som hadde funnet nåde.
9Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med et av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
1Å, om du var som min bror, som hadde diet min mors bryster! Da ville jeg finne deg ute og kysse deg, og ingen ville forakte meg.
2Jeg ville føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg opp. Jeg ville gi deg å drikke av krydret vin, av saften fra mitt granateple.
26På dette våknet jeg og så meg omkring; og min søvn var søt for meg.