Høysangen 6:13
Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, Sulammitten! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Sulammitten? Som fylkingen av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamitten? Som om det var en samling av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, du Sulamitt, vend tilbake, vend tilbake, slik at vi kan se på deg; hva vil dere se på Sulamitt? Hun danser som i Mahanaim.
Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.
Vend tilbake, vend tilbake, o Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil du se i Shulamitt? Som en følge med to hærer.
Vend om, vend om, o Sulamith! vend om, vend om, at vi maae see paa dig; hvad ville I see paa Sulamith? hun er som en Dands i Mahanaim.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
Kom tilbake, kom tilbake, du Shulamit, kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se på Shulamiten? Det er som dansen av to hærstyrker.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon you. What will you see in the Shulamite? As it were the dance of two camps.
Kom tilbake, kom tilbake, Shulammite! Kom tilbake, så vi kan betrakte deg. Hvorfor vil du stirre på Shulammite, som på dansen i Mahanaim?
Kom tilbake, kom tilbake, Shulamit! Kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit?
Vend tilbake, vend tilbake, du sunamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hvorfor vil dere se på sunamitt, som på dansen i Maha'naim?
Kom tilbake, kom tilbake, du Shulammitt; kom tilbake, kom tilbake, så våre øyne kan se deg. Hva vil dere se i Shulammitt-en? En sverddans.
Return,{H7725} return,{H7725} O Shulammite;{H7759} Return,{H7725} return,{H7725} that we may look{H2372} upon thee. Why will ye look{H2372} upon the Shulammite,{H7759} As upon the dance{H4246} of Mahanaim?{H4264}
Return{H7725}{(H8798)}, return{H7725}{(H8798)}, O Shulamite{H7759}; return{H7725}{(H8798)}, return{H7725}{(H8798)}, that we may look{H2372}{(H8799)} upon thee. What will ye see{H2372}{(H8799)} in the Shulamite{H7759}? As it were the company{H4246} of two armies{H4264}.
Turne againe, turne againe (O thou Sulamite) turne agayne, turne agayne, that we maye loke vpon the. What pleasure haue ye more in ye Sulamite, than when she daunseth amonge the men of warre?
Returne, returne, O Shulamite, returne: returne that we may behold thee. What shal you see in the Shulamite, but as the company of an armie?
Turne agayne turne agayne O thou perfect one, turne agayne turne agayne and we wyll loke vpon thee: What will ye see in the Sulamite? She is lyke men of warre singing in a companie.
Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.
Return, return, Shulammite! Return, return, that we may gaze at you. Lover Why do you desire to gaze at the Shulammite, As at the dance of Mahanaim?
Return, return, O Shulammith! Return, return, and we look upon thee. What do ye see in Shulammith?
Return, return, O Shulammite; Return, return, that we may look upon thee. Why will ye look upon the Shulammite, As upon the dance of Mahanaim?
Return, return, O Shulammite; Return, return, that we may look upon thee. Why will ye look upon the Shulammite, As upon the dance of Mahanaim?
Come back, come back, O Shulammite; come back, come back, so that our eyes may see you. What will you see in the Shulammite? A sword-dance.
Return, return, Shulammite! Return, return, that we may gaze at you. Lover Why do you desire to gaze at the Shulammite, as at the dance of Mahanaim?
The Love Song and DanceThe Lover to His Beloved:(7:1) Turn, turn, O Perfect One! Turn, turn, that I may stare at you!The Beloved to Her Lover: Why do you gaze upon the Perfect One like the dance of the Mahanaim?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
2 Min kjære har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.
4 Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gilead.
6 Dine tenner er som en flokk med nyklipte får som kommer opp fra vaskingen, der alle bærer tvillinger, og ingen er uten lam.
9 Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
10 Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
11 Jeg gikk ned til hagen med nøtter for å se på fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstrer og granateplene spiret.
12 Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da i fotsporene til flokken og gjett dine små ved gjeterens telt.
9 Jeg har sammenlignet deg, min kjære, med en flokk hester foran Faraos vogner.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
2 Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen på gatene og de store veiene for å lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3 Vekterne som går rundt i byen fant meg, til dem sa jeg: Så dere ham som min sjel elsker?
4 Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
6 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, han ser gjennom vinduene, viser seg gjennom sprinklene.
10 Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
6 Hvor vakker og hvor skjønn er du, min elskede, for nytelse!
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
13 Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg høre den.
14 Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på de krydrede fjellene.
2 Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og skjør kvinne.
4 Drag meg med deg, vi vil løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
10 Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12 La oss stå tidlig opp til vingårdene; la oss se om vinranken blomstrer, om de unge druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5 Dine to bryster er som to unge rådyr som er tvillinger, som beiter blant liljene.
6 Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: skue fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fjellene der leoparden holder til.
9 Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med et av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
6 Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
15 Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
11 Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, og på dagen for hans hjertes glede.
1 Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; dine øyne er som duer bak dine slør: ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra fjellet Gilead.
14 Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
1 Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
19 Troppene fra Tema så, selskapene fra Saba ventet på dem.
14 Vend tilbake, vi ber deg, Gud, hærskarenes Gud, se ned fra himmelen, se og besøk denne vinranken;
7 Hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; og hun skal søke dem, men ikke finne dem: da skal hun si, Jeg vil gå tilbake til min første mann; for da hadde jeg det bedre enn nå.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.