Høysangen 6:9
Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
Min due, min plettfrie, er bare én; hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne; ja, dronningene og medhustruene, de lovpriste henne.
Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
Én er hun, min due, min fullkomne, den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer roste henne.
Du, min kjære, er den eneste; hun er sin mors eneste datter, den kjæreste til henne som fødte henne. Jentene så henne og priste henne, dronningene og medhustruene hyldet henne.
Min due, min fullkomne, er bare én. Hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet; ja, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
Min due, min ukrenede, er bare én; hun er den eneste datteren av sin mor, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og konkubinerne ga henne ros.
men én er min due, min fullkomne, hun er sin mors eneste, den som ble ansett som ren av henne som fødte henne. Når døtrene ser henne, priser de henne lykkelig, og dronninger og medhustruer roser henne.
Én er hun, min due, min fullkomne, én er hun for sin mor, ren er hun for hun som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronningene og havfruene, og de hyllet henne.
Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
Min due, min rene, er bare én; hun er den eneste fra sin mor, den utvalgte av den som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og bihustruene roste henne.
Men én er min due, min fullkomne, hun er den eneste for sin mor, utvalgt for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne salig, dronninger og medhustruer sang hennes lovsang.
My dove, my perfect one, is the only one, the darling of her mother, pure to the one who bore her. The young women saw her and called her blessed; the queens and concubines praised her.
En eneste er min due, min fullkomne, den eneste for hennes mor. Hun er den yndige til henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronninger og medhustruer, og de hyllet henne.
(men) een er min Due, min Fuldkomne, hun er sin Moders Eneste, hun er reen for den, som hende fødte; (naar) Døttre see hende, (da) skulle de prise hende salig, (ja) Dronninger og Medhustruer skulle og rose hende.
My dove, my undefiled is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; yea, the queens and the concubines, and they praised her.
Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste, den foretrukne for henne som fødte henne. Døtrene fikk øye på henne og priste henne, ja, dronningene og medhustruene priste henne.
My dove, my undefiled, is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her who bore her. The daughters saw her and blessed her; yes, the queens and the concubines, and they praised her.
Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste datter, favoritten til hun som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
En er min due, min fullkomne, hun er sin mors eneste, hennes utvalgte: Døtre så henne og kalte henne lykkelig, dronninger og medhustruer og de priste henne.
Min due, min plettfrie, er bare én; hun er den eneste av sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig; ja, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
Min due, min fullkomne, er unik; hun er den eneste av sin mor, den kjæreste for henne som fødte henne. Døtrene så henne og lovpriste henne; ja, dronningene og konkubinene, de hyllet henne.
My dove,{H3123} my undefiled,{H8535} is [but] one;{H259} She is the only one{H259} of her mother;{H517} She is the choice{H1249} one of her that bare{H3205} her. The daughters{H1323} saw{H7200} her, and called her blessed;{H833} [Yea], the queens{H4436} and the concubines,{H6370} and they praised{H1984} her.
My dove{H3123}, my undefiled{H8535} is but one{H259}; she is the only one{H259} of her mother{H517}, she is the choice{H1249} one of her that bare{H3205}{(H8802)} her. The daughters{H1323} saw{H7200}{(H8804)} her, and blessed{H833}{(H8762)} her; yea, the queens{H4436} and the concubines{H6370}, and they praised{H1984}{(H8762)} her.
But one is my doue, my derlynge. She is the onely beloued of hir mother, & deare vnto her that bare her. Wha the daughters sawe her, they sayde she was blessed: Yee the quenes and concubines praysed her.
But my doue is alone, and my vndefiled, she is the onely daughter of her mother, and shee is deare to her that bare her: the daughters haue seene her & counted her blessed: euen the Queenes and the concubines, and they haue praised her.
One is my doue, one is my dearlyng: She is the only beloued of her mother, and deare vnto her that bare her: When the daughters sawe her, they sayde she was blessed, yea the queenes & wiues praysed her.
My dove, my undefiled is [but] one; she [is] the [only] one of her mother, she [is] the choice [one] of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; [yea], the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my perfect one, is unique. She is her mother's only daughter. She is the favorite one of her who bore her. The daughters saw her, and called her blessed, The queens and the concubines, and they praised her.
One is my dove, my perfect one, One she `is' of her mother, The choice one she `is' of her that bare her, Daughters saw, and pronounce her happy, Queens and concubines, and they praise her.
My dove, my undefiled, is `but' one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; `Yea', the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my undefiled, is [but] one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; [Yea], the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my very beautiful one, is but one; she is the only one of her mother, she is the dearest one of her who gave her birth. The daughters saw her, and gave her a blessing; yes, the queens and the servant-wives, and they gave her praises.
My dove, my perfect one, is unique. She is her mother's only daughter. She is the favorite one of her who bore her. The daughters saw her, and called her blessed; the queens and the concubines, and they praised her.
But she is unique! My dove, my perfect one! She is the special daughter of her mother, she is the favorite of the one who bore her. The maidens saw her and complimented her; the queens and concubines praised her:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Som et stykke av et granateple er dine tinninger bak sløret ditt.
8 Det er seksti dronninger, åtti medhustruer, og jomfruer uten tall.
10 Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
10 Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
13 En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
11 Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, og på dagen for hans hjertes glede.
5 Dine to bryster er som to unge rådyr som er tvillinger, som beiter blant liljene.
6 Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
7 Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: skue fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fjellene der leoparden holder til.
9 Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med et av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! Og duften av dine salver er bedre enn noen krydder.
1 Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
14 Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
1 Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; dine øyne er som duer bak dine slør: ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra fjellet Gilead.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da i fotsporene til flokken og gjett dine små ved gjeterens telt.
9 Jeg har sammenlignet deg, min kjære, med en flokk hester foran Faraos vogner.
6 Hvor vakker og hvor skjønn er du, min elskede, for nytelse!
9 Kongedøtre er blant dine hederskvinner; ved din høyre hånd står dronningen i gull fra Ofir.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en kilde forseglet, en brønn forseglet.
2 Som liljen blant torner, slik er min kjære blant døtrene.
16 Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
4 Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
6 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
3 På grunn av duften av dine gode salver er ditt navn som en utgytt salve, derfor elsker jomfruene deg.
4 Drag meg med deg, vi vil løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
18 Måtte din kilde være velsignet: og gled deg med din ungdoms hustru.
19 La henne være som den kjælende hind og den behagelige gaselle; la hennes bryst tilfredsstille deg alltid; og bli alltid betatt av hennes kjærlighet.
1 Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
5 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.
4 Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gilead.
10 Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
29 Mange døtre har handlet dyktig, men du overgår dem alle.
10 Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
2 Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og skjør kvinne.
9 Hun skal gi hodet ditt en pryd av nåde; en krone av herlighet skal hun gi deg.
8 Vi har en liten søster, og hun har ingen bryster. Hva skal vi gjøre for vår søster den dagen hun blir omtalt?