1 Krønikebok 4:10
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud: Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide min landgrense! La din hånd være med meg og hold meg borte fra det onde, så jeg ikke rammes av ulykke. Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide grensene mine! La din hånd være med meg, og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, velsign meg rikelig og utvid grensene mine! La din hånd være med meg og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: 'Å, velsign meg, og utvid mitt område! La din hånd være med meg og beskytte meg mot det onde, så jeg ikke må lide.' Og Gud ga ham det han bad om.
Jabes ba til Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område! La din hånd være med meg, og hold meg fra ondt, så det ikke plager meg.» Og Gud gav ham det han ba om.
Jabez ropte til Israels Gud og sa: Måtte du virkelig velsigne meg, utvide min grense, og la din hånd være med meg, og beskytte meg fra ondskap slik at det ikke må gjøre meg bedrøvet! Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Hvis du vil velsigne meg og utvide mine områder, og din hånd er med meg, og du holder det onde borte så det ikke smerter meg'; og Gud innvilget det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område! Måtte din hånd være med meg, og fri meg fra ondt, så jeg ikke må lide smerte.' Gud hørte hans bønn.
Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: 'Måtte du virkelig velsigne meg, utvide mitt område, la din hånd være med meg, og bevare meg fra det onde, så det ikke påfører meg sorg!' Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud: «Om du vil velsigne meg og utvide mitt område, og din hånd må være med meg, og du verner meg fra vondt, så jeg ikke plages!» Og Gud ga ham det han ba om.
Jabez called upon the God of Israel, saying, 'Oh, that You would bless me indeed and enlarge my territory! Let Your hand be with me, and keep me from harm so that I will be free from pain.' And God granted his request.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Velsign meg og utvid mitt område. La din hånd være med meg og hold meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet.' Gud gav ham det han bad om.
Og Jabez kaldte paa Israels Gud og sagde: Dersom du velsigner mig og forøger mit Landemærke, og din Haand bliver med mig, og du gjør (det saa), at det Onde ikke smerter mig, (da vil jeg prise dig); og Gud lod komme (det, han) begjærede.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: «Å, at du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område, og at din hånd ville være med meg, og at du ville holde meg borte fra ulykke, så den ikke volder meg sorg!» Og Gud oppfylte det han ba om.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that You would bless me indeed, and enlarge my territory, and that Your hand might be with me, and that You would keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him what he requested.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg og utvide mine grenser, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, slik at jeg ikke lider! Gud ga ham det som han ba om.
Og Jabez ropte til Israels Gud og sa: «Hvis du virkelig velsigner meg, gjør min grenser større, at din hånd er med meg, og du bevarer meg fra ondt - for å hindre meg i å lide,» og Gud svarte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, at du virkelig ville velsigne meg og utvide området mitt, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, så det ikke blir min sorg!» Og Gud ga ham hva han ba om.
Og Jabez ba til Israels Gud og sa: Om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område, og la din hånd være med meg og fri meg fra det onde, så jeg ikke blir plaget av det! Og Gud ga ham det han ønsket.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Iaebes called vpon the God of Israel, & sayde: Yf thou wilt blesse me, and increase the borders of my londe, & yf thy hande be with me, & thou delyuer me from euell, yt it trouble me not. And God caused it for to come that he axed.
And Iabez called on the God of Israel, saying, If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and if thine hand be with me, and thou wilt cause me to be deliuered from euill, that I be not hurt; God graunted the thing that he asked.
And Iabes called on the God of Israel, saying: If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and shalt let thyne hande be with me, and wilt kepe me from euyll that it hurt me not. And God graunted him his desire.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep [me] from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow! God granted him that which he requested.
And Jabez calleth to the God of Israel, saying, `If blessing Thou dost bless me, then Thou hast made great my border, and Thy hand hath been with me, and Thou hast kept `me' from evil -- not to grieve me;' and God bringeth in that which he asked.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez made a prayer to the God of Israel, saying, If only you would truly give me a blessing, and make wider the limits of my land, and let your hand be with me, and keep me from evil, so that I may not be troubled by it! And God gave him his desire.
Jabez called on the God of Israel, saying, "Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow!" God granted him that which he requested.
Jabez called out to the God of Israel,“If only you would greatly bless me and expand my territory! May your hand be with me! Keep me from harm so I might not endure pain!” God answered his prayer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jabes var mer ærlig enn sine brødre; og hans mor kalte ham Jabes, fordi hun hadde født ham med sorg.
27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det som jeg har bedt om.
10Har du ikke satt vern omkring ham, huset hans og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet alt hans arbeid, og hans rikdom har økt på jorden.
11Men rekke ut din hånd og rør ved alt han eier, da vil han sannelig forbanne deg rett i ansiktet.
6«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
8Og hvis Herren din Gud utvider ditt område, slik han sverget til dine fedre, og gir deg hele det landet som han lovte å gi dine fedre;
23Og jeg ba til Herren på den tiden, og sa:
8Herren skal befale velsignelsen over deg i dine lagerhus og i alt du tar deg for; og han skal velsigne deg i det landet Herren din Gud gir deg.
6Velsignet være Herren, for han har hørt min bønn.
4Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.
1Hør meg når jeg roper, Gud av min rettferdighet. Du har gitt meg rom da jeg var i nød; vær nådig mot meg og hør min bønn.
17Da svarte Eli og sa: "Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt om."
11(Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere slik som han har lovet dere!)
11Velsign, Herre, hans eiendom, og godta hans henders arbeid. Knus lenden til dem som reiser seg mot ham, og til dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
11Og Gud sa til Salomo: Fordi dette var i ditt hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, velstand eller ære, heller ikke om livet til dine fiender, og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap for deg selv, slik at du kan dømme mitt folk, som jeg har satt deg til konge over:
4Fra ørkenen og dette Libanon til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet i vest, skal være deres grense.
29La det derfor nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bli værende for alltid foran deg, for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
36Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
17Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:
25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.
4Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
16Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet.
32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
7Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
3Må Gud den allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en mengde av folk;
4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
5Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be Gud om det, som gir alle rikelig uten å bebreide; og det skal bli gitt ham.
8Be meg, så skal jeg gi deg folkeslagene til arv og hele jorden til eiendom.
4Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.