1 Kongebok 11:32
(Men han skal beholde en stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har valgt blant alle Israels stammer.)
(Men han skal beholde en stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har valgt blant alle Israels stammer.)
Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
Men én stamme skal han ha, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.
Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.»
Men den ene stammen skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt av alle Israels stammer.'
Men han skal ha en stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
(Men han skal ha én stamme for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, byen som jeg har valgt ut av alle stammene i Israel:)
Men én stamme skal han ha, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt ut av alle Israels stammer.
Den ene stammen skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
Men én stamme vil tilhøre ham, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
(Men han skal beholde en stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har valgt blant alle Israels stammer.)
‘Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.’
'But one tribe will remain for the sake of my servant David and for the sake of Jerusalem, the city I have chosen out of all the tribes of Israel.'
Den ene stammen skal han ha for sin tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
— men han skal have den ene Stamme for min Tjeners Davids Skyld og for Jerusalems Stads Skyld, som jeg udvalgte af alle Israels Stammer —
(But he shall have one tribe for my servant David's sake, and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel:)
Men han skal ha én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
(But he shall have one tribe for the sake of my servant David, and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel.)
(men han skal ha én stamme, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har utvalgt av alle Israels stammer);
Men én stamme skal bli igjen for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
Men han skal ha én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer,
(Men én stamme skal være hans, for min tjener Davids skyld og for Jerusalem, den byen jeg har valgt ut av alle Israels stammer.)
(but he shall have one tribe, for my servant David's sake and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel);
(But he shall have one tribe for my servant David's sake, and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel:)
One trybe shall he haue for my seruaunt Dauids sake, and because of the cyte of Ierusalem, which I haue chosen out of all the trybes of Israel:
But he shall haue one tribe for my seruant Dauids sake, and for Ierusalem the citie, which I haue chosen out of all the tribes of Israel,
And he shal haue one for my seruaunt Dauids sake, and for Hierusalem, the citie which I haue chosen out of all the tribes of Israel:
(But he shall have one tribe for my servant David's sake, and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel:)
(but he shall have one tribe, for my servant David's sake and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel);
and the one tribe he hath for My servant David's sake, and for Jerusalem's sake, the city which I have fixed on, out of all the tribes of Israel.
(but he shall have one tribe, for my servant David's sake and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel);
(but he shall have one tribe, for my servant David's sake and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel);
(But one tribe will be his, because of my servant David, and because of Jerusalem, the town which, out of all the tribes of Israel, I have made mine,)
(but he shall have one tribe, for my servant David's sake and for Jerusalem's sake, the city which I have chosen out of all the tribes of Israel);
He will retain one tribe, for my servant David’s sake and for the sake of Jerusalem, the city I have chosen out of all the tribes of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor sa Herren til Salomo: Siden dette er skjedd med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.
12Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager, for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
13Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.
33Fordi de har forlatt meg og dyrket Astarte, sidonittenes gudinne, Kamosh, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud, og ikke vandret på mine veier, gjort det som er rett i mine øyne og holdt mine lover og forskrifter som David, hans far, gjorde.
34Likevel vil jeg ikke ta hele kongeriket ut av hans hånd, men jeg vil la ham være fyrste all hans levedager for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og mine lover.
35Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.
36Og til hans sønn vil jeg gi en stamme, så min tjener David alltid skal ha et lys for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har valgt å sette mitt navn der.
37Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje, hvis du lydig lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine lover og forskrifter, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, som jeg bygget for David, og jeg vil gi Israel til deg.
39Og for dette vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.
6Men jeg har valgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å være over mitt folk Israel.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by ut av alle Israels stammer for å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
31Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker til deg, for slik sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket fra Salomos hånd og gi ti stammer til deg.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han valgte Juda som høvding, og min fars hus av Juda; og blant mine fars sønner, fant han meg verdig til å gjøre meg til konge over hele Israel.
5Og av alle mine sønner (for Herren har gitt meg mange sønner) valgte han Salomo, min sønn, til å sitte på tronen i Herrens kongerike over Israel.
13For Herren har utvalgt Sion; han har ønsket det som sin bolig.
67Videre avviste han Josefs tabernakel, og valgte ikke Efraims stamme:
68Men valgte Judas stamme, det fjellet Sion som han elsket.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til menigheten og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.
5For Herren din Gud har valgt ham og hans sønner fra alle stammene dine til å stå til tjeneste i Herrens navn for alltid.
17For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen over Israels hus;
8Jeg tok riket fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne.
10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.
4Men for Davids skyld lot Herren Gud gi ham en lampe i Jerusalem, ved å opprette hans sønn etter ham, og å styrke Jerusalem.
7Han satte et skåret bilde, avguden han hadde laget, i Guds hus, det huset som Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
12Og Herren skal arve Juda som sin del i det hellige landet, og han skal igjen utvelge Jerusalem.
5da vil jeg befeste tronen til ditt kongerike over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, og sa: Det skal aldri mangle deg en etterfølger på Israels trone.
7Han satte det skårne bildet av den lunden han hadde laget, i huset, om det Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.
26Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå skal kongeriket vende tilbake til Davids hus.
18da vil jeg grunnfeste din kongestol, som jeg inngikk en pakt med David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann fra ditt folk til å styre Israel.
8Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for å være fyrste over mitt folk, over Israel.
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
25De skal bo i landet jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel som sin eiendom.
35«For jeg vil beskytte denne byen, for å redde den for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.»
70Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene:
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
5Men til det stedet som Herren deres Gud velger ut blant alle deres stammer for å la sitt navn bo der, skal dere søke, og dit skal dere komme.
2Da sa David: Ingen andre enn levittene bør bære Guds ark, for dem har Herren valgt til å bære Guds ark og til å tjene for ham for alltid.
16Etter dem kom det også folk fra alle Israels stammer som hadde satt sine hjerter på å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
3Og de sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at i dag mangler en stamme i Israel?
34«For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.»
5Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
10Jeg vil også gi et sted til mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flytte mer; og urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer, som før,
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.
22Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folk, og de skal ikke mer deles i to riker.
12David skjønte at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
15Kun Herren hadde velbehag i dine fedre, å elske dem, og han valgte deres etterkommere etter dem, dere, fremfor alle folk, slik det er i dag.