1 Kongebok 12:4
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men lett nå den harde tjenesten etter din far og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis du nå vil lette din fars harde arbeid og det tunge åket han la på oss, da vil vi tjene deg.
De sa: 'Din far gjorde vår åk tung. Nå, hvis du letter det harde arbeidet som din far påla oss, så vil vi tjene deg.'
Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: nå gjør derfor tjenesten han påla oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far påla oss et tungt åk, men hvis du nå gjør din fars harde tjeneste og det tunge åket lettere, vil vi tjene deg.
"Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett du arbeidet fra din fars harde tjeneste og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg."
«Faren din påla oss et tungt åkke; derfor, nå, let ned den byrden faren din la på oss, så vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
They said to him, "Your father made our yoke heavy. Now lighten the harsh labor and the heavy yoke he placed on us, and we will serve you."
Din far la et tungt åk på oss, men hvis du nå gjør ditt fars harde arbeid lettere og reduserer det tunge åket han la på oss, vil vi tjene deg.
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men gjør du os nu din Faders den haarde Tjeneste og hans det svare Aag lettere, som han lagde paa os, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Din far la en tung byrde på oss; gjør nå den tunge tjenesten fra din far og det tunge åket han la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; therefore, make your father's grievous service and his heavy yoke which he put upon us lighter, and we will serve you.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg gjøre det tunge arbeidet som din far la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
'Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, let du noe av den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.'
Din far la et tungt åk på oss. Gjør nå den harde tjenesten fra din far, og det tunge åket han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss. Hvis du gjør byrden han la på oss lettere og mildner vårt harde arbeid, vil vi tjene deg.
Thy father made oure yock to harde: therfore make thou now the harde bondage and the sore yock lighter, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: now therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke which he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yocke greeuous, nowe therfore make thou the greenous seruice of thy father and his sore yocke whiche he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made hard our yoke, and thou, now, make light `some' of the hard service of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard. Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud og kalte på ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
5Rehabeam svarte dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Og folket gikk bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle mennene som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte ham: Hvis du viser vennlighet mot dette folket, taler dem vel og gir dem et godt svar, vil de alltid tjene deg.
3sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:
9Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11Min far la et tungt åk på dere; jeg vil gjøre deres åk enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt da han sa: Kom til meg igjen på den tredje dagen.
13Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge enda mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
9Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
11For hvor min far la et tungt åk på dere, vil jeg gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam den tredje dagen, som kongen hadde sagt, og ba dem komme tilbake til ham den tredje dagen.
13Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
14Han svarte dem slik de unge mennene hadde rådet ham, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom tilbake til meg. Og folket dro sin vei.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent for hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket, tjene dem, svare dem vel, og tale gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.
3Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si:
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
28Derfor rådførte kongen seg, laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
36Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
37Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
13Egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt:
14Og de gjorde deres liv bitre med hardt arbeid i leire og tegl, og i alt slags arbeid på markene: alt arbeidet de tvang dem til å gjøre, var hardt.
8Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
17Men angående Israels barn som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam over dem.
16Han vil ta deres tjenere, tjenestepiker, de beste av deres unge menn, og esler, og sette dem i sitt arbeid.
17Han vil ta en tiendedel av deres sauer, og dere skal være hans tjenere.
12Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
8Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
12Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, etter alle disse ordene, og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, og lev.
6Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la oss under hardt trelleåg.
16Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
14Hvis dere frykter Herren, tjener ham, adlyder hans røst, og ikke gjør opprør mot Herrens bud, da skal både dere og kongen som hersker over dere følge Herren deres Gud.
15Men hvis dere ikke adlyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, så skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
8Men de skal bli hans tjenere, for at de skal lære hva det vil si å tjene meg, og å tjene andre kongeriker.
5Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.
10Og nå har dere tenkt å holde under dere Juda og Jerusalems barn som treller og trellkvinner for dere. Men har ikke dere selv nok synder mot Herren deres Gud?
2Så sier Herren til meg: Lag bånd og åk, og legg dem på nakken din.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine lenker i stykker.
4Men Egypts konge sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres arbeid.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.