1 Kongebok 17:7

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 40:30-31 : 30 Selv ungdommer blir trette og slitne, og unge menn faller fullstendig. 31 Men de som venter på Herren, skal fornye sin styrke; de skal løfte seg med vinger som ørner; de skal løpe og ikke bli slitne; de skal gå og ikke bli trette.
  • Jes 54:10 : 10 For fjellene kan vike, og haugene kan bli fjernet; men min godhet skal ikke vike fra deg, ei heller skal min fredspakt bli fjernet, sier Herren som har barmhjertighet med deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.

    2Og Herrens ord kom til ham og sa:

    3Gå herfra, ta veien østover, og skjul deg ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.

    4Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.

    5Han gikk av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han slo seg ned ved bekken Kerit, øst for Jordan.

    6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.

  • 82%

    8Da kom Herrens ord til ham og sa:

    9Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.

    10Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke som samlet ved der. Han ropte til henne og sa: Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.

    11Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.

  • 76%

    1Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.

    2Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hungersnød i Samaria.

  • 75%

    14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.

    15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.

    16Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.

    17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.

  • 73%

    43og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.

    44Den syvende gangen sa han: Se, det stiger opp en liten sky av havet, som en manns hånd. Han sa: Gå opp, si til Akab: Gjør vognen klar og dra ned, for at regnet ikke skal hindre deg.

    45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.

  • 41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.

  • 72%

    16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»

    17«For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, og dere skal ikke se regn, men likevel skal denne dalen fylles med vann, så dere kan drikke, både dere og buskapen og dyrene deres.»

  • 72%

    7Og jeg har også holdt tilbake regnet fra dere, da det ennå var tre måneder til innhøstningen; jeg lot det regne på én by, men ikke på en annen by; ett område ble regnet på, og det området som ikke fikk regn, visnet.

    8To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.

  • 7Han sendte ut en ravn, som dro frem og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.

  • 11Som vann forsvinner fra havet, og elver tørker inn og blir borte;

  • 17For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.

  • 35Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

  • 1Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.

  • 20Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.

  • 5Vannet skal svinne hen fra havet, og elven skal bli uttørket og bli borte.

  • 41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i det tørre landet.

  • 70%

    17Elia var et menneske underlagt de samme lidenskaper som vi, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.

    18Så ba han igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin frukt.

  • 20Neste morgen, når matofferet ble brakt, se, da kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.

  • 25Og sju dager gikk etter at Herren hadde slått elven.

  • 4Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.

  • 7Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken.

  • 26for å la det regne på jorden der ingen er, i ødemarken hvor ingen bor,

  • 19Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.

  • 5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkildene og bekkene, kanskje vi finner gress som kan holde hestene og muldyrene i live, så vi ikke mister alle dyrene.

  • 16Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver.

  • 9Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, og de omringet en syv dagers reise, men det fantes ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.

  • 17Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.

  • 8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 25«Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.»

  • 7Han skal drikke av bekken på veien: derfor løfter han sitt hode.

  • 1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»

  • 12Og det regnet på jorden i førti dager og førti netter.

  • 2Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.