1 Kongebok 17:7
Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
Etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke regnet i landet.
Og det gikk en tid, og bekken tørket ut, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
Etter en tid ble bekken tørr, for det kom ikke regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken ut, fordi det ikke var regn i landet.
But after a while, the brook dried up because there was no rain in the land.
Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke falt regn i landet.
Og det skede, efterat Aaret var tilende, da blev Bækken tør; thi der var ikke Regn i Landet.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there had been no rain in the land.
Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke var noe regn i landet.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there had been no rain in the land.
Men etter en tid tørket bekken ut, for det kom ikke noe regn i landet.
Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
Etter en tid tørket bekken ut, for det regnet ikke i landet.
Men etter en tid ble bekken tørr, fordi det ikke kom regn i landet.
And it came to pass after{H7093} a while,{H3117} that the brook{H5158} dried up,{H3001} because there was no rain{H1653} in the land.{H776}
And it came to pass after{H7093} a while{H3117}, that the brook{H5158} dried up{H3001}{(H8799)}, because there had been no rain{H1653} in the land{H776}.
And it fortuned after cerayne dayes, that the riuer was dryed: vp for there was no rayne in the lode.
And after a while the riuer dryed vp, because there fell no rayne vpon the earth.
And it chaunced after a while that the brooke dryed vp, because there fell no rayne vpon the earth.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there had been no rain in the land.
It happened after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
And it cometh to pass, at the end of days, that the brook drieth up, for there hath been no rain in the land,
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
And it came to pass after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
Now after a time the stream became dry, because there was no rain in the land.
It happened after a while, that the brook dried up, because there was no rain in the land.
After a while, the stream dried up because there had been no rain in the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
3 Gå herfra, ta veien østover, og skjul deg ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
5 Han gikk av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han slo seg ned ved bekken Kerit, øst for Jordan.
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
9 Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
10 Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke som samlet ved der. Han ropte til henne og sa: Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
1 Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
2 Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hungersnød i Samaria.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
16 Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
17 En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
43 og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
44 Den syvende gangen sa han: Se, det stiger opp en liten sky av havet, som en manns hånd. Han sa: Gå opp, si til Akab: Gjør vognen klar og dra ned, for at regnet ikke skal hindre deg.
45 I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
16 Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»
17 «For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, og dere skal ikke se regn, men likevel skal denne dalen fylles med vann, så dere kan drikke, både dere og buskapen og dyrene deres.»
7 Og jeg har også holdt tilbake regnet fra dere, da det ennå var tre måneder til innhøstningen; jeg lot det regne på én by, men ikke på en annen by; ett område ble regnet på, og det området som ikke fikk regn, visnet.
8 To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
7 Han sendte ut en ravn, som dro frem og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.
11 Som vann forsvinner fra havet, og elver tørker inn og blir borte;
17 For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.
35 Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
1 Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.
20 Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
5 Vannet skal svinne hen fra havet, og elven skal bli uttørket og bli borte.
41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i det tørre landet.
17 Elia var et menneske underlagt de samme lidenskaper som vi, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
18 Så ba han igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin frukt.
20 Neste morgen, når matofferet ble brakt, se, da kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
25 Og sju dager gikk etter at Herren hadde slått elven.
4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
7 Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken.
26 for å la det regne på jorden der ingen er, i ødemarken hvor ingen bor,
19 Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
5 Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkildene og bekkene, kanskje vi finner gress som kan holde hestene og muldyrene i live, så vi ikke mister alle dyrene.
16 Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver.
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, og de omringet en syv dagers reise, men det fantes ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.
17 Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
8 Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
25 «Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.»
7 Han skal drikke av bekken på veien: derfor løfter han sitt hode.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
12 Og det regnet på jorden i førti dager og førti netter.
2 Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.