Joel 1:20
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
Også markens dyr skriker til deg, for vannløpene er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiteområder.
Dyrene på markene roper også til deg; for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også dyrene på marken skriker til deg; for bekker tørker ut, og en ild har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene har tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiter.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
Even the wild animals pant for you; the streams of water have dried up, and fire has devoured the pastures of the wilderness.
Også dyrene på marken ville rope til deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ild har fortært de åpne beitemarkene.
Ogsaa Dyrene paa Marken skrige til dig; thi Vandstrømmene ere fortørrede, og en Ild haver fortæret Græsgangene i Ørken.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Dyrene på marken roper også til deg, for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
The animals of the field cry also to you: for the rivers are dried up, and the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Ja, markens dyr roper til deg, for vannbekkene er tørket bort, og ilden har fortært markens beite.
Også dyrene på marken lengter etter deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ilden har fortært de vakre engene i ødemarken.
Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
Dyrene på marken vender seg til deg av lengsel: for vannstrømmene er tørre og ild har lagt beitemarkene i ødemarken øde.
Yee the wylde beestes crie also vnto the: for the water ryuers are dryed vp, and the fyre hath consumed the pastures of the wyldernesse.
The beasts of the fielde cry also vnto thee: for the riuers of waters are dried vp, and the fire hath deuoured the pastures of the wildernes.
The beastes also of the fielde crye out vnto thee: for the riuers of waters are dryed vp, and fire hath deuoured vp the fruitfull places of the desert.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yes, the animals of the field pant to you, For the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Also the cattle of the field long for Thee, For dried up have been streams of water, And fire hath consumed comely places of a wilderness!'
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field are turning to you with desire: for the water-streams are dry and fire has put an end to the grass-lands of the waste.
Yes, the animals of the field pant to you, for the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Even the wild animals cry out to you; for the river beds have dried up; fire has destroyed the pastures of the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
18Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
19Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
10For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
9Alle dere dyr på marken, kom for å fortære, ja, alle dere dyr i skogen.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne bort, sammen med markens dyr og himmelens fugler; ja, til og med havets fisker skal bli tatt bort.
4Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
6Da skal den halte springe som hjorten, og den stummes tunge skal synge: for i ødemarken skal vann bryte ut, og bekker i ørkenen.
7Det tørre land skal bli til en dam, og det tørstende land til kilder med vann; der hvor sjakalene holdt til, skal det vokse gress med siv og starr.
5Ja, selv hjorten kalvet ute på marken og forlot det, fordi det ikke var gress.
6Og villhestene sto på de høye steder, de snuste vinden som drager; deres øyne svant hen, for det var ikke gress.
11De gir drikke til alle markens dyr; de ville esler slukker sin tørst.
20Dyrene på marken skal ære meg, jaktene og uglene, fordi jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemark for å gi drikke til mitt folk, mitt utvalgte.
4Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
13Villsvinet fra skogen ødelegger den, og villdyrene i marken fortærer den.
3Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.
33Han gjør elver om til en ødemark, og vannkilder til tørr grunn.
35Han gjør ørkenen til et vannrikt sted, og tørr grunn til vannkilder.
3Det er en lyd av klagesang fra hyrdene; for deres prakt er ødelagt: en lyd av brøl fra unge løver; for Jordans stolthet er ødelagt.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over menneske, og over dyr, og over trærne på marken, og over fruktene av jorden; og det skal brenne, og skal ikke slokkes.
17Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
18Jeg vil åpne elver på høydene, og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til en vannrik dam, og det tørre landet til vannkilder.
15Jeg vil gjøre fjell og hauger øde, og tørke ut alle deres urter; jeg vil forvandle elvene til øyer, og tørke ut dammene.
3Foran dem fortærer en ild; og bak dem brenner en flamme: landet er som Edens hage foran dem, og bak dem er det en øde ørken; ja, ingenting skal unnslippe dem.
18For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
6For Nimrims vann skal bli øde; for høyet er visnet bort, gresset svikter, det er ingenting grønt.
10Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
11Skam dere, dere bønder; rop høyt, dere som dyrker vinmarkene, for hveten og bygget; for høsten på marken er gått til grunne.
12Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
10Dyr og all buskap, kryp og flyvende fugler.
30For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
5Vannet skal svinne hen fra havet, og elven skal bli uttørket og bli borte.
6Elvene skal bli snudd bort, og de vernende bekker skal bli tomme og tørke ut: sivet og flaggplantene skal visne.
36Lyden av hyrdenes skrik og hylingen fra de ledere av flokken skal høres; for Herren har ødelagt deres beite.
37De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
38En tørke er over hennes vann; og de skal tørkes opp: for det er landet av graverte bilder, og de er gale av sine avguder.
22Vær ikke redd, markens dyr: for ødemarkens enger blomstrer, for trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin styrke.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
47Og si til skogen i sør, Hør Herrens ord; Så sier Herren Gud; Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre: den flammende flammen skal ikke slukkes, og alle ansiktene fra sør til nord skal brenne i den.
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkildene og bekkene, kanskje vi finner gress som kan holde hestene og muldyrene i live, så vi ikke mister alle dyrene.
1Som hjorten skriker etter rennende vann, slik skriker min sjel etter deg, Gud.
6En røst sa: Rop! Og han sa: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som markens blomst.
20Sannelig, fjellene bærer frem mat til den, der alle markens dyr leker.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
1Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
12De drypper over villmarkens beitemarker, og de små åsene kler seg med glede.
7Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
21De unge løvene brøler etter byttet sitt og søker sitt bytte fra Gud.
38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.