1 Samuelsbok 11:2
Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel.
Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel.
Nahasj, ammonitten, svarte dem: På dette vilkåret vil jeg slutte pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og gjøre det til spott for hele Israel.
Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: På dette vil jeg slutte avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på hver av dere og legger skam på hele Israel.
Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: «På dette vilkåret vil jeg gjøre avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og legger skam på hele Israel.»
Men Nahas, ammonitten, svarte dem: «Jeg vil inngå en pakt med dere, men under én betingelse: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere. Dette vil være en stor skam for hele Israel.»
Nahas, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelse vil jeg gjøre en avtale med dere, at jeg stikker ut alle deres høyre øyne, og legger det som vanære på hele Israel."
Og Nahash, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelsen vil jeg lage en avtale med dere: at jeg skal stikke ut det høyre øyet til hver av dere og vanære hele Israel."
Nahas, ammonitten, svarte dem: 'På det vilkåret vil jeg gjøre en avtale med dere: Jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og bringer skam over hele Israel.'
Nahash, ammonitten, svarte dem: "På én betingelse vil jeg inngå pakt med dere: at jeg stikker ut hvert av deres høyre øye og dermed bringer skam over hele Israel."
Nahash, ammonitten, svarte dem: «Jeg vil inngå en pakt med dere på dette vilkåret: at jeg skal stikke ut alle deres høyre øyne og gjøre det til vanære for hele Israel.»
Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel.
Nahash ammonitten svarte dem: 'På denne betingelsen vil jeg gjøre en avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet til hver av dere, og således bringer skam over hele Israel.'
Nahash the Ammonite answered them, "On this condition I will make a treaty with you: by gouging out everyone's right eye, bringing disgrace on all Israel."
Nahash ammonitten svarte: «På dette vilkår inngår jeg en pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og påføre hele Israel skam.»
Og Nahas, den Ammoniter, sagde til dem: Paa det (Vilkaar) vil jeg gjøre (Pagt) med eder, at jeg maa stikke det høire Øie ud paa eder alle; og jeg vil lægge den Skjændsel paa al Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it for a reproach upon all Israel.
Nahash, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg inngå en avtale med dere, at jeg får stikke ut alle høyre øyne deres for å gjøre det til en vannære for hele Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, "On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it as a reproach upon all Israel."
Nahas ammonitten sa til dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre det med dere, at alle deres høyre øyne blir stukket ut; og jeg vil legge det som en vanære over hele Israel.
Nahash ammonitten svarte dem: 'Jeg vil gjøre en avtale med dere på betingelse av at jeg stikker ut deres høyre øye og påfører hele Israel skam.'
Nahas, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg lage en pakt med dere, at alle deres høyre øyne blir stukket ut, og jeg vil gjøre det til en vanære for hele Israel.
Men Nahas, ammonitten, svarte: Jeg vil gjøre en avtale med dere på den betingelsen at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle, for å legge skam over hele Israel.
But Nahas ye Ammonite answered them: I wil make a couenauut with you, of this condicion, that I maye thrust out all youre right eyes, and put you to shame amonge all Israel.
And Nahash ye Ammonite answered them, On this condition will I make a couenant with you, that I may thrust out all your right eies, and bring that shame vpon all Israel.
And Nahas the Ammonite aunswered them: In this will I make a couenaunt with you, if I may thrust out al your right eyes, and bring that shame vpon all Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, On this [condition] will I make [a covenant] with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it [for] a reproach upon all Israel.
Nahash the Ammonite said to them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach on all Israel.
And Nahash the Ammonite saith unto them, `For this I covenant with you, by picking out to you every right eye -- and I have put it a reproach on all Israel.'
And Nahash the Ammonite said unto them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach upon all Israel.
And Nahash the Ammonite said unto them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach upon all Israel.
And Nahash the Ammonite said to them, I will make an agreement with you on this condition, that all your right eyes are put out; so that I may make it a cause of shame to all Israel.
Nahash the Ammonite said to them, "On this condition I will make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach on all Israel."
But Nahash the Ammonite said to them,“The only way I will make a treaty with you is if you let me gouge out the right eye of every one of you and in so doing humiliate all Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
10Derfor sa mennene i Jabesj: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere synes er best.
11Den neste dagen delte Saul folket i tre deler. De kom inn midt i leiren ved morgenvakten og slo ammonittene til solen ble varm. De som overlevde ble så spredt at ikke to av dem ble værende sammen.
1Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen over ammonittene, døde, og hans sønn ble konge etter ham.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred.
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
15og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: «Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere; inngå derfor nå en pakt med oss.»
9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.
12Men da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, enda Herren deres Gud var deres konge.
4Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.
5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
11Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
11Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
17Ve den falske hyrden som forlater flokken! Sverdet skal være på hans arm og på hans høyre øye: hans arm skal visne helt bort, og hans høyre øye skal bli helt formørket.
32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
5De svarte kongen: Mannen som gjorde ende på oss og som planla å utrydde oss, slik at vi ikke kunne finne sted noe steds i Israels grenser,
10Til folket fra øst, med ammonittene, og jeg vil gi dem til eiendom, slik at ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.
10Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
8De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
2Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og tal profetisk mot dem;
8Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.
1Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?
2Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
3Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David viser ære til din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, ødelegge og spionere på landet at hans tjenere har kommet til deg?
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
24Israel slo ham med sverdets egg og inntok hans land fra Arnon til Jabbok, til og med til Ammons barns område, for Ammons grenselinje var sterk.
10Og hva meg angår, mine øyne skal ikke skåne, heller vil jeg ikke ha medlidenhet, men jeg vil gjengjelde deres gjerninger på deres hoder.
10Da sendte menigheten dit tolv tusen av de modigste mennene med beskjed om å gå og slå ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og barn.
22Bare under denne betingelsen vil mennene samtykke i å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann blant oss blir omskåret som de er.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for å gjøre ondt og ikke godt.
6Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn.
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen for dem, fordi de skar opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt territorium.
18Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet, ber jeg deg. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
15Men på denne betingelsen vil vi samtykke til dere: hvis dere blir som oss, at hver mann blant dere blir omskåret.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Se, jeg vil vende mitt ansikt mot dere til det onde, og for å utslette hele Juda.
2Israel avla et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig gir dette folket i våre hender, vil vi fullstendig ødelegge deres byer.