1 Samuelsbok 18:9
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.
Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.
Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.
From that day onward, Saul kept a close and suspicious eye on David.
Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
Og Saul fæstede Øie paa David fra den Dag og derefter.
And Saul eyed David from that day and forward.
Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
And Saul eyed David from that day forward.
Saul så skjevt på David fra denne dagen og videre.
Fra den dagen så Saul skjevt til David.
Og Saul så skjevt på David fra den dagen og fremover.
Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
And from that daye forth, Saul loked sowerly vpo Dauid.
Wherefore Saul had an eye on Dauid from that day forward.
Wherfore Saul had an eye on Dauid from that day forwarde.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul eyed David from that day and forward.
and Saul is eyeing David from that day and thenceforth.
And Saul eyed David from that day and forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
And from that day Saul was looking with envy on David.
Saul eyed David from that day and forward.
So Saul was keeping an eye on David from that day onward.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket ham.
29Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
30Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
10Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset. David spilte som vanlig på harpen, og Saul hadde et spyd i hånden.
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til leder over tusen mann; og han dro ut og kom inn blant folket.
15Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
8Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort nederlag, og de flyktet fra ham.
9Og den onde ånden fra Herren var over Saul da han satt i sitt hus med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpen.
10Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
2Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
22Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
23Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
33Da kastet Saul en spyd mot ham for å slå ham i hjel. Så visste Jonatan sikkert at det var bestemt av hans far å drepe David.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
5Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
9Og det skjedde at da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte. Og alle disse tegnene inntraff den dagen.
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
9David forsto at Saul hemmelig planla ondskap mot ham, og han sa til Abjatar, presten: Ta med efod hit.
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
21Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.' Derfor sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to.'
22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
15Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
1Nå var det langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, og Sauls hus ble svakere og svakere.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
37Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
19Det ble fortalt til Saul: Se, David er i Naiot i Rama.
20Saul sendte bud for å ta David, og da de så en gruppe profeter som profeterte, med Samuel som ledet dem, kom Guds ånd over Sauls bud, og de begynte selv å profetere.
14Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd sendt fra Herren skremte ham.
22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.