1 Tessalonikerbrev 2:7
Men vi var milde blant dere, som en amme som varsomt pleier sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som varsomt pleier sine barn.
I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.
selv om vi kunne ha krevd autoritet som apostler for Kristus. Nei, vi var milde blant dere, som en mor som tar vare på sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en omsorgsfull mor som tar seg av sine barn.
Men vi var milde blant dere; som en amme som pleier sine egne barn,
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varmer sine barn.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
Vi var derimot milde mot dere, slik en omsorgsfull mor pleier sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
selv om vi kunne ha krevd anerkjennelse som Kristi apostler. Men vi ble milde blant dere, som en pleierske som varmer sine egne barn.
Although we could have asserted our authority as apostles of Christ, we were gentle among you, like a nursing mother caring for her own children.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort våre krav gjeldende. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som varsomt varmer sine egne barn.
men vi vare lemfældige iblandt eder. Som en Amme pleier sine Børn,
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var myke blant dere, som når en amme pleier sine egne barn.
But we were gentle among you, just as a nurse cherishes her children:
Men vi var milde blant dere, som når en ammende mor pleier sine egne barn.
Men vi ble milde blant dere, som når en ammende mor tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en kvinne som tar seg av sine små barn:
but we were tender amonge you even as a norsse cheressheth her children
but we were tender amonge you. Like as a norsse cherisheth hir children,
But we were gentle among you, euen as a nource cherisheth her children.
When we myght haue ben in auctoritie, as the Apostles of Christe, but we were tender among you, euen as a nource cherissheth her chyldren,
¶ But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
But we were gentle among of you, as when a nurse cherishes her own children.
But we became gentle in your midst, as a nurse may cherish her own children,
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle among you, like a woman caring for her little ones:
But we were gentle among you, like a nursing mother cherishes her own children.
although we could have imposed our weight as apostles of Christ; instead we became little children among you. Like a nursing mother caring for her own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så ivrige var vi etter dere at vi var villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt oss kjære.
9Dere husker jo, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag for ikke å være til besvær for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
11Som dere vet, formanet, oppmuntret og påla vi hver av dere, slik en far gjør med sine barn,
1For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
2Selv om vi hadde lidd før og blitt behandlet skammelig, som dere vet, i Filippi, våget vi i vår Gud å forkynne evangeliet for dere med stor frimodighet, midt i motstand.
3For vår formaning kom ikke fra noe bedrageri, urenhet eller list:
4men siden vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, han som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, heller ikke en tilslørt grådighet; Gud er vitne:
6Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært en byrde som Kristi apostler.
17Men vi, brødre, som var adskilt fra dere for en liten tid i det ytre, men ikke i hjertet, lengtet enda mer intensivt etter å se deres ansikt med stor lengsel.
2Som nyfødte barn, lengt etter den rene åndelige melk, for at dere kan vokse ved den.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2Jeg har gitt dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere kunne ikke tåle det før; og enda kan dere ikke.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning; slik dere vet hvordan vi oppførte oss blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, etter å ha mottatt ordet i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd.
7Dermed ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
2Ta imot oss; vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt for noen, vi har ikke bedratt noen.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, for å dø og leve med dere.
7For dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel; for vi levde ikke udisiplinert blant dere.
8Vi spiste heller ikke brød fra noen uten betaling, men arbeidet med slit og strev natt og dag, for at vi ikke skulle være til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et forbilde å følge.
6Men nå, da Timoteus kom tilbake fra dere til oss og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har godt minne om oss og lengter etter å se oss, akkurat som vi også ønsker det samme om dere,
7derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
1Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som er ydmyk blant dere når jeg er tilstede, men frimodig når jeg er borte.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter har fått hvile ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er riktig,
14Nå oppfordrer vi dere, brødre, advar de uordentlige, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige med alle.
8Til slutt, vær alle av ett sinn, vis medfølelse for hverandre, elsk hverandre som brødre, vær barmhjertige, vær høflige.
13Derfor ble vi trøstet over deres trøst: og utover det var vi enda mer glade over Titus' glede, siden hans ånd ble styrket av dere alle.
15Og hans indre hengivenhet er enda større overfor dere, når han husker hvordan dere alle var lydige, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
1Da vi ikke lenger klarte å holde ut, besluttet vi at det var best å bli igjen alene i Aten.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro.
17For vi er ikke som mange, som forfalsker Guds ord. Nei, vi taler oppriktig som fra Gud, i Guds nærvær taler vi i Kristus.
19Igjen, tror dere at vi forsvarer oss selv for dere? Vi taler for Gud i Kristus, men alt vi gjør, kjære elskede, er for å oppbygge dere.
4De bønnfalt oss inntrengende om å motta gaven og dele fellesskapet i omsorgen for de hellige.
5Og det de gjorde, var ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
3Og jeg var hos dere i svakhet, og i frykt, og i mye skjelving.
16Nå må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som elsket oss og ga oss evig trøst og et godt håp gjennom nåde,
1Vi som er sterke bør bære de svakes skrøpeligheter og ikke bare tenke på oss selv.
4Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv blir trøstet med fra Gud.
12For dette er vår stolthet, samvittighetens vitnesbyrd, at vi har vandret i denne verden med enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, og særlig overfor dere.
11For se, denne samme bedrøvelse etter Guds vilje, hvor mye iver det vekket i dere, ja, hvilken renselse av dere selv, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken rettferdighet! I alt har dere vist dere å være uskyldige i denne saken.
14Jeg skriver ikke disse tingene for å skamme dere, men som mine elskede barn advarer jeg dere.
15For om dere har ti tusen lærere i Kristus, så har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg blitt far til dere gjennom evangeliet.
7Og til gudsfrykten broderkjærlighet; og til broderkjærligheten kjærlighet.
4For ut av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg har rikelig til dere.
2Dere er vårt brev skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
19Mine små barn, som jeg igjen har fødselssmerter for, inntil Kristus er dannet i dere,
2å ikke tale ondt om noen, å ikke krangle, men være vennlige og vise all ydmykhet overfor alle mennesker.