2 Korinterbrev 8:5
Og det de gjorde, var ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
Og det de gjorde, var ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og dette gjorde de, ikke slik som vi hadde håpet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss etter Guds vilje.
Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga seg først til Herren og deretter til oss, i tråd med Guds vilje.
Og dette gjorde de, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss i henhold til Guds vilje.
Og de gjorde ikke bare det vi håpet på, men de ga seg selv først til Herren og så til oss, etter Guds vilje.
Og de gjorde dette, ikke som vi håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og slik handlet de – ikke slik vi hadde forventet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren og deretter til oss etter Guds vilje.
And they exceeded our expectations: they gave themselves first to the Lord and then to us in keeping with God's will.
Og de ga, ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
Og (de gjorde) ikke alene, hvad vi haabede, men de hengave sig selv først til Herren, og (dernæst) til os, formedelst Guds Villie;
And this they did, not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
Og de gjorde dette, ikke som vi håpet, men de gav seg først til Herren, og til oss ved Guds vilje.
And this they did, not as we expected, but they first gave themselves to the Lord, and then to us by the will of God.
Dette var ikke som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og dette, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
Og mer enn vi hadde håpet, ga de først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
and{G2532} [this], not{G3756} as{G2531} we had hoped,{G1679} but{G235} first{G4412} they gave{G1325} their own selves{G1438} to the Lord,{G2962} and{G2532} to us{G2254} through{G1223} the will{G2307} of God.{G2316}
And{G2532} this they did, not{G3756} as{G2531} we hoped{G1679}{(G5656)}, but{G235} first{G4412} gave{G1325}{(G5656)} their own selves{G1438} to the Lord{G2962}, and{G2532} unto us{G2254} by{G1223} the will{G2307} of God{G2316}.
And this they did not as we loked for: but gave their awne selves fyrst to the LORde and after vnto vs by the will of God:
And not as we loked for, but gaue ouer them selues first to the LODRE, and afterwarde vnto vs by ye wyl of God,
And this they did, not as we looked for: but gaue their owne selues, first to the Lorde, and after vnto vs by the will of God,
And this they dyd not as we loked for: but gaue their owne selues first to the Lorde, and after vnto vs by the wyll of God.
And [this they did], not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
This was not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
and not according as we expected, but themselves they did give first to the Lord, and to us, through the will of God,
and `this', not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
and [this], not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
And going even farther than our hope, they first gave themselves to the Lord and to us after the purpose of God.
This was not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
And they did this not just as we had hoped, but they gave themselves first to the Lord and to us by the will of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Videre, brødre, vil vi informere dere om Guds nåde som er gitt til menighetene i Makedonia;
2 Hvordan de, til tross for store prøvelser og trengsler, hadde en overflod av glede, og deres dype fattigdom resulterte i rikdom av deres gavmildhet.
3 For jeg kan bevitne at de ga så mye de kunne, ja, til og med mer enn det, av egen vilje;
4 De bønnfalt oss inntrengende om å motta gaven og dele fellesskapet i omsorgen for de hellige.
6 Så vi oppfordret Titus til at, slik han hadde begynt, også skulle fullføre denne nåde hos dere.
7 Slik dere er rike på alt, tro, tale, kunnskap, iver, og kjærlighet til oss, se til at dere også er overflødige i denne nåde.
8 Jeg sier dette ikke som en befaling, men for å prøve oppriktigheten av deres kjærlighet ved andres ivrighet.
8 Så ivrige var vi etter dere at vi var villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt oss kjære.
9 Dere husker jo, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag for ikke å være til besvær for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
19 Og ikke bare det, men som også ble valgt av menighetene til å reise med oss i denne nåde, som vi forvalter til ære for den samme Herren, og for å vise deres beredvillighet:
20 For å unngå at noen skal klandre oss for denne rikelige gaven vi forvalter:
21 Vi sikter mot ærlighet, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
22 Og vi har sendt med dem vår bror, som vi ofte har sett være ivrig i mange ting, men nå enda mer ivrig, på grunn av den store tilliten jeg har til dere.
16 Men takk til Gud, som har lagt den samme ivrige omsorg i Titus hjerte for dere.
17 For han aksepterte oppfordringen, men ivrigere av egen vilje dro han til dere.
4 men siden vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, han som prøver våre hjerter.
5 For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, heller ikke en tilslørt grådighet; Gud er vitne:
6 Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært en byrde som Kristi apostler.
5 Derfor anså jeg det som nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere, og ordne deres gaver på forhånd, slik som det tidligere ble kunngjort, for at det kan være klart som en generøs gave, og ikke noe gitt av grådighet.
8 For fra dere har Herrens ord nådd ikke bare Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent; slik at vi ikke trenger å si noe mer.
9 For de selv forteller om hvordan vi kom til dere og hvordan dere vendte dere bort fra avgudene til Gud for å tjene den levende og sanne Gud,
8 Vi spiste heller ikke brød fra noen uten betaling, men arbeidet med slit og strev natt og dag, for at vi ikke skulle være til byrde for noen av dere.
9 Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et forbilde å følge.
5 For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning; slik dere vet hvordan vi oppførte oss blant dere for deres skyld.
6 Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, etter å ha mottatt ordet i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd.
11 Dere, som hjelper til gjennom deres bønner for oss, slik at mange kan gi takk for den nåde vi har fått gjennom mange menneskers bønner.
12 For dette er vår stolthet, samvittighetens vitnesbyrd, at vi har vandret i denne verden med enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, og særlig overfor dere.
8 Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
13 Gjennom erfaringen med denne tjenesten, vil de ære Gud for deres lydighet mot Kristi evangelium og for deres rause deling med dem og alle andre.
24 Ikke fordi vi har makt over deres tro, men vi er medhjelpere til deres glede, for ved tro står dere faste.
1 For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
15 Og med denne tilliten ønsket jeg tidligere å komme til dere, slik at dere kunne få en andre glede;
12 For hvis det er et villig sinn, er det akseptabelt i henhold til det en person har, ikke hva han ikke har.
11 Derfor ber vi alltid for dere, at vår Gud må anse dere som verdige til dette kallet, og oppfylle all god vilje av sin godhet og troens gjerning med kraft.
12 Slik at vår Herre Jesu Kristi navn må bli forherliget i dere, og dere i ham, ved vår Guds og Herren Jesu Kristi nåde.
1 Videre, brødre, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus, at slik som dere har mottatt undervisning fra oss om hvordan dere skal leve for å behage Gud, skal dere også vokse mer og mer i dette.
5 For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre; og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
24 Vis derfor dem, og foran menighetene, beviset på deres kjærlighet og vår ros overfor dere.
4 Og vi har tillit til Herren når det gjelder dere, at dere både gjør og vil fortsette å gjøre det vi ber dere om.
5 Må Herren lede hjertene deres inn i Guds kjærlighet, og i tålmodig venting på Kristus.
6 Men nå, da Timoteus kom tilbake fra dere til oss og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har godt minne om oss og lengter etter å se oss, akkurat som vi også ønsker det samme om dere,
7 derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
3 Vi minnes stadig deres trofaste arbeid, kjærlighetens innsats og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for Guds og vår Fars åsyn.
14 Men uten ditt samtykke vil jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skal komme av tvang, men av fri vilje.
7 For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
9 For hvilken takk kan vi gi til Gud for dere, for all den glede vi føler for deres skyld foran vår Gud?
15 Vi roser oss ikke av noe vi ikke har utrettet, det vil si av andres arbeid. Vi har et håp om at, når deres tro vokser, skal vi bli gitt rom blant dere etter vår målestokk, i rikelig mål.
12 Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av ytre ting, og ikke av hjertet.
16 Nå må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som elsket oss og ga oss evig trøst og et godt håp gjennom nåde,