Apostlenes gjerninger 26:6
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.
Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:
Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:
Og nå står jeg tiltalt på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til våre fedre,
Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand here on trial because of the hope in the promise God made to our ancestors.
Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.
Og nu staaer jeg og dømmes for Haabet til den Forjættelse, som er given af Gud til Fædrene,
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand and am judged for the hope of the promise made by God to our fathers:
Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,
Og nå står jeg her for håpet om det løfte Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stond and am iudged for the hope of the promes made of God vnto oure fathers:
And now stonde I, and am iudged because of the hope of the promes, that was made of God vnto oure fathers,
And now I stand and am accused for the hope of the promes made of God vnto our fathers.
And nowe I stande and am iudged, for the hope of the promise made of God vnto our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
and now for the hope of the promise made to the fathers by God, I have stood judged,
And now I stand `here' to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I stand [here] to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I am here to be judged because of the hope given by God's word to our fathers;
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
And now I stand here on trial because of my hope in the promise made by God to our ancestors,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det løftet vårt tolv stammer har håpet å oppnå ved stadig å tjene Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
8Hvorfor skulle det regnes som utrolig blant dere at Gud vekker opp de døde?
19Men da jødene motsatte seg det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.
20Derfor har jeg kalt dere hit for å se dere og snakke med dere, fordi jeg er bundet med denne lenken for Israels håp.
19De burde egentlig være her foran deg og legge frem anklager dersom de hadde noe imot meg.
20Ellers, la de som er til stede her si hva ondt de har funnet hos meg mens jeg sto foran rådet,
21bortsett fra om det er for dette ene utsagnet da jeg stod blant dem og ropte: 'Angående de dødes oppstandelse blir jeg dømt av dere i dag.'
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å tale for deg selv. Paulus rakte da hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
4Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
5De som har kjent meg fra begynnelsen, kan vitne om at jeg har levd som fariseer etter den strengeste sekt av vår religion.
10Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.
11Hvis jeg har gjort noe galt eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe om det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
6Men da Paulus skjønte at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er på grunn av håpet og de dødes oppstandelse jeg står til rette.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at jeg på den måten de kaller vranglære, slik tilber jeg mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
15Og jeg har håp til Gud, som også de selv deler, om at det skal være en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.
19Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
21For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
22Men ved Guds hjelp står jeg fortsatt i dag og vitner både for små og store, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
26Men jeg har ingenting sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.
16Men reis deg og stå oppreist, for jeg har vist meg for deg av denne grunn, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både de ting du har sett, og de ting jeg vil vise deg.
17Jeg skal redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
26For kongen vet om disse tingene, for ham taler jeg fritt; for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er ukjent for ham, for dette ble ikke gjort i hemmelighet.
27Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du gjør det.
2i håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, lovte før verdens begynnelse;
17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
13Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir liv til alle ting, og for Kristus Jesus, han som avla en god bekjennelse for Pontius Pilatus,
29Og Paulus sa: Jeg ber Gud om at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg er, unntatt disse lenkene.
30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
10Da landshøvdingen ga tegn til Paulus at han kunne snakke, svarte Paulus: «Siden jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, svarer jeg med glede til mitt forsvar.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
24For vi er frelst i håpet, men et håp som man kan se, er ikke noe håp. For hvem håper på det han ser?
1Paulus, en apostel av Jesus Kristus etter befaling fra Gud vår Frelser og Herren Jesus Kristus, vårt håp,
13Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp, ved Den Hellige Ånds kraft.
23For i natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og som jeg tjener, ved min side.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overgav og fornektet framfor Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
32Vi forkynner nå for dere det glade budskapet om det løfte som ble gitt til fedrene,
12Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
22Og nå, se, jeg går, tvunget av ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
1Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
29Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.
8Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.
25Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.