Apostlenes gjerninger 27:12
Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.
Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Since the harbor was unsuitable to spend the winter in, the majority decided that we should set sail, hoping to reach Phoenix, a harbor in Crete, facing southwest and northwest, to winter there.
Fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var de fleste enige om å seile videre derfra, om mulig til Phoenix, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og der Havnen ikke var beqvem til Vinterleie, besluttede de Fleste at fare bort ogsaa derfra, om de muligen kunde naae hen til Phoenix for at overvintre der, hvilken er en Havn paa Creta, som vender mod Sydvest og Nordvest.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, and there to winter; which is an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
And because the harbor was not suitable to winter in, the majority advised to sail from there also, if by any means they might reach Phoenix, to winter there; which is a harbor of Crete, facing southwest and northwest.
Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
Og fordi havnen var uegnet til å overvintre i, besluttet de fleste å seile videre, i håp om å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised {G1012} to put to sea from thence, if by any means they could reach {G1519} Phoenix, and winter [there; which is] a haven of Crete, looking {G2596} north-east and {G2596} south-east.
And because the haven was not comodius to wynter in many toke counsell to departe thence yf by eny meanes they myght attayne to Phenices and there to wynter which is an haven of Candy and servith to the southwest and northwest wynde.
And for somoch as the haue was not comodious to wynter in, the more parte off them toke councell to departe thece, yf by eny meanes they might come to Phenices to wynter there, which is an hauen of Candy, towarde the Southwest and Northwest wynde.
And because the hauen was not commodious to winter in, many tooke counsell to depart thence, if by any meanes they might attaine to Phenice, there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth toward the Southwest and by West, and Northwest and by West.
And because the hauen was not commodious to wynter in, many toke counsell to depart thence, yf by any meanes they myght attayne to Phenice, & there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth towarde the southwest and northwest wynde.
¶ And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, [and there] to winter; [which is] an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Because the haven was not suitable to winter in, the majority advised going to sea from there, if by any means they could reach Phoenix, and winter there, which is a port of Crete, looking northeast and southeast.
and the haven being incommodious to winter in, the more part gave counsel to sail thence also, if by any means they might be able, having attained to Phenice, `there' to winter, `which is' a haven of Crete, looking to the south-west and north-west,
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter `there; which is' a haven of Crete, looking northeast and south-east.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter [there; which is] a haven of Crete, looking north-east and south-east.
And as the harbour was not a good one in which to be for the winter, the greater number of them were for going out to sea, in order, if possible, to put in for the winter at Phoenix, a harbour of Crete, looking to the north-east and south-east.
Because the haven was not suitable to winter in, the majority advised going to sea from there, if by any means they could reach Phoenix, and winter there, which is a port of Crete, looking northeast and southeast.
Because the harbor was not suitable to spend the winter in, the majority decided to put out to sea from there. They hoped that somehow they could reach Phoenix, a harbor of Crete facing southwest and northwest, and spend the winter there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.
15Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
16Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
19Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
20Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.
21Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med tanke på å seile langs kystene av Asia; Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Neste dag kom vi til Sidon. Julius behandlet Paulus med vennlighet og ga ham tillatelse til å gå til sine venner for å hente styrke.
4Da vi deretter seilte videre, dro vi sør for Kypros, fordi vinden var imot.
5Da vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lycia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.
8Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
9Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: Menn, jeg ser at denne reisen vil innebære skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.
11Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus hadde sagt.
24Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
26Men vi må bli kastet på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
30Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
31Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
40Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.
41De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
42Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.
43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
44De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
1Da det skjedde at etter vi hadde forlatt dem og lagt ut på reisen, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord og satte seil.
3Da vi hadde fått øye på Kypros, lot vi den ligge på venstre side, og seilte til Syria og landet i Tyros, for der skulle skipet losse sin last.
10De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde i et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, med navnet Castor og Pollux.
12Vi la til i Syrakus hvor vi ble i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Rhegium. En dag senere blåste det en sønnavind, og vi kom til Puteoli neste dag.
14Der fant vi noen brødre som ba oss bli hos dem i syv dager. Så dro vi videre til Roma.
1Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
15Fra der seilte vi videre, og neste dag nådde vi Chios. Dagen etter kom vi til Samos og gjorde et opphold i Trogyllium, og neste dag kom vi til Milet.
16Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for å spare tid i Asia, siden han hastet om mulig å være i Jerusalem til pinse.
6Da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
11Derfor seilte vi fra Troas med kurs rett mot Samothrake, og dagen etter til Neapolis.