Apostlenes gjerninger 27:22

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da følte alle seg oppmuntret og tok også noe å spise.
  • Apg 27:25 : 25 Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
  • Apg 27:31 : 31 Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere om å spise litt mat; dette er nødvendig for ernæringen deres. Ikke en eneste av dere skal miste et hårstrå fra hodet.
  • Apg 27:44 : 44 De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv blir trøstet med fra Gud. 5 For slik som Kristi lidelser flommer over oss, flommer også vår trøst over ved Kristus. 6 Om vi er i nød, er det til trøst og frelse for dere, som er virksomt i utholdenhet av de samme lidelsene som vi også lider: eller om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke i fortvilelse; 9 Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
  • Job 2:4 : 4 Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Job 22:29-30 : 29 Når menn blir nedkastet, skal du si: Det er oppreisning; og han skal redde den ydmyke personen. 30 Han skal utfri de uskyldiges øy; og det blir utfriet ved renheten i dine hender.
  • Sal 112:7 : 7 Han skal ikke frykte dårlige nyheter; hans hjerte står fast, stoler på Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min. 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6 Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7 Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.

    8 Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.

    9 Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.

    10 Han sa til dem: Menn, jeg ser at denne reisen vil innebære skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.

    11 Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus hadde sagt.

    12 Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13 Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.

    14 Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.

    15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.

    16 Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.

    17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18 Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.

    19 Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.

    20 Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.

    21 Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.

  • 82%

    23 For i natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og som jeg tjener, ved min side.

    24 Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.

    25 Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.

    26 Men vi må bli kastet på en viss øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 78%

    29 I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.

    30 Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.

    31 Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.

    32 Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.

  • 74%

    36 Da følte alle seg oppmuntret og tok også noe å spise.

    37 Det var to hundre og syttiseks personer om bord på skipet.

    38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39 Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.

    40 Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.

    41 De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.

    42 Soldatene hadde planlagt å drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og unnslippe.

    43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.

    44 De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.

  • 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.

  • 71%

    11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 34 Derfor ber jeg dere om å spise litt mat; dette er nødvendig for ernæringen deres. Ikke en eneste av dere skal miste et hårstrå fra hodet.

  • 12 Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.

  • 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.

  • 28 Men Paulus ropte med høy stemme: Gjør deg selv ingen skade, vi er alle her.

  • 10 Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke bekymret; for hans liv er i ham."

  • 50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

  • 38 sørgende mest over ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.

  • 26 menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.

  • 66%

    37 Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38 Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

  • 24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.

  • 28 og i ingenting skremt av deres motstandere, hvilket er for dem et tydelig tegn på fortapelse, men for dere frelse, og det av Gud.