Markus 6:50

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 14:27 : 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
  • Luk 24:38-41 : 38 Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres? 39 Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. 40 Og når han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter. 41 Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
  • Joh 6:19-20 : 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde. 20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
  • Joh 20:19-20 : 19 Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere. 20 Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade, fordi de så Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.

    26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.

    28Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom. Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.

    31Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.

    33Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 89%

    17gikk ombord i en båt og satte kursen mot Kapernaum over sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

    21Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.

  • 86%

    47Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.

    48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

  • 51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • 80%

    36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres?

    39Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.

    40Og når han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

  • 80%

    37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»

  • 79%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.

    7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.

  • 79%

    26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

    27Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!

  • 77%

    22En dag steg han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.

  • 76%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

  • 54Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen.

  • 74%

    9Og mens de gikk for å fortelle hans disipler, se, møtte Jesus dem og sa: Vær hilset. Da kom de, grep om hans føtter og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde; gå og forkynn mine brødre at de skal dra til Galilea, der skal de se meg.

  • 24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.

  • 9For han var forferdet, og det var også alle som var med ham, over fangsten av fisk de hadde fått.

  • 20Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade, fordi de så Herren.

  • 72%

    6Men han sa til dem: Ikke vær redde. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er stått opp, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til hans disipler og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.

  • 26Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto blant dem og sa: Fred være med dere!

  • 1La ikke hjertet deres bli urolig. Dere tror på Gud, tro også på meg.

  • 35Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»