Apostlenes gjerninger 5:13
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.
12Og gjennom apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket, og de var alle sammen i Salomos søylegang.
14Og flere troende ble lagt til Herren, en stor mengde både av menn og kvinner.
15Så mye at de brakte de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, forat i det minste Peters skygge kunne falle på noen av dem når han gikk forbi.
16Også en stor mengde kom fra byene rundt Jerusalem, og brakte med seg syke og dem som var plaget av urene ånder; og alle ble helbredet.
42De holdt fast ved apostlenes lære og fellesskapet, i brødsbrytelsen og bønnene.
43Det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
44Alle som trodde holdt sammen og hadde alt felles.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådeord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble delt: noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og visste at de var ulærde og vanlige menn, undret de seg, og de skjønte at de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som hadde blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15Men da de hadde bedt dem gå ut fra rådet, rådslå de med hverandre,
16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem, slik at de ikke lenger snakker til noen i dette navnet.»
10De kjente ham igjen som den mannen som hadde sittet ved Den vakre porten i tempelet for å be om almisser, og de ble fylte med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
11Mens den lamme mannen, som hadde blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, stimlet alle folk sammen rundt dem i Salomos søylegang, forundret.
21Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
31Da de hadde bedt, skalv stedet de var samlet på, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og talte Guds ord med frimodighet.
32Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
33Apostlene vitnet med stor kraft om Herrens Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
6Og folket gav enstemmig akt på det Filip sa, mens de hørte og så de miraklene han gjorde.
7Og Guds ord spredte seg; og antallet på disiplene økte sterkt i Jerusalem, og en stor mengde av prestene ble lydige mot troen.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
18Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
46Hver dag holdt de seg med ett sinn i templet og brøt brød fra hus til hus. De spiste med glede og oppriktig hjerte,
47og lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la til menigheten hver dag dem som lot seg frelse.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
10Til ham vendte alle seg, fra de minste til de største, og sa: Denne mannen er Guds store kraft.
11Og de aktet på ham, fordi han lenge hadde forhekset dem med magi.
4Likevel, mange av dem som hørte ordet, kom til tro, og tallet på mennene var omkring fem tusen.
31Så hadde menigheten over hele Judea, Galilea og Samaria fred og vokste i styrke, og de levde i Herrens frykt og Den Hellige Ånds styrke og ble tallrike.
14Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
21Derfor må en av de menn som har fulgt oss hele tiden Herren Jesus gikk ut og inn blant oss,
15I de dager sto Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue personer til stede) og sa.
17Dette ble kjent blant alle jødene og grekerne som bodde i Efesos, og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble forherliget.
44Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
40Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og blant de gudfryktige grekerne var det en stor mengde, samt mange av de ledende kvinnene.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall trodde og vendte seg til Herren.
12Alle ble forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
26Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
15Men ryktet om ham spredte seg enda mer, og store folkemengder samlet seg for å høre og bli helbredet av ham for sine plager.
24For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og av tro, og mye folk ble lagt til Herren.
31Så folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vansirede bli helbredet, de lamme gå og de blinde se. Og de priste Israels Gud.
20Slik vokste Guds ord i kraft og bredte seg.
26Alle ble forundret, priste Gud og ble fylt med frykt, og sa: Vi har sett underlige ting i dag.