Apostlenes gjerninger 8:2
Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stefanus til graven og holdt stor klage over ham.
Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Og fromme menn bar Stefanus til hans grav, og gjorde stor klage over ham.
Men troende menn bar Stefanus til graven, og de laget stor klage og sorg over ham.
Og fromme menn bar Stephen til gravlegging, og de sørget sterkt over ham.
Gudfryktige menn bar bort Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Og noen fromme menn begravde Stefanus, og holdt en stor klage over ham.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stephanus til hans gravsted og sørget bittert over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Fromme menn gravla Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Devout men buried Stephen and mourned deeply for him.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Men gudfrygtige Mænd udbare Stephanus og holdt stor Klage over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Fromme menn begravde Stephen og sørget dypt over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar bort Stefanus og sørget dypt over ham.
Og noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sørgehøytid over ham.
Gudfryktige menn la Stefans kropp i graven og sørget dypt over ham.
Then devout men dressed Steven aud made great lamentacion over him.
As for Steuen, men yt feared God dressed him, and made greate lamentacion ouer him.
Then certaine men fearing God, caried Steuen amongs them, to be buried, and made great lamentation for him.
And deuout men were carefull together touchyng Steuen, and made great lamentation ouer hym.
And devout men carried Stephen [to his burial], and made great lamentation over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
and devout men carried away Stephen, and made great lamentation over him;
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And God-fearing men put Stephen's body in its last resting-place, making great weeping over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
Some devout men buried Stephen and made loud lamentation over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Saul bifalt hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
6Og de unge mennene sto opp, svøpte inn ham, bar ham bort og begravet ham.
57Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.
58Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
59De steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, motta min ånd.
60Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Men da reiste noen seg fra synagogen, som kalles de frigjortes synagoge, og fra kyreneerne, og aleksandrinerne, og de fra Kilikia og Asia, og de begynte å diskutere med Stefanus.
10Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
3Saul derimot herjet menigheten ved å gå inn i hvert hus, og slepte menn og kvinner av sted og satte dem i fengsel.
4De som ble spredt, dro da rundt omkring og forkynte ordet.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
20og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
5Dette forslaget behaget hele mengden, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas og Nikolaus, som var en proselytt fra Antiokia.
6Disse førte de frem for apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene på dem.
19Og det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, trakk de ham ut av byen, i den tro at han var død.
10Straks falt hun om foran føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn og fant henne død, bar de henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
11Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.
39Peter reiste seg og dro med dem. Da han kom frem, førte de ham opp i salen, og alle enkene sto rundt ham gråtende og viste ham kapper og klær som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
5Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
12sto alle de tapre mennene opp, tok Sauls kropp og kroppene til sønnene hans, og brakte dem til Jabesj. Der begravde de knoklene under eiken i Jabesj og fastet i syv dager.
2opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.
29Da disiplene hans fikk høre om det, kom de og tok liket hans og la det i en grav.
29Brødre, jeg kan uten omsvøp si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss til denne dag.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
4Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
1Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte denne veien, enten det var menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
19De som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto om Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia og forkynte ordet til ingen andre enn jødene.
37Det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i en sal ovenpå.
12sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, de tok Sauls kropp og sønnenes hans kropper fra muren i Bet-Sjan, kom tilbake til Jabesj og brente dem der.
27En stor mengde mennesker fulgte ham, også kvinner som sørget og klaget over ham.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
32De gravla Abner i Hebron. Og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
24For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og av tro, og mye folk ble lagt til Herren.
12Og de oppildnet folket, og de eldste, og de skriftlærde, og de kom over ham, grep ham og førte ham til rådet,
60og la den i sin nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk sin vei.
37De ble steinet, sagd i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, de var fattige, plaget, mishandlet,
35Da han nådde trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
29Når de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
50Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
37Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,
3Menigheten fulgte dem på vei, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og vakte stor glede blant alle brødrene.
33Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.
12Og hans disipler kom og tok opp kroppen hans og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
12Da han nærmet seg byporten, kom en død mann som ble båret ut, som var sin mors eneste sønn. Hun var enke, og en stor folkemengde fra byen var med henne.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle nasjoner under himmelen.