Apostlenes gjerninger 8:2

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 23:2 : 2 Sarah døde i Kirjat-Arba, som nå er Hebron i Kanaans land. Abraham kom for å sørge over Sarah og gråte over henne.
  • 1 Mos 50:10-11 : 10 Da de kom til treskeplassen ved Atad, som er på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og veldig sørgetid, og han sørget over sin far i syv dager. 11 Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
  • 4 Mos 20:29 : 29 Da hele forsamlingen så at Aron var død, sørget de over ham i tretti dager, hele Israels hus.
  • 5 Mos 34:8 : 8 Og Israels barn gråt over Moses i Moabs sletteland i tretti dager: så endte de dagene med gråt og sørg for Moses.
  • 1 Sam 28:3 : 3 Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde drevet bort dem som hadde åndemanere og spåmenn ut av landet.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
  • 2 Krøn 32:33 : 33 Hiskia sovnet inn med sine fedre, og de begravde ham i den fremste av gravene til Davids sønner. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død, og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 2 Krøn 35:25 : 25 Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
  • Jes 57:1-2 : 1 De rettferdige går bort, og ingen legger merke til det; de barmhjertige tas bort, uten at noen forstår at de rettferdige blir spart for kommende ondt. 2 Han skal gå inn til fred; de skal hvile i sine graver, hver enkelt som har vandret rettskaffent.
  • Jer 22:10 : 10 Ikke gråt for den døde, og ikke klag over ham, men gråt bittert over den som går bort: for han skal ikke komme tilbake mer eller se sitt hjemland.
  • Jer 22:18 : 18 Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
  • Luk 2:25 : 25 I Jerusalem var det en mann som het Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann, som ventet på Israels trøst, og den Hellige Ånd var over ham.
  • Joh 11:31-35 : 31 Da jødene, som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der. 32 Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd. 33 Da Jesus så henne gråte, og jødene gråte som kom med henne, sukket han dypt i sin ånd og var opprørt, 34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se. 35 Jesus gråt.
  • Apg 2:5 : 5 I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle nasjoner under himmelen.
  • Apg 10:2 : 2 Han var en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga mye almisser til folket og ba alltid til Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Og Saul bifalt hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.

  • 6Og de unge mennene sto opp, svøpte inn ham, bar ham bort og begravet ham.

  • 76%

    57Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.

    58Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.

    59De steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, motta min ånd.

    60Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 74%

    8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.

    9Men da reiste noen seg fra synagogen, som kalles de frigjortes synagoge, og fra kyreneerne, og aleksandrinerne, og de fra Kilikia og Asia, og de begynte å diskutere med Stefanus.

    10Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.

  • Apg 8:3-4
    2 vers
    73%

    3Saul derimot herjet menigheten ved å gå inn i hvert hus, og slepte menn og kvinner av sted og satte dem i fengsel.

    4De som ble spredt, dro da rundt omkring og forkynte ordet.

  • 72%

    19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;

    20og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.

  • Apg 6:5-6
    2 vers
    69%

    5Dette forslaget behaget hele mengden, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas og Nikolaus, som var en proselytt fra Antiokia.

    6Disse førte de frem for apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene på dem.

  • 19Og det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, trakk de ham ut av byen, i den tro at han var død.

  • 69%

    10Straks falt hun om foran føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn og fant henne død, bar de henne ut og begravde henne ved siden av mannen.

    11Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.

  • 39Peter reiste seg og dro med dem. Da han kom frem, førte de ham opp i salen, og alle enkene sto rundt ham gråtende og viste ham kapper og klær som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.

  • 5Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,

  • 30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!

  • 12sto alle de tapre mennene opp, tok Sauls kropp og kroppene til sønnene hans, og brakte dem til Jabesj. Der begravde de knoklene under eiken i Jabesj og fastet i syv dager.

  • 2opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.

  • 29Da disiplene hans fikk høre om det, kom de og tok liket hans og la det i en grav.

  • 29Brødre, jeg kan uten omsvøp si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss til denne dag.

  • 12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 4Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.

  • Apg 9:1-2
    2 vers
    66%

    1Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,

    2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte denne veien, enten det var menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.

  • 19De som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto om Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia og forkynte ordet til ingen andre enn jødene.

  • 37Det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i en sal ovenpå.

  • 12sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, de tok Sauls kropp og sønnenes hans kropper fra muren i Bet-Sjan, kom tilbake til Jabesj og brente dem der.

  • 27En stor mengde mennesker fulgte ham, også kvinner som sørget og klaget over ham.

  • 10Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.

  • 65%

    31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.

    32De gravla Abner i Hebron. Og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

  • 24For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og av tro, og mye folk ble lagt til Herren.

  • 12Og de oppildnet folket, og de eldste, og de skriftlærde, og de kom over ham, grep ham og førte ham til rådet,

  • 60og la den i sin nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk sin vei.

  • 37De ble steinet, sagd i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, de var fattige, plaget, mishandlet,

  • 35Da han nådde trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.

  • 29Når de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.

  • 50Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.

  • 37Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,

  • 3Menigheten fulgte dem på vei, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og vakte stor glede blant alle brødrene.

  • 33Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.

  • 12Og hans disipler kom og tok opp kroppen hans og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.

  • 12Da han nærmet seg byporten, kom en død mann som ble båret ut, som var sin mors eneste sønn. Hun var enke, og en stor folkemengde fra byen var med henne.

  • 5David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.

  • 5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle nasjoner under himmelen.