2 Mosebok 4:12
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
Gå derfor nå, så vil jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.
«Gå nå! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.»
Gå nå, jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Gå nå, og jeg vil være med deg, og lære deg hva du skal si.'
Gå derfor nå, og Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Gå derfor, og jeg vil være med deg når du skal tale og lære deg hva du skal si.
Gå nå, jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Gå nå, så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal tale."
«Gå nå,» sa Herren, «så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.»
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.»
Now go; I will help you speak and will teach you what to say.'
'Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.'
Saa gak nu, og jeg, jeg skal være med din Mund og lære dig, hvad du skal tale.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt say.
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Now therefore go, and I will be with your mouth, and teach you what you shall say.
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
Gå derfor nå, og jeg skal være med din munn, og lære deg hva du skal si.'
Så gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Så gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Now therefore go,{H3212} and I will be with thy mouth,{H6310} and teach{H3384} thee what thou shalt speak.{H1696}
Now therefore go{H3212}{(H8798)}, and I will be with thy mouth{H6310}, and teach{H3384}{(H8689)} thee what thou shalt say{H1696}{(H8762)}.
Go therfore and I wilbe with thy mouth and teach the what thou shalt saye.
Go now thy waye therfore, I wil be wt thy mouth, & teach the what thou shalt saye.
Therefore goe nowe, and I will be with thy mouth, and will teach thee what thou shalt say.
And nowe go, and I wyll be with thy mouth, and teache thee what thou shalt say.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt say.
Now therefore go, and I will be with your mouth, and teach you what you shall speak."
and now, go, and I -- I am with thy mouth, and have directed thee that which thou speakest;'
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt speak.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt speak.
So go now, and I will be with your mouth, teaching you what to say.
Now therefore go, and I will be with your mouth, and teach you what you shall speak."
So now go, and I will be with your mouth and will teach you what you must say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg vil være med din munn og hans munn, og jeg vil lære dere hva dere skal gjøre.
16 Han skal tale til folket for deg, og han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
17 Og du skal ta denne staven i hånden, den som du skal gjøre tegn med.
10 Moses sa til Herren: "Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og tung i tunge."
11 Og Herren sa til ham: "Hvem har gitt mennesket en munn, eller hvem gjør en person stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
13 Da sa han: "Å, Herre, jeg ber deg, send ditt budskap med den du vil sende."
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er et barn.
7 Men Herren sa til meg: Si ikke, 'jeg er et barn,' for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal tale alt jeg befaler deg.
8 Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
9 Da rakte Herren ut hånden og rørte ved munnen min. Og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
4 Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
10 Kom nå, så sender jeg deg til farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?
12 Da sa han: Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.
8 «Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og ikke i gåtefulle ord; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?»
8 Jeg vil lære deg og vise deg veien du skal gå; jeg vil gi deg råd med mitt øye.
8 Og jeg hørte Herrens røst, som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
16 Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
14 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
29 at Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Snakk til farao, kongen av Egypt, alt jeg befaler deg.
30 Moses sa for Herren: Se, jeg har uomskårne lepper, og hvordan skal farao høre på meg?
12 For Den hellige ånd skal lære dere hva dere bør si i det samme øyeblikk.
17 Så sier Herren, din Forløser, Israels Hellige; Jeg er Herren din Gud som lærer deg det som vil gagne deg, som leder deg på veien du skal gå.
1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han slipper Israels barn ut av sitt land.
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg under skyggen av min hånd, for at jeg kan plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
22 Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, og gå ut på sletten, og der skal jeg tale med deg.
12 Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
1 Og Herren talte til Moses og sa:
10 Herren talte til Moses og sa,
11 Gå inn og snakk til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
11 Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge denne folkets vei, og sa:
14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
6 Og han sa: «Hør nå mine ord: Om det finnes en profet blant dere, vil jeg, Herren, gi meg til kjenne for ham i et syn, og jeg vil tale til ham i en drøm.»
16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
19 Hør nå på meg, jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Stå fram for folket som deres representant for Gud og bring sakene deres til Gud.
2 Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.
22 Herren spurte: ‘Hvordan?’ Og han svarte: ‘Jeg skal gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter.’ Herren sa: ‘Du skal forlede ham og lykkes. Gå og gjør det.’
18 Jeg vil reise opp for dem en profet fra deres egne brødre, som deg, og vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
17 talte Herren til meg og sa,
14 Og nå, se, jeg vender tilbake til mitt folk; kom, og jeg vil gi deg råd om hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager."
16 Og Herren møtte Bileam, og la en ord i hans munn, og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du si.
14 Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn, 'Jeg er har sendt meg til dere.'
4 Herrens ord kom til meg og sa:
35 Herrens engel sa til Bileam, «Gå med mennene, men kun det ord jeg sier til deg, det skal du tale.» Så gikk Bileam med Balaks fyrster.
27 På den dagen skal munnen din bli åpnet for ham som har unnsluppet, og du skal tale og ikke være stum mer, og du skal være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.
23 Så kom Herrens ord til meg igjen og sa:
2 Da sa Herren til ham: "Hva er det du har i hånden?" Og han svarte: "En stav."
12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
1 Og Herren talte til Moses og sa,