1 Mosebok 31:49

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:29 : 29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.
  • 1 Sam 7:5-6 : 5 Og Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, og jeg skal be til Herren for dere. 6 Og de samlet seg i Mispa, og øste vann og helte det ut for Herren, og fastet den dagen, og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • 1 Kong 15:22 : 22 Kong Asa kalte sammen hele Juda, ingen var unntatt; de tok bort steinene og tømmeret fra Rama, som Baesa hadde bygget med, og kong Asa bygde med dem Geba i Benjamin og Mispa.
  • Hos 5:1 : 1 Hør dette, prester; lytt, Israels hus; gi akt, kongens hus; for dommen er rettet mot dere, fordi dere har vært en snare ved Mispa og et nett strukket ut over Tabor.
  • Dom 10:17 : 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.
  • Dom 11:11 : 11 Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    50Hvis du mishandler mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann som er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.

    51Og Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg;'

    52'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'

    53'Abrahams Gud og Nahors Gud, og deres fars Gud, dømme mellom oss.' Og Jakob sverget ved redselen for sin far Isak.

  • 78%

    47Laban kalte den Jegarsahaduta, men Jakob kalte den Gilead.

    48Og Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han den Gilead;

  • 75%

    42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.

    43Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'

    44Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'

  • 23Når det gjelder saken vi har snakket om, skal Herren være mellom deg og meg for alltid.

  • 28De sa: Vi så klart at Herren var med deg, så vi sa: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.

  • 15Se, jeg er med deg, og jeg vil vokte deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 5Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'

  • 27Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.

  • 19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»

  • 31Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.

  • 27men at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsofre, så ikke deres barn sier til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.

  • 12«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»

  • 37Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.

  • 68%

    2Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.

    3Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'

  • 68%

    20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, bevare meg på den veien jeg går, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

    21slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.

  • 67%

    12Og han sa: 'Løft nå ditt blikk og se, alle værerne som springer på flokken er stripede, flekkede og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.'

    13Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'

    14Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'

  • 10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.

  • 34Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.

  • 41Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.

  • 34Laban svarte: La det være som du sier.

  • 45Til din brors vrede har vendt seg bort fra deg, og han har glemt det du gjorde mot ham: da vil jeg sende bud etter deg for å hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?

  • 49Fortell meg nå, om dere vil vise vennlighet og sannhet mot min herre; og hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.

  • 9Jeg stiller meg som sikkerhet for ham; fra min hånd skal du kreve ham: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og setter ham foran deg, da skal jeg bære skylden for alltid.

  • 67%

    30Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?

    31Jakob svarte og sa til Laban: 'Det var fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.'

    32Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

  • 30Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.

  • 32For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.

  • 25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.

  • 13Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?

  • 34For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?

  • 14Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.

  • 9Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'