1 Mosebok 45:5
Nå, vær derfor ikke bedrøvet, og heller ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
Nå, vær derfor ikke bedrøvet, og heller ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
Men vær nå ikke bedrøvet og ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for Gud sendte meg i forveien for dere for å berge liv.
Men nå, vær ikke bedrøvet og bli ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for å berge liv har Gud sendt meg i forveien for dere.
Men nå: Vær ikke bedrøvet, og la det ikke vekke harme hos dere fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv.
'Vær nå ikke bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.'
Vær derfor ikke bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
Så vær ikke triste, og bli ikke sinte med dere selv for at dere solgte meg hit; for Gud sendte meg foran dere for å bevare livene deres.
Men ikke vær bekymret, og la det ikke plage dere at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
Men nå, vær ikke bedrøvet eller sinn på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.
Derfor skal dere ikke være bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg forut for dere for å redde liv.
Nå, vær derfor ikke bedrøvet, og heller ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
«Men nå, vær ikke bedrøvet, og la det ikke være bitterhet i deres øyne for at dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.»
Now, do not be distressed or angry with yourselves for selling me here, because God sent me ahead of you to preserve life.
Men nå, vær ikke bedrøvet og ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud har sendt meg foran dere for å berge liv.
Men bekymrer eder nu intet, og lader det ikke mishage for eders Øine, at I solgte mig hid; thi at (I skulle blive holdne) ved Live, haver Gud sendt mig (hid) for eder.
Now therefore be not grieved, nor angry with yourselves, that ye sold me hither: for God did send me before you to preserve life.
«Men nå må dere ikke være bedrøvet eller sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud sendte meg i forveien for å redde liv.»
Now do not be grieved, nor angry with yourselves, that you sold me here; for God sent me before you to preserve life.
Men nå, ikke vær bedrøvet eller sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud har sendt meg foran dere for å berge liv.
Men nå, vær ikke bedrøvet eller sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
Men nå må dere ikke sørge eller være sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
Vær nå ikke bekymret eller sinte på dere selv for at dere sendte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.
And now be not grieved, nor angry with yourselves, that ye sold me hither: for God did send me before you to preserve life.
Now therefore be not grieved, nor angry with yourselves, that ye sold me hither: for God did send me before you to preserve life.
And now be not greued therwith nether let it seme a cruel thinge in youre eyes that ye solde me hither. For God dyd send me before you to saue lyfe.
And now vexe not youre selues, & thinke not yt there is eny wrath, because ye solde me hither. For God sent me hither before you, for yor lyues sake.
Nowe therefore be not sad, neither grieued with your selues, that ye sold me hither: for God did send me before you for your preseruation.
Nowe therefore be not greeued herewith, neither let it seeme a cruel thing in your eyes, that ye solde me hyther: for God did sende me before you to preserue lyfe.
Now therefore be not grieved, nor angry with yourselves, that ye sold me hither: for God did send me before you to preserve life.
Now don't be grieved, nor angry with yourselves, that you sold me here, for God sent me before you to preserve life.
and now, be not grieved, nor let it be displeasing in your eyes that ye sold me hither, for to preserve life hath God sent me before you.
And now be not grieved, nor angry with yourselves, that ye sold me hither: for God did send me before you to preserve life.
And now be not grieved, nor angry with yourselves, that ye sold me hither: for God did send me before you to preserve life.
Now do not be troubled or angry with yourselves for sending me away, because God sent me before you to be the saviour of your lives.
Now don't be grieved, nor angry with yourselves, that you sold me here, for God sent me before you to preserve life.
Now, do not be upset and do not be angry with yourselves because you sold me here, for God sent me ahead of you to preserve life!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
4Og Josef sa til sine brødre: Kom nærmere meg, jeg ber dere. Og de kom nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
6For det har vært hungersnød i landet i to år, og ennå gjenstår det fem år uten pløying og høsting.
7Og Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest for dere på jorden og for å berge livene deres gjennom en stor redning.
8Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud; og han har gjort meg til en far for farao, herre over hele hans hus, og hersker over hele Egypt.
9Skynd dere og dra opp til faren min og si til ham: Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, drøy ikke.
10Du skal bo i landet Goshen, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker og buskap, og alt det du har.
11Der vil jeg forsørge deg, for det gjenstår ennå fem års hungersnød, slik at du, ditt hus og alt du har ikke må bli fattige.
15Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef nå vil hate oss og gjengjelde all den ondskapen vi gjorde mot ham.
16Så sendte de bud til Josef og sa: Din far befalte før han døde,
17Si til Josef: Jeg ber deg, tilgi brødrenes overtredelse og synd, for de gjorde deg ondt. Nå ber vi deg, tilgi brødrenes overtredelse, de som tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte til ham.
18Også hans brødre kom og kastet seg ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.
19Josef sa til dem: Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?
20Men det dere tenkte ondt mot meg, det tenkte Gud til det gode, for å gjøre som det nå har skjedd, å bevare mange mennesker i live.
21Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
17Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt kjøtt. Brødrene hans var enige.
28En gruppe midianittiske kjøpmenn kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker, og de førte Josef til Egypt.
17Og farao sa til Josef: Si til dine brødre, Gjør dette: Laste dyrene deres og dra av sted til Kanaans land;
5Israels sønner kom for å kjøpe korn blant dem som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
6Josef var herskeren over landet, og det var han som solgte korn til folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene mot jorden.
7Josef så brødrene sine og kjente dem igjen, men han oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
5Farao talte til Josef og sa: Din far og dine brødre er kommet til deg.
15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan tyde varsler?
9Og patriarkene ble misunnelige og solgte Josef til Egypt: men Gud var med ham,
14Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
23Han sa: Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene. Jeg hadde deres penger. Så brakte han Simeon ut til dem.
1Da kunne ikke Josef holde seg lenger foran alle som stod omkring ham, og han ropte: Få alle mennesker ut fra meg. Og ingen sto igjen hos ham, mens Josef gjorde seg kjent for sine brødre.
14Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
15Ved dette skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke få dra herfra, med mindre deres yngste bror kommer hit.
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og her har jeg ikke gjort noe som de skulle kaste meg i dette fangehullet for.»
20Og bry dere ikke om deres egne eiendeler, for det beste av hele Egypt er deres.
31Josef sa til brødrene sine og hele sin fars hus: "Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: 'Mine brødre og hele min fars hus, som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
4Og da de hadde forlatt byen, men ennå ikke var kommet langt, sa Josef til sin husholder: Reis deg, følg etter mennene. Og når du tar dem igjen, si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
24Så sendte han sine brødre av sted, og de dro: Og han sa til dem: Pass på at dere ikke krangler på veien.
36Midianittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, sjefen for livvakten.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for å få veien til Gosen vist, og så kom de til Gosen-landet.
18Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.